Rød Valgallianse
Rød Valgallianse (RV; nynorsk Raud Valallianse) ble etablert som valgfront i 1973. Hensikten var først og fremst å være en valgfront for AKP (m-l), som ble nekta å stille under eget navn av Kommunaldepartementet. Da AKP heller ikke var velkomne i Sosialistisk Valgforbund – og også var negative til å stille som del av det listeforbundet – oppretta de RV. Valgalliansen tiltrakk seg også en del aktivister som ikke var medlem av AKP, og dermed fungerte den også som listeforbund for AKP (m-l) og uavhengige revolusjonære grupper og personer. RV ble nedlagt i 2007, og et stort flertall av medlemmene gikk over i Rødt.
Historie
Tanken var opprinnelig at RV ikke skulle ha noe eget partiapparat, men bare skulle være i funksjon under valgkamper. Lederen i AKP (m-l) var automatisk leder også i RV. Etter en betydelig framgang i kommunestyre- og fylkestingsvalget 1979 ble det behov for mer organisering, ettersom RV fikk representanter flere steder i landet. Et resultat var at RV fikk egen leder; den første var Hilde Haugsgjerd som ble valgt i 1979. Det ble også oppretta en landsledelse bestående av RVs kommunestyrerepresentanter.
På landsmøtet i 1987 kom et brudd med AKP. Partiets formelle rettigheter over RV, med unntak av eierskap til navnet, ble fjerna. På denne tida var det betydelig uenighet blant revolusjonære marxister. En del av bakgrunnen var organisatoriske vansker i Norge, men det ble også store konflikter knytta til forståelsen av hendelser som Berlinmurens fall og den kinesiske hærens undertrykking av demonstrantene på Den himmelske freds plass i Beijing. I 1990 gikk AKP på sitt landsmøte inn for at RV skulle være et selvstendig parti uten formell tilknytning til AKP, og i 1991 endra RV sine vedtekter i tråd med dette. Dermed ble RV et regulært medlemsparti. Et særtrekk ved RV var at flere andre partier eller organisasjoner deltok i partiarbeidet; dermed fungerte RV til en viss grad også som en paraplyorganisasjon for det som var igjen av ml-bevegelsen. Blant grupper som hadde en slik tilknytning var AKP, Arbeidermaktgruppa, Revolusjonært Forbund, ML-gruppa Revolusjon og Forbundet Internasjonalen. Det lå en begrensning i arbeidet som foregikk gjennom slike organisasjonstilknytninger; man skulle ikke drive splittende fraksjonsvirksomhet innafor RV.
RV stilte egne lister i de fleste valg, men ved stortingsvalget 1989 forsøkte de seg på et samarbeid med Norges Kommunistiske Parti i form av Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet. Dette slo ikke så godt ut; de fikk rett nok flere stemmer, men ingen mandater. Ved stortingsvalget 1993 fikk partiet sin første og eneste stortingsrepresentant, Erling Folkvord fra Oslo. Dette mandatet gikk tapt ved stortingsvalget 1997; RV mangla bare 600 stemmer på å beholde det.
I 2005 vedtok landsmøtet i RV at de ønska å slå seg sammen med AKP. Dette fikk støtte fra Rød Ungdom, som var ungdomsorganisasjon for både AKP og RV. Ungdomspartiet vedtok i 2006 at AKP ikke var et levedyktig partiprosjekt, og begynte å arbeide for sammenslåing. AKP ønska på landsmøtet i 2006 dette initiativet velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og Rødt ble stifta.
De fleste av medlemmene ble med over i Rødt, men noen brøt ut. Blant annet var det noen som grunnla Kommunistisk Plattform, og noen gikk til Tjen Folket.
Ledere
- Sigurd Allern, 1973–1975. Var leder i AKP (m-l).
- Pål Steigan, 1975–1979. Var leder i AKP (m-l).
- Hilde Haugsgjerd, 1979–1981.
- Finn Sjue, 1981–1983.
- Jahn Arne Olsen, 1983–1987.
- Aksel Nærstad, 1987–1995.
- Jørn Magdahl, 1995–1997.
- Aslak Sira Myhre 1997–2003.
- Torstein Dahle, 2003–2007. Fortsatte som leder av Rødt.
Valgresultater
Som nevnt fikk RV i perioden 1973 til 2007 kun inn én representant på Stortinget, nemlig Erling Folkvord fra Oslo ved stortingsvalget 1993. Først ved stortingsvalget 2017 fikk Rødt inn en representant, da partileder Bjørnar Moxnes ble valgt inn på Oslolista.
I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 stilte Rødt under navnet Rød Valgallianse, ettersom endringene kom for sent til å få godkjent nytt partinavn. Dette valget er ikke tatt med i lista under, men er med i oversikten i artikkelen om Rødt.
Stortingsvalg
| Valg | Stemmer | Andel (%) | Mandater | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| 1973 | 9 360 | 0,4 | 0 | |
| 1977 | 14 515 | 0,6 | 0 | |
| 1981 | 17 844 | 0,7 | 0 | |
| 1985 | 14 818 | 0,6 | 0 | |
| 1989 | 22 126 | 0,8 | 0 | Som del av Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet. |
| 1993 | 26 360 | 1,3 | 1 | |
| 1997 | 43 252 | 1,7 | 0 | |
| 2001 | 30 015 | 1,2 | 0 | |
| 2005 | 32 355 | 1,2 | 0 |
Fylkestingsvalg
| Valg | Stemmer | Andel (%) | Repr. |
|---|---|---|---|
| 1975 | 8 929 | 0,5 | 1 |
| 1979 | 16 915 | 0,8 | 5 |
| 1983 | 26 153 | 1,2 | 7 |
| 1987 | 27 929 | 1,3 | 9 |
| 1991 | 31 526 | 1,5 | 9 |
| 1995 | 34 054 | 1,7 | 10 |
| 1999 | 41 469 | 2,1 | 13 |
| 2003 | 29 651 | 1,5 | 6 |
Kommunestyrevalg
| Valg | Stemmer | Andel (%) | Repr. |
|---|---|---|---|
| 1975 | 7 215 | 0,4 | 4 |
| 1979 | 14 614 | 0,7 | 21 |
| 1983 | 24 837 | 1,1 | 34 |
| 1987 | 27 209 | 1,2 | 49 |
| 1991 | 32 841 | 1,5 | 57 |
| 1995 | 32 441 | 1,5 | 73 |
| 1999 | 40 788 | 2 | 68 |
| 2003 | 32 165 | 1,6 | 57 |