Sem (Asker gnr 20)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Sem hovedgård i Asker)
Hopp til: navigasjon, søk
Sem
Alt. navn: Sæheimr
Sokn: Asker
Kommune: Asker
Fylke: Akershus
Gnr.: 20
Gateadresse: Semsveien

Sem er gårdsnr. 20 i Asker kommune. Opprinnelig navn er Sæheimr etter beliggenheten ved Semsvannet (sæ = sjø).

Det er registrert sju gravhauger på Sem. Det ble gravd ut en urnegrav der i 1809. Det er gjort flere løsfunn, en flintdolk og øks, pilspiss og munnbitt av jern.

Oldtidsveien mellom Bærum, Asker og Lier under åsene gikk gjennom gården til vadestedet over Askerelva på grensa mot Vøyen og Berg. Omkring Semsvannet lå tre bygdeborger, Vindkovan, Djupedalsåsen og Skaugumsåsen.

Sem var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Nesøygodset eide 57 % og kongen (staten) 43 %. Brukeren het Morten. I Askerelva hadde Sem både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Semskverna var utviklet til bygdemølle på 1800-tallet. Den brant i 1881, og det ble bygd høvleri i stedet. Saga på Sem var i drift til 1973 bortsett fra en periode midt på 1700-tallet. Rester etter gårdens kalkovn ligger ved Semsvannet.

Den velstående leilendingen Helge Kristoffersøn Sem fra Haug i Østre Bærum var bygdelensmann 1666–94. På den tiden var gården delt i to like store bruk med samme eier. I 1741 kjøpte klokkeren i Asker, Lorentz Olsøn Rolsdorp, gården. Han solgte straks Øvre Sem, og gården ble formelt delt.

Nedre Sem

Bruksnr. 20/1, Semsveien 156. Jon Østensen (1781–1828) fra Ringi var lensmann for Asker og Bærum, et verv han overtok etter faren. Han kjøpte og bosatte seg på Nedre Sem. Svigersønnen Lyth Ørum arvet både gården og lensmannsstillingen, som han hadde til 1867. På gården finnes fortsatt arrestlokalene fra 1800-tallet. Der satt hustrumorderen Per Olsen fra Haugsvollen i Vestmarka i 1846. Han var den siste som ble henrettet i Asker og Bærum. Bent HoltsmarkTveiter kjøpte Nedre Sem i 1862. Han tok initiativet til at kommunestyret arrangerte dyrskue sommeren 1867 i Lundhagen vest for gårdsbygningene. Det ble en sterk markering av en ny tid i jord- og husdyrbruk med foredrag og utstilling både av dyr, redskaper og husflid, og ved Semsvannet var det en folkefest som ble husket lenge. Sønnen Wilhelm overtok gården i 1887 og åpnet da Sem landbruksskole sammen med broren Bernt. I 1890 flyttet skolen til Øvre Sem. Wilhelm Holtsmark var ordfører i Asker 1908–16. I 1919 solgte han gården med Sem sag og høvleri til Asker kommune. Fra Wilhelm Holtsmarks tid drives Nedre Berg og Vestre Vøyen sammen med Nedre Sem, og de omfatter i alt ca. 380 dekar dyrket jord. Hele jordbruket ble solgt til Gudbrand Loe i 1936 og er fortsatt i slektens eie. Våningshuset skal være fra 1764 og sidebygningen fra ca. 1870.

I 1826 hadde Nedre Sem 176 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe og 12 småfe. I 1939 240 dekar dyrket jord, 3 hester, 28 storfe og 27 griser.

Øvre Sem

Bruksnr. 20/2, Semsveien 162. Hans Haagensen Tveiter kjøpte Øvre Sem 1776 og hans slekt hadde den til 1840. Lensmann Lyth Ørum eide deretter begge Sem-brukene til 1863. Bernt Holtsmark på Tveiter kjøpte Øvre Sem i 1890 og videreførte landbruksskoledriften der inntil staten overtok i 1914 og etablerte Statens småbrukslærerskole. Våningshuset fra 1834 er bevart. Staten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, eier bruket.

I 1826 hadde Øvre Sem 164 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe og 12 småfe. I 1939 207 dekar dyrket jord, 4 hester, 13 storfe og 10 griser.

Husmannsplasser

Sem hadde følgende husmannsplasser: Tangen (første gang registrert 1742, Hajemveien 3), Øvre Hajum (1742, Hajemveien 1), Nedre Hajum (1762), Tømmervika (1762, Hajemveien 2), Semsbråten (1825), Lund (1835, Holtsmarkveien 2).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Sem (Asker gnr 20) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.