Rasmus Hjort

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Rasmus Hjort (også kjent som Erasmus Cervinus, født ca. 1525, død 17. april 1604) var rektor ved Oslo katedralskole fra 1557/1558 til 1562. Han var gift med Gidse Frantsdatter Berg, og dermed svigersønn av superintendent Frants Berg og Karine Lauridsdatter. De hadde sønnene Christoffer, Jacob, Anders, Morten og Evert Rasmussøn Hjort og datteren Anne. Jacob Hjorts svigersønn var sognepresten Samuel Povelsen Trane (se Thrane) og Anne Rasmusdatter Hjort ble gift med poeten Hallvard Gunnarsson. Gjennom kona var Rasmus svoger til Jens Nilssøn, som etterfulgte ham som rektor og senere ble biskop. Rasmus Hjort regnes med blant Oslohumanistene, en krets han hørte inn i både gjennom sitt intellektuelle virke og gjennom familiebånd til kretsens midtpunkt, Frants Berg.

Ingenting er kjent om hans tidlige liv, verken om familien eller hvor han kom fra. Første gang han nevnes er han hører, det vil si lærer, ved Katedralskolen i Oslo. Her må han ha tiltrådt en gang tidlig i 1550-åra. Blant elevene han hadde i denne tida var Hallvard Gunnarsson og Jens Nilssøn.

I 1562 fikk Rasmus Hjort tildelt Tønsberg prosti i len. Dette ga betydelige inntekter, i tillegg til at han fikk en geistlig stilling. Det var i kraft av denne stillingen han deltok ved kongehyllingen av Christian IV i 1591. Han ble som en del av posisjonen som lensherre også sokneprest ved Laurentiuskirken i Tønsberg.

Kun et av hans skrifter er bevart, et trøstebrev på latin til Jens Nilssøn da denne mistet sin første kone. Jens Nilsson tilegnet diktet Elegidion, et sørgedikt ved datteren Catharinas død, til ham i 1581. Senere, i 1599, tilegnet Hallvard Gunnarsson det teologiske verket Capita doctrinæ christianæ præcipua til Rasmus Hjort. Se Hjort (slekt).

Det er noe usikkert hvor Rasmus Hjort egentlig sto teologisk. Han var tett knytta til to lutherske superintendenter, men de tre sønnene Christoffer, Jacob og Evert ble alle stilt for retten i 1613 for å ha katolske tilbøyeligheter. Evert ble frikjent, men de andre to ble landsforvist under trussel om dødsstraff. Også Anders og Morten hadde blitt katolikker, og var begge munker i utlandet. Det er uklart hvordan de ble påvirket til å bli katolikker, men det ser mest ut som om de fikk dette utenfra, og ikke gjennom foreldrene.

Kilder