Fevik jernskipsbyggeri

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Sørlandets skibsbyggeri)
Hopp til navigering Hopp til søk

Fevigs Jernskipsbyggeri var på 1890-tallet og i noen tiår et av landets fremste skipsverft. Verftet ble ledet av Randulf Hansen. I perioder sysselsatte verftet 3 - 500 medarbeidere. Fevigs Jernskipsbyggeri og påfølgende selskap lå ved Fevikkilen. Se også noe om infrastruktur i Fevikkilen i artikkelen om Brygge i Fevikkilen.

Om lokal jernskipsbygging

  • Se også Hasseldalens jernskipsbyggeri, for en viss sammenheng. Det er påfallende at disse to jernskipsverft mange ganger i 1902 har annonser over hverandre i Norges Sjøfartstidende.
  • I folketellingen i 1900 er det 432 personer som har et yrke med "jernskib" i Aust-Agder. 276 av disse bor i Fjære. I 1910 er det 83 i Aust-Agder, 66 av disse bor i Fjære.

Tidslinje Fevigs Jernskipsbyggeri

1889

C. A. Boe og Jacob Boe inviterte høsten 1889 til dannelse av et aksjeselskap for å drive jernskipsbyggeri på Fevik. Aksekapitalen er fastsatt til 150.000 kroner, i aksjer pålydende kr 500. Man tenker at 60.000 brukes til anlegget og at resten er driftskapital.[1]

1890

  • 28. januar 1890 melder bestyrelsen at "Fevigs Jernskibsbyggeri" dannes som aksjeselskap - og Randulf Hansen tilsettes som driftsbestyrer. [2]

Anlægget til Jernskibsbyggeri [3]i Fevig er nu saa langt fremskredet, at Bygning af Skibe om nogle Uger kan paabegyndes, skriver "Dr. Tid." Der er ogsaa allerede afsluttet Kontrakt med Aktieselskabet "Odd", Bestyrer H. Bech i Tvedestrand, om Bygning af et Staalskib paa ca. 1000 Register tons.

Verkstedet har en fortrinlig Beliggenhed ved Fevigkilen, der gaar ind til det naturskjønne Fevig. Det har en Grundareal af 150.000 Kv. Fod og kan sætte 5 Skibe paa Bedding samtidig, det største med 350 Fods Kjøl.

Maskinerne er tidsmæssige, og flere af dem i den sidste Tid meget forbedrede Typer sterke nok til Bygning af 4000 Tons skibe.

Klinkning af Bjelker skal foregaa med damp.

Alle Maskiner drives af en 70 Hestes Maskine.

Der er bygget Spant- og Pladeovne af henholdsvis 43 og 17 Fods Længde, og Skorstenene har en Høide af 63 Fod.

En 32 Tons Kran vil blive placeret paa Verftet, og langs den ca. 600 Fod lange Brygge er der fortrinlig Anledning til Reparationer.

Støbejernsarbeiderne til Anlægget er udført af Havstad og pusnæs Støberier og vidner fordelagtig om, hvilket høit Standpunkt Støberidriften indtager paa de Kanter."

  • Se utfyllende artikkel om Fevik Jernskibsbyggeri i Aftenposten 15/8/1890.
  • Lille julaften 1890, 23. desember, endres sammensetningen av bestyrelsen. Overretssagfører Carl Anton Boe, skipsreder Peder Pedersen og skipsreder Jacob Boe går nå ut av bestyrelsen. Inn kommer skipsbyggmester Randulf Hansen - som administrerende direktør, skipskaptein Michael Bakke og kjøpmann Robert Scrafton "af Middlesbro, England".[4]
  • Firmaet fikk gullmedalje på utstilling i Skien 1890.[5]

1891

  • 20. mars 1891 anmeldes pånytt "det uansvarlige Aktieselskab "Fevigs Jernskibsbyggeri"." De tre som undertegner er - fortsatt - Lars Randulf Hansen (Fevik), Michael Blom Bakke (Arendal) og Robert Scrafton (Middelsbro). Det er tegnet 260 aksjer for tilsammen kroner 130.000.-[6] I juni samme år meldes det utvidelse av aksjekapitalen, først til 300 aksjer på totalt 150.000, senere til 720 aksjer og samlet kroner 360.000.-[7]

