Rektor Steens gate 11 (Stavanger)
| Rektor Steens gate 11 | |
|---|---|
| |
| Rektor Steens gate 11, august 1989, Foto: Stavanger byarkiv | |
| Sted: | Våland |
| Fylke: | Rogaland |
| Kommune: | Stavanger |
| Gnr.: | 56 |
| Bnr: | 1513 |
| Type: | boligeiendom |
| Adresse: | Rektor Steens gate 11 |
| Postnummer: | 4010 |
Rektor Steens gate 11 er en boligeiendom på Våland i Stavanger. Dette er et murhus bygget i 1916/17, tre etasjer og kjeller, grunnflate 136 kvm og 417,5 kvm tomt.
Kjelleren hadde vaskerom hvor klær ble kokt og rullet før tørking i bakgården. Resten av kjelleren var lager for ved, koks osv. Over kjeller ble det bygd tre leiligheter (en i hver etasje) pluss hybel i 3. etasje. Alle etasjene fikk vannklosett.
Murtvangloven av 1904 for tettbebygde strøk i landet (forløperen til brannforskriftene) var årsaken til utførelsen i mur.
Branntaksten fra 17. januar 1918 løs på kr38.800[1] .
Eiendommen var i familiens eie frem til 1999, som på det meste huset 17-18 personer[2]. Nå er den seksjonert ut i 3 seksjoner.
Beboere og huseiere
Severin Søndenaa (18.09.1879 - 24.03.1960) og Eli Torsdatter Tesdal(25.07.1877 - 04.05.1859).
Severin og broren vokste opp på husmannsplassen Støå i Vikedal, Vindafjord kommune. Plassen er fremdeles i familiens eie og benyttes i dag som feriebolig. Severin tok underoffisersskolen[3] i Kristiansand (1897-99).
Eli ble født på Tesdal, Etne og fikk sine første leveår i Kristiansand mens faren gikk på samme underoffisersskolen, som Severin. Deretter flyttet familien i tur og orden til Erfjord, Jelsa og Ålgård og fra begynnelsen av 1890 tallet til Seland, Nes herred, som i 1964 gikk inn i Flekkefjord kommune. I en søskenflokken 7 var hun den eldste og den eneste jenta. 5 av de 6 brødrene utvandret til USA.
Severin og Eli ble gift oktober 1901 i Nes sokn, Flekkefjord og flyttet til Stavanger i 1903.
Flyttingen til Stavanger skyltes diverse jobb i militæret(sersjant, furer, løytnant og kaptein) hvor han var mer eller mindre engasjert frem til 1939. Militærtjenesten ble supplert med sivilt arbeid. I 1919 ble han overstuer hos Sigval Bergesen[4] hvor han var til pensjonsalderen i 1949.
De fikk 9 barn, hvorav 3 jenter og 3 gutter vokste opp. I tråd med datidens filosofi tilrettela foreldrene for at guttene skulle kunne studere mens jentene skulle ut for å tjene penger og bistå familien. Til takk ble jentene tilgodesett med arven av Rektor Steens gate 11.
Barna var:
- Olivia Amalia, f.1903 Stavanger - d. 2000 Stavanger. Reiste til Amerika med onklene og deres familie. Ble der i hele sitt yrkesaktive liv, men returnerte og tilbrakte sin pensjonist tilværelse i Stavanger. Var gift (Wibe Lund) en kort periode, men forble barnløs.
- Cecilie, f. 1905 - d. 1980 Stavanger. Reiste som sin søster til Amerika og returnerte til Stockholm og Stavanger som pensjonist. Gift med stockholmeren Felt og de fikk en datter. Datteren hadde sine barneår og stiftet familie i Rektor Steens gate 11.
- Thor, f. 1908 - d. 1993 Grimstad. Utdannet skipsingeniør ved TC Danzig på 1930 tallet. Avsluttet sitt yrkesaktive liv først ved Marinens skipstilsyn i Horten og fulgte med da de ble overført til Haakonsvern marinebase. Gift og en sønn.
- Edith Synnøve, f. 1912 - 1999. Startet sitt yrkesliv som au pair i England, Frankrike og Sør-Afrika, men hadde storparten av sitt yrkes aktive liv i Stavanger hos Middelthon og i reisebyrået Berg-Hansen hvor hun var til oppnådd pensjonsalder. Eier av Rektor Steens gate 11 fra 1955 taksert da til kr 37.540. Ugift.
- Sverre, f. 1914 - d. 1986 Skadberg, Sola. Utdannet flyingeniør ved TC Danzig før krigsutbruddet i 1940. Avsluttet sitt yrkesliv som sjef ved Arbeidstilsynet 7. distrikt. Gift, 1 sønn og 2 døtre.
- Karstein Magnus Aal, f. 1918 - d. 1950 Stavanger. Utdannet lege ved universitetet i Oslo 1948. Gift i 1945 i antrekket kjole og hvitt takket være søstrene i Amerika. 2 sønner.
Husets plassering på tomten åpnet for en stor og usjenert hage hvor ikke bare den store barneflokken, men også andre unger i området utfoldet seg som bare unger kan.
Severin og Eli engasjerte seg sosialt. Severin ble leder av Stavanger huseierforening og representerte Huseierpartiet i Stavanger bystyre i 2 perioder. Deltok sammen med en sønn i kampene i Dirdal i aprildagene 1940. Eli engasjerte seg i kristelige organisasjoner (Våland bedehus, St. Petri gamlehjem).
Krigen satt sitt preg også på denne familien. 2 av sønnene ble sendt til henholdsvis Sachsenhausen og Sennheim/Buchenwald[5] i Tyskland.
Oppveksten for barnebarn etter krigen og tidlig på 1950 tallet bar preg av tidsperioden. Til gjengjeld var det et godt samhold blant ungene i området. Lek og gøy i bakgården fortsatte, men det var og flittige hagefolk i familien. Edith fikk sin hortensia omtalt i Stavanger Aftenblad.
Bussrute nr. 11 fra Tasta til Bekkefaret gikk via Rektor Steens gaten. Salg av iskrem startet i mai, men det måtte spares for å delta i den fornøyelsen. En av ungene i nabolaget hadde en røyksugen far, og når ikke økonomien strakk til sendte han sønnen til «snobå» i Schives gate hvor det gikk an å kjøpe enkle sigaretter. Sykle læringen foregikk mye i Våland skolegård. Noen hadde juniorsykkel, men det var unntaket. De fleste måtte trene på damesykkel eller med å tre seg mellom stengene på en herre sykkel, som ofte resulterte i ublide møter med skolebygget.
Vinters dag var det et yrende liv på kjelker med og uten ratt i Agent Kiellands gate og delvis Kaptein Langes gate når snøen hadde lagt seg. Minnes og at mødrene var mye på tur med ungene på sparkestøttinger. Skøyting foregikk på Mosvatnet med lære—, skru- eller lengdeløp skøyter festet til skoene med remmer (skøyter med sko kunne forekomme, men det var unntaket).
Severin og Eli fikk 7 barnebarn og 20 oldebarn. I dag er 1 av barnebarna og 7 barnebarn etablert i Stavanger kommune med familie.
Litteratur og kilder:
Bidrag fra barnebarna: Eva Bazzocchi, Svein Harald Søndenaa, Thor Søndenaa og oldebarnet Sissel Elin Moland.
Kilder: