Sør-Audnedal musikklag (Lindesnes)

Sør-Audnedal musikklag senere Sør-Audnedal musikkorps, var et skole- og bygdekorps med tilhold på Vigeland i tidligere Sør-Audnedal kommune (nå Lindesnes kommune). Korpset ble etablert i 1953 og hadde virksomhet i om lag 50 år, fram til formell avvikling våren 2022. Korpset ble stiftet 10. februar 1953 etter initiativ fra sogneprest Slotten og Vigeland mannskor.

Gjennom store deler av etterkrigstiden var korpset en sentral kulturinstitusjon i bygda, med høy rekruttering, omfattende dugnadsarbeid og bred deltakelse i lokalt og regionalt musikkliv. Korpset brukte navnet Sør-Audnedal musikklag fra 1953 og endret navnet til Sør-Audnedal Musikkorps fra 1.1.1986.

Etablering og oppstart

Sør-Audnedal fikk sitt første organiserte musikklag i 1953 etter vedtak i herredsstyret. Oppstarten ble økonomisk støttet av kommunen, sparebanken og lokale lag og foreninger. Øvelsene ble lagt til Nyplass skole, som også fungerte som et viktig sosialt samlingspunkt.

Allerede i etableringsåret meldte mellom 25 og 30 gutter seg. Mangelen på instrumenter begrenset oppstarten, men dette ble delvis løst gjennom kjøp av brukte instrumenter og støtte fra det offentlige. Laget hadde i starten ingen fast dirigent, men undervisning og øvelser ble ledet av lokale ressurspersoner.

Arne Eikaas var blant initiativtakerne og ble tidlig knyttet til laget som musikalsk leder/dirigent.

Korpset hadde sin første offentlige opptreden 1. og 17. mai 1954. De første uniformene ble anskaffet i 1955, sydd av lokale mødre med tøy fra Sjølingstad Uldvarefabrik.

I løpet av andre halvdel av 1950-årene vokste Sør-Audnedal musikklag raskt. Rundt 1958–1959 hadde laget om lag 35 aktive musikere. Instrumentparken ble gradvis utvidet, blant annet gjennom kommunale bevilgninger og lokale innsamlinger.

Fra 1958 fikk jenter adgang til korpset.

I juni 1959 arrangerte laget kretsstevne for skolekorpsene i Agder, og 850 musikanter deltok.Korpset hadde da 20 aktive musikere og 10 aspiranter.

Korpset deltok også på andre kretsstevner i Agder og i 1959 deltok de på landsstevnet i Trondheim.

Gjennom 1960-årene hadde korpset høy aktivitet og sterk lokal forankring. Det ble arrangert:

• Basarer og loddsalg
• Musikkfester og utendørskonserter
• Samarbeidsarrangementer med skolekorps i Mandal, Spangereid og Lyngdal

Ved årsmøtet 1961 ble det rapportert om ca. 30 aktive musikere, gutter og jenter. Medlemstallet var i perioder svært høyt, og på midten av 1960-tallet ble det rapportert om opptil 70 gutter og jenter i korpset, inkludert aspiranter. I 1968 deltok laget på landsstevne for skolekorps i Moss, og 46 medlemmer og 5 ledere reiste inn med buss.Samme år meldes det om store inntekter på basar, og at det i tillegg til de 40 medlemmene i korpset, nå er 30 aspiranter kommet til.

I juni 1969 deltok korpset ved avdukingen av Gustav Vigelands verk "Far og datter", da dette ble avduket ved Valleheimen på Vigeland.

I 1970 telte laget 58 aktive utøvere og 11 aspiranter. I avisen kan vi lese at "Arne Eikås strever med de unge musikantene der man ikke minst trnger overflod av tålmodighet. Det var ønske at man kunne hjelpe han litt." I 1971 deltok musikklaget på det store landsstevnet i Tønsberg blant 130 andre korps og om lag 7200 musikere. Året etter var korpset på tur til Danmark.