1892

  • 16. juni 1892 melder Randulf Hansen at "Fevigs Jernskibsbyggeri" er oppløst, at verdiene er overtatt av Robert Scrafton, og at forretningen skal fortsette under navnet "Fevigs Jernskibsbyggeri (Robert Scrafton)". Hansen undertegner som "adm. Direktør". [8]
  • I annonser for "Fevigs jernskibsbyggeri" fortelles at verftet fikk gullmedalje i Skien i 1892. Firmaets spesialitet er "Staalskibe, Seil- & Dampskibe, alle størrelser."[9]
  • Sjøsatte skip: Ragna,

1893

  • Jernskipsbyggeriet deltar på Chicagoutstillingen med modeller av alle skip som er bygget på verftet.[10]

1894

1895

  • I oktober 1895 ble firma "Fevigs Jernskibsbyggeri. R. Scrafton" oppløst. Fra den tid er driften fortsatt av "Actieselskabet Fevigs Jernskibsbyggeri", ref firmaanmeldelse i november 1895 - først tinglyst 16/12 1898.[11]

1896

1897

1898

    • Firmaet fikk gullmedalje på utstilling i Bergen 1898.[12]

1899

  • I 1899 var 309 mann beskjeftiget ved Fevig jernskibsbyggeri.[13]

1900

  • Skipsverftet tegner i 1900 en større kontrakt i England, verdsatt til ca 1 mill. kroner. Dette gjelder bygging av to store ståldampskip. Asker og Bæruns Budstikke presenterer meldingen under overskriften "Norsk Industri anerkjendt i Udlandet".[14]
  • "Fevig jernskibsbyggeri" sender i 1900 inn uttalelse til planer om endring av tolltariffer for artikler til skipsbygging.[15]
  • Firmaet fikk gullmedalje på utstilling i Paris 1900.[16]

1901

  • Verftet bygger to dampskip for Holdt & Isachsen. Disse er sluttet for frukt-traden. Avtalen er gjort med et amerikansk handelshus for tre år, med en månedsfrakt på 850 pund hver.[17]
  • I august står samtidig fire større ståldamskip under bygging på verftet på Fevik. I tillegg bygges det et tredamskip på den andre siden av Fevikkilen.[18]

1902

  • I 1902 tilsettes doktor Georg R. Krogh som lege ved verftet. I et brev fra 1914 omtaler han at han arbeidet der i fem år og da var lege for "ca 500 arbeidere med familier".[19]

1903

Pulsaaren i Sognets Næringsliv

"Fra Fjære skrives til "Kristiansands Dagblad": Skibsbyggeri og Skibsrederi har i ældre Tider været de vigtigste Kilder for Næringslivet i Fjære. Nu er den sidste saa omtrent udtørret, og den første Skibsbyggeriet, har taget nyt Udspring.

Det er Fevig Jernskibsbyggeri som de sidste Aar har været Pulsaaren i Sognets Næringsliv. Direkte, men mest indirekte, repræsenterer det 1/3 af Bygdens Skatteevne. Arbeidsstyrken svinger mellem 3 a 400 Mand.

Naar undtages et Par Trædampskibe, er Bygningen af Træskibe i de senere Aar helt ophørt."

  • I august er samtidig fire fartøyer under bygging på verftet.[20]
  • I annonser omtaler verftet sin "nye Patentslip, som optager indtil 1000 Tons Skibe, udføres Reparationer og Bundrensninger hurtigt og billigt."[21]

1904

1905

  • Avisen Kysten forteller 14/7 1905 hvordan verftet plages ved 10 % toll på innførsel av skipsutstyr som ikke produseres i Norge. Toll-loven åpner for unntak, men verftets søknad til departementet er avslått.Fevikverftet monterer ikke selv motorer i skipene. De Mekaniske Verksteders Forening har bedt departmenetet frata Fevikverftet den særlige tollgodtgjørelsen som verftsindustrien har nydt godt av. Dette ville gi Fevikverftet et tap på ca 15 000 kr og gjøre internasjonal konkurranse enda vanskeligere.[22]
  • I 1905 sendes de nye skipene til Middlesborrough for å få montert maskin. Det er et hollands bugserfirma som sleper skrogene over Nordsjøen. "Kysten" gir verftet en god omtale: "Fevig Jernskibsbyggeri er ikke alene landskjendt for solid og smukt Arbeide, men ogsaa i Udlandet har det vundet stort Ry".[23]

