Røafossen (Oslo)
Røafossen er et vannfall i Lysakerelva, i en trang slukt like vest for bebyggelsen i Elvefaret på Røa. Med et samlet fall på 14,9 meter er den elvas høyeste.
Det har vært kverndrift i Røafossen siden slutten av 1700-tallet. J. C. Helgesen utvidet mølla betraktelig da han overtok stedet i 1880, og sørget for å få ryddet og sprengt dalsiden. Helgesen var en av Kristianias finanskonger.
Vannhjulet, som var minst 10 meter i diameter, var plassert nederst i anlegget. Det ga energi til tre store møllesteiner og flere mindre, samt til heiser som løftet det ferdige melet opp til den øverste delen av konstruksjonen.
Fra toppen av hjulhuset var det 5 meter opp til kornmottaket, og 15 meter opp til lasteplanet for mel. Mølla strakk seg mange etasjer oppover dalsiden.
Det var bygget en tre meter høy demning på toppen av fossen. Slik fikk man både større fallhøyde og et vannmagasin som kunne gi jevn vanntilførsel til mølla gjennom året. Vannspeilet strakte seg 180 meter bak demningen.
Dessverre ble det omfangsrike byggverket totalskadd i brann allerede i 1888. Kornstøv var og er et brannfarlig element i enhver mølle. Ettersom vannturbinene overtok for vannhjulene, ble ikke mølla bygd opp igjen. Vannturbinene utnyttet vannstrømmen på en mer effektiv måte enn vannhjulene. De kunne bygges mindre og kunne rotere raskere.
I dag står en et fire meter høyt damkar ved toppen av fossen på Oslosiden igjen, sammen med en fem meter høy murt steinsøyle som støttet taket over vannhjulet.
Saga som sto ved fossen, brant ned så tidlig som i 1764. Samtidig gikk saghytta, materiallageret og tømmeret tapt. Det økonomiske tapet var på nær 1 000 riksdaler.
Kilder
- Lysakervassdragets venner: http://www.lvv.no/Fossum%20til%20Jar.pdf Fra Fossum til Jar]
- Bærumhistorie.no: Røa mølle