Sør-Audnedal husmorlag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sør-Audnedal husmorlag var en lokal forening i Sør-Audnedal, Lindesnes kommune i Vest-Agder, stiftet 27. februar 1948[1]. Laget var tilsluttet Norges Husmorforbund og hadde som formål å fremme kristelig-etiske og praktiske verdier gjennom kursvirksomhet, sosiale samkomster og lokalt engasjement.

Stiftelse og organisering

Foreningen ble stiftet på et møte hvor formannen i Vest-Agder krets av husmorlagene, Anna Skjæveland, orienterte om lover og organisering. Ved oppstarten hadde laget 28 medlemmer, et tall som økte til 63 i løpet av det første året.

Det første styret besto av Trine Strømme (formann), fru Skagestad, Sofie Sigvartsen, fru Slotten og fru Danielsen. Varamedlemmer var Marie Johannesen, Jenny Rødberg og Gudrun Evenstad.

For å inkludere medlemmer fra ulike deler av sognet, ble det tidlig vedtatt at lagsmøtene skulle alternere mellom Vigeland og Snig. Møtene ble gjerne innledet med andakt, etterfulgt av foredrag, sang og servering. Mange av møtene på Vigeland ble holdt på Søsterheimen, mens Tingtun, bankens lokaler, skolens gymsalen og Remesalen også ble brukt til ulike arrangementer.

I 1998 feiret laget 50-års jubileum i det gamle ungdomslokalet på Vigeland.[2]

Kursvirksomhet og praktisk arbeid

Laget markerte seg med en omfattende kursportefølje rettet mot praktiske ferdigheter i hjemmet. Blant de dokumenterte kursene var:

  • Vevkurs: Det ble arrangert flere kurs i veving, og laget gikk til innkjøp av en dobbel vevgang til utlån for medlemmene.
  • Søm og håndarbeid: Det ble holdt kurs i farging av tøy, sying, kake-pynting, salatlaging og rosemaling.
  • Spesialkurs: Laget arrangerte mer uvanlige kurs for samtiden, som salmakerkurs (med 20 elever i 1950) og kurs i vaskemonstrasjon.
  • Husmorgymnastikk: Foreningen arrangerte ukentlig gymnastikk i Snig med Hanna Abrahamsen som lærer.

I 1951–1952 tok laget initiativ til å opprette en egen «klippestue» (frisørtilbud) på Vigeland, da det ble ansett som et viktig behov i bygda.[3]

Sosiale og kulturelle tiltak

Foreningen drev et eget sangkor og ga i en periode ut en håndskrevet avis. Det ble jevnlig arrangert utstillinger av elevenes arbeid fra de ulike kursene, samt kunstutstillinger med både amatørkunst og yrkeskunst.

Sør-Audnedal husmorlag pleiet kontakt med nabovennlige lag gjennom fellesmøter og turer. Kildene dokumenterer utflukter til blant annet Lyngdal, Hald, Åseral og Vennesla, hvor sistnevnte inkluderte omvisning på Hunsfoss fabrikker og Wallboard-fabrikken.

Laget utøvde også veldedighet, med bidrag til blant annet høreapparat i kirken, gardiner til kirken og støtte til Bakke-bø.

I flere år arrangerte husmorlaget førjulsfester på Valleheimen, og i 1980 deltok "søster" Milly Kopperud, Bjøro Håland, Arne Vigeland og Ole Håland på arrangementet.[4] I 1982 var i tillegg Egil Eikaas med.[5] I 1986 feiret søster Milly sin 77-års dag på arrangementet.[6]

Medlemsutvikling og ledelse

Medlemstallet viste en stabil vekst de første årene:

  • 1948: 28 medlemmer
  • 1949: 63 medlemmer
  • 1951: 91 medlemmer[7]
  • 1952: 98 medlemmer[8]
  • 1954: 86 medlemmer
  • 1977: 34 medlemmer[9]
  • 1978: 39 medlemmer[10]
  • 1981: 31 medlemmer[11]
  • 1984: 27 medlemmer[12]

Ledere (formenn):

  • 1948–1956: Trine Strømme (Strømme ble i 1953 hedret med en sølvgave for sin innsats ved 5-årsjubileet).[13]
  • 1957: Petra Hiorth
  • 1959–1962: Emilie Rømteland
  • 1963–1965: Gunhild Sæther
  • 1966: Drevet av styret i fellesskap (ingen leder valgt)
  • 1967: Fru sokneprest Flesjå
  • 1968-1974: Drevet av styret i fellesskap (ingen leder valgt)
  • 1975: Bjørg Grisledal[14]
  • 1978: Uten formann

Æresmedlemmer:

Trine Strømme og Dagmar Løvdal ble utnevnt til æresmedlemmer på 20-årsfesten 1968.[15]

Kilder