1906

1907

1908

  • Dampskip Viking er bygget på Fevik. Maskiner og kjeler leveres av Akers Verksted.[24] Etter overlevring og prøvetur i januar 1908, forteller Norges Sjøfartstidende bl.a.: "Efterat de indbudne var kommet tilbage til Byen efter endel Kamp med Taagens Træskhed, samledes man til en Middag i Grand under Værtskab af Skibets Bygger Direktør Randulf Hansen. Blandt Gjæsterne var en større Del af "Viking"s Interesserede. De fleste var yngre dristige Tønsbergmænd, og Værtskab og Gjæster gav i en Række Taler tilkjende sin Glæde over, at norsk Foretagsomhed og Arbeide atter havde kunnet gi den norske Handelsflaade en saa vakker og værdifuld Tilvækst."[25]
  • I februar 1908 kjøper Randulf Hansen skipsbyggmester Johan Jørgensens skipsverft på Fevik. Prisen avtales til kr 25.000.-[26]
  • I en oppsummering "landet rundt" i 1908 skriver avisen Kysten om "Skibsbygningen - Syd og Vestkysten": "Fevig Jernskibsbyggeri, Arendal: Arbeidsudsigterne for Vinteren er her bra. Der vil ikke blive nogen Indskrænkning. Mexikolinjens Baad er nu afløbsfærdig. Videre har Verkstedet en Baad for Bergenske Dampskibsselskab, en for Arendalske Dampskibsselskab og en for Kvælstofkompagniets Regning at bygge."[27]

1909

  • 8. februar 1909 annonserer Sir Raylton Dixon & Co. LD. i Middlesbrough sin patent for bygging av passasjer- og lasteskip. Norsk kontakt oppgis å være Randulf Hansen på Fevik.[28]

Fevig konkurs.

Lillesand: Fevig jernskibsbyggeri har idag overleveret sit bo til konkursbehandling.

Fevig jenskibsbyggeri ledes af direktør Randulf Hansen. Man har almindelig antat, at der var engelsk kapital interesseret i selskabet. Fevig har bl.a. netop afleveret dpsk. "Norwega" til Mexikolinjen og har under bygning et skib til Bergenske dampskibsselskab og et til Arendals dampskibsselskab for kystruten."[29]

  • Tromsø stiftstidende melder at Fevig jernskibsbyggeri, Arendal er konkurs, og at passiva er ca 1 1/2 mill. kroner.[30] I Stavanger Aftenblad meldes at verftet vil bli drevet videre for boets regning.[31] 8. mai annonseres auksjon over de pågående byggeprosjektene - til Arendalske og bergenske dampskipsselskaper. "Dampfærgen" som bygges til Norsk Transportkompani skal auksjoneres ut 20. april. Skipsreder Nikolay Wiborg i Kragerø har kontrahert ett av skipene under bygging, og overtar den nå selv. Bobestyrelsen tilbød Bergenske å bygge deres skip ferdig, men dette ble avslått.[32]
  • 14. april 1909 er det auksjon over Fevig Jernskibsbyggeri. Tilslaget går til advokat Gerh. Holm i Kristiania. Han byr på vegne av en kunde, og får tilslaget på kr 136.600.- Sakfører Spangelo i Grimstad, sannsynligvis på vegne av firmaet Richardson Westgarth, Middlesbrough, byr kr 136.500.- Salget omfatter alle tomter, bygninger og inventar på land. Kysten skriver videre at "Verkstedets Drift vil antagelig blive standset om nogle Dage."[33]
  • Fergen som er bestilt fra Tinoset og som nesten er ferdigbygget, selges 20/4 selges til konkursboets bestyrer, advokat Holm for kr 30.500. Selskapet i Tinoset bød selv 30.000.-[34]
  • Så, 14. juni, melder Stavanger Aftenblad at Fevig jernskibsbyggeri er solg - "underhaanden" - av bobestyrelsen for kr 136.000.- Det er ikke kjent hvem som er kjøper.[35]
  • I oktober sender bostyret sin rapport om konkursen til skifteretten. Boets aktiva utgjør ca 582.000.- kr, passiva kr 1.865.000.- Uprioriterte krav utgjør ca 1.480.000.- kr. Bostyret antar at konkursen vil gi en dividende på ca 13.3 %, men dette avhenger av utfallet av flere pågående prosesser. Bostyret peker på at selskapet, fra etableringen i 1895, hadde en aksjekapital på kr 146.000.-, og selskapet har nesten hele tiden manglet driftskapital. En av årsakene til konkursen er de misligheter som firmaets bokholder og kasserer er tiltalt for. Men bostyret retter også skarp kritikk mot direktør Randulf Hansen for enerådig ledelse av driften. Bostyret anbefaler rettslig undersøkelse og oversender bostyrerapporten til påtalemyndigheten.[36]
  • Fevik jernskipsbyggeri ble overtatt av et nytt selskap, Sørlandets skibsbyggeri. Dette ledes av Harald Jensen i firmaet Jensen & Dahl. Sist i 1909 er det forhandlinger om dette nye verft skal bygge den påtenkte Norske Amerikalinjes skip.[37]