20-års jubileum

I 1973 markerte korpset sitt 20-årsjubileum med et stort musikkstevne på Vigeland 31. mai. Rundt 350 musikere deltok, fordelt på en rekke inviterte korps og en sangforening fra regionen.

Programmet omfattet:

• Musikkandakt ved Valleheimen
• Defilering fra Vigeland til Nyplass
• Felleskonsert med flere korps
• Servering og basar

Jubileet ble bredt omtalt som vellykket og stadfestet korpsets sterke stilling i lokalsamfunnet. I jubileumsåret telte korpset 56 musikanter og 8 drillpiker.

I 1974 gjennomførte korpset en større tur til Voss, inkludert konserter, defilering og deltakelse på stevne. Turen ble trukket fram som et av de store høydepunktene i korpsets historie.Samme år spilte korpset ved åpningen av det nye stadionanlegget på Nyplass.

I en oversikt utgitt 1977 var medlemstallet 85, derav 16 aspiranter. Håvar Roland var kontaktperson, og kontingenten var kr. 50,- pr år for aspiranter, og 25,- pr år for musikanter. I 1977 investerte korpset i nye uniformer.

Korpset var også på tur til England med besøk i Cambridge og London dette året. Med på turen var 70 musikanter og 10 ledere.

25-års jubileum

Laget markerte sitt 25-årsjubileum i 1978. Ved jubileet hadde korpset vokst fra opprinnelig 25 gutter til totalt 59 musikkanter, 21 aspiranter og 6 drillpiker.

Jubileumsfeiringen

Selve jubileet ble markert med et stevne og en jubileumskonsert på Nyplass stadion. Totalt deltok 12 korps og 700 musikkanter i feiringen, inkludert korps fra Spangereid, Byremo, Konsmo, Hægebostad, Øyslebø, Blomdalen, Songdalen, Holum, Lyngdal, Borhaug og Mandal. Arrangementet startet med defilering og marsj fra Nyplass skole til Valleheimen før selve konserten.

I anledning jubileet ble det produsert en egen minnemedalje og en minnetallerken. Tallerkenen ble laget i et begrenset opplag med rådyrgruppen i Vigeland sentrum, utført av Arne N. Vigeland, som motiv.

Gjennom de første 25 årene deltok korpset på en rekke stevner, blant annet landsstevner i Skien (1956), Trondheim (1958), Oslo (1964), Tønsberg (1971), Voss (1974) og Mandal (1976).

Jubileumsstyret i 1978 bestod av Håvard Roland (formann), Synnøve Haartveit, Bodil Tjaum, Eirik Hana og Ethel Fløystøl.

Ved årsmøtet i 1978 kunne man opplyse om 20 nye aspiranter og at laget telte ca. 100 aktive musikanter når aspirantene tas med.

16. desember 1978 spilte korpset ved åpningen av den nye E-18 og ny bro over Audna.

Arne Eikaas

Arne Eikaas har vært en av de mest sentrale personene i Sør-Audnedal Musikklags historie.

Før musikklaget ble stiftet, var det vanlig at Eikaas ledet barnetoget på Vigeland alene med trekkspill. Ønsket om et fullverdig musikkorps førte til et samarbeid mellom Eikaas, sogneprest Slotten og Sør-Audnedal Mannskor. Mannskoret arrangerte en innsamlingsaksjon som la det økonomiske grunnlaget for korpsets første instrumentkjøp.

I de tidlige årene var instrumentparken preget av lav kvalitet grunnet begrensede midler. Eikaas har senere beskrevet hvordan korpset valgte å fortsette driften til tross for faglige råd fra eksterne instruktører om å avvikle virksomheten på grunn av det mangelfulle utstyret.

Eikaas var i hovedsak selvlært som dirigent, supplert med kortere studieopphold hos Arne Eielsen i Mandal og selvstudier av faglitteratur. Hans musikkfaglige fundament ble lagt i ungdomsårene, da han som 16-åring gjennomførte et semester ved Musikkonservatoriet i Oslo med fokus på musikkteori og trekkspill. I 1978 mottok Eikaas Agder Krets Fortjenestemedalje.

