Samtale:Indikasjoner på udokumenterte kirker i Oppland

Så mange kirker i Oppland?

Hei Dag. Setter pris på at du systematisk samler inn stedsnavn og andre kilder som kan indikere nedlagte kirker. Men jeg tror det er litt lettvint å avfeie alternative opphav som eiendomsforhold. Kirka var jo lenge en stor jordeier, som på Toten bl.a. hadde garden Presteseter og skauen Prestmarka. At Anekstad i Nordlia tolkes som Anneksstad, på grunn av 1669-matrikkelens form Annexstad, blir helt uvitenskapelig. snarere er det vel mannsvanet Arngeir som her har blitt litt ugjenkjennelig i uttalen. Det er i hvert fall ingen andre kilder som tyder på at det har vært ei annekskirke på denne garden.--Trond Nygård (Kallrustad) 18. mai 2009 kl. 10:58 (CEST)

Takk for kommentarer, det er altfor få som er interessert i å diskutere disse spørsmålene. Som du ser har jeg notert meg mange indikasjoner på udokumenterte kirker både i Oppland og i resten av landet. Hvor mange kirker som ligger skjult i dette materialet, vet ingen. Så til Annexstad: Jeg har sett at Oluf Rygh har antydet at mannsnavnet Arngeir kan ligge til grunn for gårdsnavnet, men det ser ikke ut til at han har overvettes mye vitenskapelig belegg for sin tolkning heller. Så da synes jeg det må være tillatt å antyde at en kirke med anneksstatus også kan være en mulig forklaring. Og til eiendomsforhold: Kirken eide nesten halvparten av all jord i Norge i middelalderen og jeg er åpen for at eiendomsforhold kan produsere stedsnavn, men navn som Kirkehaugen, Kirkevollen, Kirkeåkeren ol. har nok valigvis andre forklaringer. Det at Kirken eide en del av en gård der navnet Kirkehaugen forekommer, er neppe noe argument for å stryke dette som indikasjon på en udokumentert kirke. Hva er sterke og mindre sterke indikasjoner på kirker? Her kan vi ha mange og interessante diskusjoner. Jeg har skrevet noen artikler om disse spørsmålene både i årbøker (bl.a. Fortidsminneforeningen 2002) og tidsskrifter (Heimen 2003 og 2004). Jeg har også liggende et utkast til en litt mer omfattende bok om kirkelandskapet i middelalderen og er gjerne med på å diskutere hvordan disse spørsmålene kan omtales i bygdehistorie for Gjøvik som jeg forstår du er engasjert i. Har du synspunkter på andre indikasjonene i Gjøvik-området? Kanskje du har notert deg noen indikasjoner som jeg ikke har fått med meg? Dag Bertelsen (Dageb) 18. mai 2009 kl. 20:59 (CEST)