1910

  • I oktober 1910 behandlet lagmannstinget i Arendal en alvorlig sak der bokholder og kasserer OS [38] er tiltalt for å ha underslått kr 24.000. Dette ble oppdaget i 1909 og omfatter siste halvdel av 1908. Tiltalte mener han er uskyldig og mener utgiftsbilag er kommet bort. Det var også en brann på kontoret i 1908. Det ble ført sakkyndige som mente at de underslåtte midler var blitt brukt på annen næring i området; Fjære Brug, Fevik. Tiltalte er engasjert der.[39]

1912

  • Flekkefjordsposten melder 30. april fra Skien at "Tidligere Direktør ved Fevik Jernskibsbyggeri Randulf Hansen er sat under Tiltale ved Arendals Lagmandsret for bl.a. i høi Grad letsindigt Forhold ved Foretagender i Misforhold til selskabets økonomiske evne, uordentlig Forretningsførsel og urigtig Bokførsel etc."[41]
  • Etter konkursen ble Randulf Hansen tiltalt for "ved letsindig adfærd at ha forværret boets stilling". Det ble avsagt dom 16/6 1912, og Hansen ble frifunnet. Det var advokat Stang Lund som forsvarte skipsbyggeren.[42]

1915

  • Etter konkursen i 1909 ble det en langvarig rettsprosess mellom boet og Det Bergenske Dampskibsselskap om forhold og oppgjør omkring DS Castor. I 1915 avsluttes prosessen i Høyesterett. Bergenske frifinnes for boets krav om erstatning for uberettiget annulering.[43]

1916

  • Så, 10. mai 1916, settes det et formelt punktum for A/S Fevig jernskibsbyggeri og den triste konkursen i 1909. Boet gjøres opp med en restdividende på 11,1345 %.[44]

Tidslinje Sørlandets skibsbyggeri

1910

I 1910 publiserer "Direktør Parmann" sine opplevelser "Fra en ferietur langs Kysten"[45]

"Fevig (ved Fevigkilen) har en bymæssig bebyggelse og udenom denne mange smukke villaer med hækker og haver og med talrige frugt- og prydtrær. Det i et par aar nedlagte Fevig jernskibsbyggori, er kjøbt af et anseet Kristiania-firma, som nu er ifærd med at bringe verft og verksteder i prober stand — for at opta bedriften paany. Dette vil bli af stor betydning for stedet og distriktet, hvis mannlige arbeiderbefolkning har maattet søge andetsteds hen (mange til Amerika) for at finde sysselsættelse og underhold for sig og sine."

1911

Tidslinje AS "Randolph"

1915

  • Like før jul i 1915 er Randulf Hansen igjen i gang med å etablere "moderne staalskibsbyggeri i Fevik". Denne gang har han med seg en rekke kjente norske rederinteresser: G. M. Bryde (Kristiania), Chr. Th. Boe (Arendal), Oscar Hytten (Tønsberg), Mads Wiel (Fredrikshald), Sigurd Herlofson (Arendal), E. Engelbrethsen (Kristiania), Ole Dahl (Arendal), Alf Frantzen (Kristiania), Peter Lund Boe (Arendal), Johs. Salve Kallevig (Arendal), Gottfr. Kuhule (Bergen), Hans Fredriksen (Kristiania), Mark Aagaard (Narvik), T. Dannevig 8Sandefjord), H. Resch-Knudsen (Kristiania), Jens Amundsen (Fredrikshald) Det nye verftet vil ligge på vestsiden av Fevikkilen. Man har avtale om billig kraft fra A/S Barbus kraftsatasjoner og transformatorer i nærheten. Verftet vil igge i etablert og oppbygget område, med rom for videre utvidelse. Interessentene peker på at pågående krig har skapt et stort marked for skipsbygging. tidligere har norske interesser bygget i Storbrittania, men det er vanskelig nå, og initiativet begrunnes med å bli uavhengig av utlandet. Kapitalrammen settes til minimum kr 500.000.-, maksimum kr 1.000.000.-, og hver aksje vil ha pålydende kr 1.000.- Man håper at verftet kan være i gang utover våren 1916, og at første skip kan leveres innen utgangen av 1916. Randulf Hansen vil planlegge anlegget og lede bedriften. Innbyderne har allerede tegnet for kr 400.000.-[46]

