Sør-Audnedal Birøkterlag
Sør-Audnedal birøkterlag var en lokal interesseorganisasjon for birøktere i tidligere Sør-Audnedal kommune nå Lindesnes kommune i Vest-Agder. Laget ble stiftet 18. august 1918 og fungerte som et faglig fellesskap for både hobbyrøktere og yrkesbirøktere i distriktet.
Stiftelse og tidlig historie
Laget ble opprettet etter at en gruppe birøktere valgte å skille seg ut fra Mandals og Omegns Biavlsalg. En komité bestående av Adolf Grisledal, L. O. Stedjedal, Nils Torp og Gerh. Gjertsen utarbeidet vedtektene. Foreningens første formann var Adolf Grisledal[1]. Ved utgangen av 1919 hadde laget 29 medlemmer som til sammen disponerte 67 bikuber. Allerede i 1921 hadde foreningen 41 medlemmer.
En sentral skikkelse i lagets tidlige historie var Johan Gjertsen fra Vigeland. Gjertsen startet produksjonen i 1927 og vant i 1933 sølvmedalje og diplom for sine produkter ved Fylkesutstillingen i Arendal. På det meste produserte verkstedet hans over 120 slynger og 300 skrellmaskiner (håndløsnere) i året. For sin innsats for norsk birøkt ble Gjertsen tildelt både sølvmedalje og diplom fra Norges Birøkterlag.[2]
Organisasjon og medlemsutvikling
Medlemstallet i Sør-Audnedal birøkterlag varierte betydelig gjennom tiårene, preget av både økonomiske konjunkturer og naturgitte forhold. I 1934 hadde laget 27 medlemmer, mens det i 1955 hadde sunket til 15 medlemmer etter et uår. På 1960-tallet stabiliserte medlemstallet seg rundt 15–20 aktive røktere.
Laget avholdt sine årsmøter på ulike steder i kommunen, blant annet på Tingtun på Vigeland. Foreningen fungerte også som et bindeledd til Honningsentralen, noe som sikret medlemmene stabil omsetning av produktene deres.
Produksjon og birøktfaglige forhold
Honningutbyttet per kube varierte sterkt fra år til år, primært styrt av værforholdene under lyngtrekket.
- 1933: 10 kg per kube.
- 1954: Bare 3 kg per kube (mot 15–20 kg i 1953).
- 1956: Ca. 12 kg per kube.
- 1958: 9 kg per kube.
- 1959: Ca. 20 kg per kube.
Foreningen vektla også valg av bieraser. Under en utredning av herredsagronom Tyvoll i 1957 ble den brune nordiske bien trukket frem som den mest fordelaktige for de lokale forholdene, da denne rasen arbeidet best under de skiftende og ofte ugunstige værforholdene så langt nord.
Vinteren 1962–1963 var spesielt hard for birøkten i distriktet. Vedvarende barfrost fra november til april førte til stor dødelighet blant bifolkene, og det samlede kubeantallet i laget falt fra 621 til 391 på ett år.
Sentrale profiler
- Trine Strømme: Strømme var medlem i 35 år og fungerte som formann i flere perioder. Hun var en pioner blant kvinnelige birøktere og ble tildelt Norges Birøkterlags fortjenstmedalje i 1968. Etter krigen mottok hun et stipend på 500 kroner for å studere dronningsavl i Uppsala i Sverige.
- Olav Skyllingstad: I tillegg til å være nestformann i lokallaget, var Skyllingstad redaktør for fagbladet Birøkteren frem til sin tidlige død, kun 36 år gammel.
Formenn (utvalg)
- Adolf Grisledal (første formann)
- Gerhart Gjertsen
- Kr. Magnussen
- Olav Skyllingstad
- Gunnar Vallemoen (valgt 1934, gjenvalgt 1960)
- Hans Braadland (–1934)
- Jostein Tyvold (–1955)
- Trine Strømme (1955–1957)
- Toralf Sørensen (1957–1960)
- Salve Kragstadmoen (–1964)
- Nils Madsen (valgt 1964)