5. desember 1980 ble Eikaas hyllet etter å ha sluttet - etter 27 år som dirigent for korpset. Lindesnes kommunes kulturpris 1983 ble også tildelt Eikaas.Dette var den andre utdelingen av kulturprisen i kommunen.

Drilltroppen (drilljentene)

Drilltroppen ble etablert som en integrert del av Sør-Audnedal musikkorps i løpet av 1960-årene og fikk økende betydning fra 1970-årene og utover.

Drilljentene:

• Deltok fast i 17. mai-tog og defileringer
• Opptrådte på stevner, basarer og jubileer
• Hadde egne instruktører og øvinger

På 1980- og 1990-tallet ble drilltroppen omtalt som en viktig rekrutteringsarena og et selvstendig tilbud til barn og unge, også i perioder der hovedkorpset slet med rekruttering.

Endrede rammer og nye utfordringer

Fra 1980-årene ble det stadig vanskeligere å opprettholde stabil drift. Avisutklipp dokumenterer:

• Hyppige dirigentskifter
• Store utskiftninger i medlemsmassen
• Økende konkurranse fra andre fritidsaktiviteter

I 1982 var det korpstur til Bergen. På årsmøtet samme høst viste opptellingen at korpset har 22 musikanter, 10 aspiranter og 7 drilljenter.

I 1983 feiret korpset sitt 30-års jubileum, og i alt 10 korps møtte fram for å hylle jubilanten.

I 1986 var aktiviteten fortsatt betydelig, med:

• Årsmøte med rundt 32 musikere og 7 drillpiker samt 7 aspiranter
• Drilljenter og aspiranter
• Tur til Rhindalen sommeren 1986

Samtidig ble økonomi og rekruttering omtalt som vedvarende utfordringer.

I 1988 fortelles det i avisen om at mens det var 90 medlemmer for ti år siden, teller korpset i dag 16 medlemmer og 7 drilljenter. Året etter er det 14 musikanter.

I 1991 fikk man hele 22 nye aspiranter, og det ble startet en kronerulling for å få midler til mer utstyr. Økningen skyldes til dels at aspirantenes øvelser legges inn i skoletiden.

I 1998 feiret korpset sitt 45-års jubileum.

Nedgang

I 2002 ble situasjonen omtalt som kritisk. Hovedkorpset sto i fare for å bli lagt ned, og det var perioder med kun noen få aktive musikere igjen. Likevel fortsatte drilltroppen og juniorkorpset i enkelte år. Flere forsøk på gjenoppstart ble gjort, blant annet med støtte fra kommune og nabokorps, men uten varig resultat.

Etter å ha ligget brakk i lange perioder, ble Sør-Audnedal skolekorps formelt avviklet våren 2022.

Korpsets gjenværende midler – over 140 000 kroner – ble overført til Spangereid skolekorps, øremerket rekruttering av barn og unge fra Vigeland og tidligere Sør-Audnedal. Dette ble omtalt som et siste forsøk på å videreføre korpstradisjonen i området.

Dirigenter

• Arne Eikaas 1953-1980
• Roar Reinertsen 1980
• Kjell Ove Sætren 1981
• Mardon Åvitsland 1982-1985
• Tom Gallatine 1987
• Thorvald Kaaløy 1987-1989
• Jens Smith 1990-
• Jan Øyvind Skår 1992-
• Jon Hinna 1996-2000
• Øyvind Gundersen?

Formenn

• Arne Eikaas 1953-1954
• Bjarne Salvesen 1955
• Gunvald Braadland1956-1958
• Einar Håland 1959-1960
• Nils Øyslebø 1961-1965
• Hans Vallenes 1966-1970
• Ånen Håland 1971-1972
• Åge Døble 1973-1976
• Håvard Roland 1977
• Odd Hennestad 1978-1979
• John Linjord 1980-1981
• Bent Bentsen 1982-1984
• Odd Hennestad 1985-
• Anders Smith 1986-1989
• Øystein Eriksen 1990-
• Magne Nygaard 1995
• Jens Helge Rypestøl 1998-1999