1916

  • Det nye selskapet registreres hos fogden i Nedenes 21. august 1916.[47]

1917

1918

  • Skipsaktieselskabet "Motorskib", v Fridtjof Bryde & co, melder i 1918 at de har to fartøyer kontrahert hos Randolph, Fevik. men leveringen er "ubestemt, gr. materialmangel".[48]

Utklipp og minner



19010107 NSjT Annonse Fevigs Jernskibsbyggeri.JPG Skipsbygging på Fevik: | Fevik jernskipsbyggeri | Randulf Hansen | Skipsliste Randulf Hansen, Fevik |


Referanser

  • Erichsen, Finn Fredvig: "A/S Fevig Jernskibsbyggeri, utvikling, drift og avvikling" i Selskapet for Grimstad Bys Vel, medlemsskrift nr 46 - 2002, er den til nå grundigste gjennomgang av denne historien.
  1. Stavanger Amtstidende og Adresseavis 27/9/1889
  2. Norsk kundgjørelsestidende 1/2 1890
  3. Aftenposten 8/7/1890
  4. Norsk Kundgjørelsestidende 27/12/1890
  5. Norges Sjøfartstidende 7/1/1901
  6. Norsk Kundgjørelsestidende 9/4/1891
  7. Norsk Kundgjørelsestidende 19/6/1891
  8. Norsk kundgjørelsestidende 22/6 1892
  9. Aftenposten 20/4/1894
  10. Norges Sjøfartstidende 28/2/1893
  11. Norsk Kundgjørelsestidende 24/12/1898
  12. Norges Sjøfartstidende 7/1/1901
  13. Norges land og folk
  14. Asker og Bærums Budstikke 19/5/1900
  15. Hovedregister til Storthingsforhandlinger 1900/10 s 576
  16. Norges Sjøfartstidende 7/1/1901
  17. Stavanger Aftenblad 27/4/1901
  18. Kysten 12/8/1901
  19. Fremtiden 3/11/1914
  20. Kysten 19/8/1903
  21. Norges Sjøfartstidende 2/5/1903
  22. Kysten 14/7/1905
  23. Kysten 16/8/1905
  24. Kysten 11/1 1908. Norges Sjøfartstidende 11/1/1908.
  25. Norges Sjøfartstidende 11/1/1908
  26. Norges Sjøfartstidende 10/2/1908
  27. Kysten 25/9/1908
  28. Norges Sjøfartstidende 8/2/1909
  29. Stavanger Aftenblad 12/2/1909
  30. Tromsø stiftstidende 13/2/1909
  31. Stavanger Aftenblad 13/2/1909
  32. Kysten 7/4/1909
  33. Kysten 14/4/1909
  34. Bratsberg-Demokraten 21/4/1909
  35. Stavanger Aftenblad 14/6/1909
  36. Stavanger Aftenblad 4/10/1909 + Norges Sjøfartstidende 4/10/1909
  37. Stavanger Aftenblad 27/12/1909
  38. Nøyer meg med initialene i dette referatet....
  39. Norges Sjøfartstidende 19/10/1910
  40. Tiden 1/2/1912
  41. Flekkefjordsposten 30/4/1912
  42. Tronhjems Adresseavis 16/6 1912
  43. Norges Handels og Sjøfartstidende 3/12/1915
  44. Aftenposten 22/5/1916
  45. Norges Sjøfartstidende 8/8/1910
  46. Norges handels og sjøfartstidende 21/12/1915
  47. Norsk kundgjørelsestidende 6/9/1916
  48. Norsk industri og næringshåndbok 1918