lokalhistoriewiki.no

Sør-Audnedal helselag

Sør-Audnedal helselag er en frivillig organisasjon i tidligere Sør-Audnedal kommune (nå Lindesnes). Laget ble stiftet i 1907 og har i over hundre år vært en sentral aktør innen lokalt helsearbeid, forebygging og eldreomsorg. Helselaget var gjennom store deler av 1900-tallet et av de viktigste frivillige lagene i bygda. Arbeidet illustrerer særlig kvinners rolle i helse- og omsorgsarbeid før og etter at det offentlige overtok hovedansvaret. Lagets historie speiler utviklingen av både lokal helseomsorg og frivillig sektor i Norge.Laget er tilsluttet Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Stiftelsen og de første årene

Foreningen ble konstituert 1907 under navnet Valle sykepleieforening. Det var distriktslege dr. Hoffmann som tok initiativet og kalte inn til møte i Meierisalen på Vigeland. Interessen i bygda var stor, og samtlige fremmøtte tegnet medlemskap med det samme.

Det første styret bestod av en blanding av lokale embetsmenn og kvinner fra sentrale gårder i bygda:

  • Dr. Hoffmann (formann)
  • Severine Erichsen, Snik
  • Anna Spilling, Vigeland
  • Cesilie Brådland, Melhus
  • Prost Morten Kjerulf

I oppstarten var formålet todelt: å skaffe fagkyndig sykepleie til bygda, og yte praktisk hjelp til dem som trengte det mest. Det ble tidlig opprettet egne syforeninger på Vigeland, i Buhølen og i Snik for å finansiere driften. Medlemmene sydde og delte ut sengetøy, barneutstyr og annet sykemateriell.

Kampen mot tuberkulosen og skolehelsetjenesten

Tidlig på 1900-tallet var tuberkulosen en stor trussel i Sør-Audnedal. I 1914 klarte laget å finansiere ansettelsen av den første faste sykepleieren i bygda. Dette var et pionerarbeid som foregikk lenge før det offentlige tok over ansvaret for helsetjenestene.

Laget var også en pådriver for forebyggende tiltak, og la grunnlaget for det vi i dag kjenner som skolehelsetjenesten gjennom:

  • Regelmessige undersøkelser av skolebarn.
  • Gjennomføring av vaksinasjoner.
  • Opplysning om hygiene og kosthold i hjemmene.

I 1946 endret foreningen navn til Sør-Audnedal helselag for å speile det brede helsearbeidet de nå utførte, i tråd med retningslinjene fra Nasjonalforeningen.

Søsterheimen

I 1947 ble Søsterheimen innviet. Bygget spilte en avgjørende rolle som det fysiske og administrative sentrumet for helsearbeidet i Sør-Audnedal i etterkrigstiden. Bygget var ikke bare en bolig for de utsendte sykepleierne, men fungerte også som legekontor og møteplass for helselaget. I en tid før store deler av helsetjenestene ble sentralisert under kommunal drift, var Søsterheimen et symbol på lokalsamfunnets evne til å organisere egen velferd. Her ble det holdt kontordager, vaksinasjonsrunder og helsekontroller, noe som gjorde huset til en av de viktigste institusjonene i bygda for både trygghet og forebyggende helsearbeid. Bygget ble solgt i 1992.

Omstilling i etterkrigstiden

Etter hvert som folketrygden og kommunale helsetjenester ble bygget ut, endret helselagets rolle seg. Fokus skiftet fra akutt sykepleie til:

  • Eldresaken: Sosiale tiltak, turer og trivselstiltak for eldre.
  • Hjerte- og karsykdommer: Støtte til forskning og lokalt forebyggende arbeid.
  • Innsamlinger: Gjennom basarer, loddsalg og "demensaksjonen" har laget bidratt med store summer til både lokale formål og sentrale forskningsprosjekter.

Ledelse gjennom tidene

Laget ble i lang tid ledet av markante personligheter i lokalmiljøet. Her er et utvalg av formennene:

  • Dr. Hoffmann (første formann)
  • Lensmann J. Fidje
  • Fru Sevrine Eriksen, Snik
  • Anna Randers
  • Ida Fidje (1945-1951)
  • Helga Pettersen Smith (1952-55+)
  • Edith Danielsen (-1961, 1968-1969)
  • Agnes Omundsen (1961-64+)
  • Gudrun Erlandsen (1977)
  • Ingrid Erland (-1981)
  • Arbeidsstyre: Solveig Foss Isaksen, Hanna Strømme og Tordis Skofteland (1987+)

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sør-Audnedal_helselag&oldid=2771409»