Schøtstuene
Schøtstuene er en bygningstype funnet på Bryggen i Bergen. Schøtstuene hadde som funksjon å virke som bevertningsteder. Her kunne gårdens beboere spise varme måltider, samtidig som bygningen kunne fungere som møte- og festlokale. Det foreligger usikkerhet ved dateringen av de første Schøtstuene, men de kan ha vært en realitet allerede i en Strandstedet-periode[1].
Schøtstuene ble mest sannsynlig etablert som faste ledd i gårdene, trolig under Olav Kyrres regjeringstid, samtidig som de ble forbedret. Opprinnelig var Schøtstuene separate bygninger, bestående av enkelte rom med steingulv eller jordgulv i stuen, luke i taket og et åpent ildsted midt på gulvet. Ettersom Schøtstuene ble forbedret, økte de også i størrelse, og hadde ofte to etasjer for gryte- og matboder. Til Schøtstuene var det knyttet et separat ildhus, ofte i nærheten.
Schøtstuene ble i mindre grad endret gjennom hansatida. For eksempel sto det en «kannestohl», som var et stort bord, midt i stuen. Endringene var særlig knyttet til Schøtstuenes interiør. Schøtstuene og ildhusene var i aktiv bruk helt opp til 1840-årene på Bryggen i Bergen, selv om de gikk ut av bruk de fleste steder allerede på 1400-1500-tallet[2].