Seegård kirke (1781-1994)
| Seegård kirke | |
|---|---|
| |
| Byggeår: | 1781 |
| Endringer: | brant 1994 |
| Kirkegård: | Ja |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar bispedømme |
| Prosti: | Toten |
| Fellesråd: | Gjøvik |
| Menighet: | Snertingdal |
| Materiale: | Tre |
| Sitteplasser: | 235 |
Seegård kirke (1781-1994) i Snertingdal i Gjøvik kommune var en trekirke fra 1781. 27. mars 1994 brant kirken ned til grunnen, og nye Seegård kirke ble bygget og stod ferdig i 1997.
Gammel historie
Følgende er fra festskrift til Seegård kirkes 200-års jubileum, utgitt av Snertingdal menighetsråd 1981:
"Første gang kirken nevnes er i Poul Hitfeldts stiftsbok fra 1575. Siden den nevnes så få år etter reformasjonen i 1536, må vi vel regne med at det har stått kirke der også i katolsk tid.
Neste gang vi hører om kirken er i biskop Jens Nilssøns visitasberetninger fra 1594. Der står det bl.a. at biskopen den 12. september på vei fra Fluberg kom til "Segals kircke annex til Byrj, liggendes på den venstre hånd I fiering fra Nøs." Et annet sted i beretningen lyder det slik: "Til Byrj er ikke uden en annex heder Segal kircke udi Snertinsdalen der gjøres tieneste huer tredie søndag, ligger to store mil fra hoffuitkircken". Skal vi dømme etter kirkeregnskapenes opplysninger, har den kirken som Jens Nilssøn så i 1594, vært en stavkirke eller en reisverksbygning. Omkring år 1700, under Fredrik IV, ble Seegård kirke kjøp av biskop Deichmann, men han solgte den igjen i følge tinglyst skjøte av 14. september 1723 "til samtlige Snertingdalens almue."
Sogneprest Domenicus Nagel i Biri sier om kirken i en innberetning av 15. august 1731 til biskop Hersleb: "passabel dog lidet til den almue som søker den." Situasjonen må etterhvert ha blitt uholdbar, for like etter at Biri kirke ble bygget i 1777, oppførte befolkningen et nytt gudshus for bygda si.
Årstallet i tårnfløyen viser 1781, men innvielsen fant først sted i 1782. Det var hardt uår i 1781, og dette kan ha forsinket byggearbeidene. Det ble brukt samme byggmester ved Seegård som ved Biri kirke, og bygdeboka sier at også de samme bygningsmenn ble benyttet. Byggmesteren het Amund Nielsen Gloppe og var født i 1737. Han kom til Biri fra Fåberg i 1770-årene, og bodde på Gloppe, et bruk under prestegården. Amund var respektert og høyt ansett. Han var håndverker av beste merke "med øye for snittet" og "med snerten i øksa".
Inventaret til Seegård kirke rommer mange minner om lange tradisjoner da kirken i bygda har vært som en mor for folket. Den eldste klokken i tårnet er fra 1749. Alterstakene kan vi følge i inventarlistene tilbake til 1628, og døpefatet av messing nevnes første gang i 1675. Den gamle prestestolen i sakristiet er også svært gammel."
Kirkebrannen
Samhold 28. mars 1994: "Gjøvik kommune mistet mer enn en gammel trebygning da Seegård kirke i Snertingdal brant ned til grunnen natt til i går. En ufattelig tragedie har skjedd, en uerstattelig kulturskatt er gått tapt.
... Men ikke bare har kirken brent ned for snertingdølene, gamle klenodier - kanskje fra middelalderen er også gått tapt for alltid. En toarmet lysestake, nevnt i 1525, et unikt sisselert dåpsfat i messing nevnt i 1675 og en tilhørende døpefont kunstferdig laget, var blant det som fantes i kirken. I tårnet hang to gamle klokker, den minste og eldste fra 1748. Dette og mange andre ting av smått, stort, kjent og kjært er blitt ildens bytte."
Av de få ting som er igjen, er det gamle kirkespiret. Dette falt lengst unna varmen, da tårnet raste sammen. Varmeutviklingen var så sterk at det meste smeltet. Det ble funnet et kors og en salmebok i kjelleren av kirka etter opprydningen, men ellers gikk alt tapt.
Spiret er restaurert og står nå på den nye kirka. På plata står årstallet 1781, mens byggeåret for den nye kirka, 1997, er lagt til under den gamle.
Referanser
- Stubberud, Arvid; Kolberg, Anfinn; Kolberg, Mona (1981). Seegård kirke 1781–1981. Menighetsrådet.
- «Seegård kirke (1781)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.