Sementbåtene - CPC Rederiet
.jpg)
Sementbåtene - CPC Rederiet ble etablert av Christiania Portland Cementfabrik for å dekke bedriftens store transportbehov av kalkstein fra Langøya til Slemmestad. Bedriften gikk tidlig til anskaffelse av nødvendige fartøyer, både lektere og taubåter. I januar 1897 gikk sementfabrikken til anskaffelse av lastedamperen D/S Cement No. 1 som det første fartøyet av tilsammen tolv dampskip, sju motorskip, ti motorfartøyer og 48 lektere i løpet av de 90 årene virksomheten foregikk. I tillegg kjøpte fabrikken seg inn i andre rederier.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Christiania Portland Cementfabrik
Sementproduksjonen som ble startet på Slemmestad i 1889 skulle basere seg på en lokal kalksteinsforekomst. Problemer med ovnene og dårlig kvalitet på kalksteinen, gjorde at produksjonen ble nedlagt i 1892. I 1892 ble en ny bedrift, Christiania Portland Cementfabrik grunnlagt, og denne drev produksjon fram til 1987 (sementovnene) og 1989 (sementmøllene). Lokal kalkstein ble erstattet av stein fra Langøya ved Holmestrand. Med dette ble også omfanget av transport til og fra fabrikken mye mer omfattende enn forventet ved opprinnelig etablering av fabrikken.
CPC Rederiet
Det omfattende behovet for transport av kalkstein til produksjonen og av den ferdige sementen dannet grunnlaget for å etablere et eget rederi. I tillegg kom transport av kull til fabrikken, noe de også i perioder gjorde med egne skip. Selskapets første innkjøpte båt, Cement 1 i 1895, viste seg å være en god investering.
Sementproduksjonen økte til et nivå på rundt 100 000 tonn/år rett etter 1910 og videre til nærmere 200 000 tonn/år rett før andre verdenskrig. Fra 1947 økte produksjonen kraftig fram til rundt 1 000 000 tonn/år på slutten av 1970-tallet. Rederiets kapasitet fulgte produksjonen, med antall fartøy og størrelse på fartøyene.
Lokale innleide jakter sørget for transport av ferdig sement de første årene, men etter hvert anskaffet CPC til sammen 12 dampskip, 7 motorskip, 10 mindre motorfartøyer og 48 lektere som sørget for all transport av kalkstein og hoveddelen av transporten av ferdigprodusert sement.
Bruksområdet til skipene var både som lasteskip, som lektere for kalk og sement, som slepebåter og noen ganger til isbryting når det på vinteren kunne være vanskelige å seile på grunn av isforholdene. Noen av de tidlige lastebåtene ble også brukt til slep. CPC hadde også en del mindre båter som utførte person- og servicetrafikk mellom Langøya og Holmestrand.
Vinteren var en periode med lavere produksjon og omsetning av sement, og båtene som var direkte knyttet til produksjonen kunne i perioder ligge i opplag.
CPC hadde i perioder en omfattende eksport av sement som medførte at de eide eller var deleiere også av større skip. I perioder var de også deleiere av skip som en ren finansiell investering, som bl.a. i fergetrafikk mellom Sverige og Danmark.
Mannskapene
.jpg)
Lasting og lossing
Alt arbeidet foregikk de første 10-årene helt manuelt, og det var et hardt fysisk arbeid. med mye støv og støy. Etter hvert som lasting og lossing ble mekanisert på 1920-tallet ble det færre tunge løft, men støyen og støvet forble en utfordring. Bryggearbeiderne var lokalt ansatte på hver av de faste havnene. Laste- og lossearbeiderne på Slemmestad startet i 1913 sin egen fagforening, men ble i 1938 innlemmet i Slemmestad arbeiderforening.
Sjøfolkene på de større skipene
Skipene gikk også utenriks og mannskapene ble rekruttert fra hele landet og hyret på linje med andre norske sjøfolk i utenriksfart. Bemanningen på disse skipene var som for den øvrige delen av handelsflåten, avhengig av type båt, båtstørrelse og hvilke områder og med hvilken last de seilte. I 1940 var det 16 manns besetning på den relativt lille CPC-lastebåten D/S Start som fraktet kull over Nordsjøen, mens den mye større D/S Brask som seilte fra England til Sør-Afrika, hadde 31 manns besetning.
Slepebåt- og lektermanskapene
Med de første båtene CPC kjøpte, fulgte også ofte mannskapene, men etter hvert ble taubåt- og lektermanskapene rekruttert fra Slemmestad-Nærsnes området og i området ved Sande. Nærsnes hadde fra tidligere mange fiskefartøy og lastejakter, og dette var sjøfolk som også var godt kjent i fjorden.
Mange av mannskapene bodde på Nærsnes, og dette ble også stedet der noen av båtene i en årrekke hadde fast landligge om natta, ved bryggene på Promhavn Slipp. Dette hadde også den praktiske siden at båtene lå nær der mannskapene bodde, og det var raskere og enklere å komme til for å fyre opp kjelen et par timer før arbeidsdagen startet og båten skulle gå. Først på 1950-talle ble dampkjeler erstattet av dieselmotorer.
Det var vanligvis 4 mann om bord på taubåtene. Det var skipper, dekksmann, maskinist og fyrbøter. Ombord på lekterne kunne det være 3-4 mann. Fram til 1963 hadde også lekterne faste skippere. Senere måtte skipperen, som det øvrige lektermannskapet, skifte lekter etter behov.
I tillegg til at taubåtmannskapene og lektermannskapene seilte fartøyene, sørget for de også for at skipene ble godt vedlikeholdt og var i best mulig stand. Beslutninger om utstyr, ny teknologi og ombygginger ble tatt av hovedkontoret. Fram til 1950-tallet hadde skipene ingen radar og seiling i tett tåke skjedde med hjelp av kompass, klokke og den kunnskapen de hadde om lokale seilingsforhold i Oslofjorden. Forsinkelser på grunn av tåke og is var ofte forekommende.
Havarier
Rederiet hadde 11 havarier med egne fartøy. 16 mann omkom da D/S Start ble torpedert i 1940. Ingen av de omkomne var fra Røyken. 11 mann omkom da D/S Brask ble torpedert i 1940. Av disse var 7 norske. Mannskapene på de store skipene var, som for resten av den norske handelsflåten, rekruttert fra hele landet og dette forklarer at ingen av de omkomne var fra Røyken.
Da lekteren Ebba II sank utenfor Tofte i 1961 ble det dramatisk. En av mannskapet ble trukket ned sammen med lettbåten, men kom til overflaten rett etterpå og ble tatt om bord i slepebåten D/S Cement 8 sammen med de to øvrige av mannskapet fra lekteren.
D/S Cement 1, et lastefartøy som kolliderte og sank ved Nesodden i 1902. Hele mannskapet ble reddet.
D/S Cement II, et laste- og slepefartøy som var nedrigget til leker og sank med full last ved Langøya i 1930.
D/S Start, et lasteskip som sank, antatt torpedert, på reise med kull fra Sunderland 1940. Alle 16 om bord omkom.
D/S Brask, et lasteskip som ble torpedert i Nord-Atlanteren 1940. 11 mann av besetningen på 31omkom.
M/B Frifareren, en av de litt mindre Langøyabåtene. Den ble slått på land i en storm i 1935.
Vikingen, en lekter, sank fullastet med stein ved Langøya i 1925.
Cement 2, en lekter som sank ved Langøya 1933.
Emma, en lekter som sank i Slemmestadbukta under uvær i 1943.
Flora, en lekter som havarerte ved Langøya 1946. Trukket inn og brukt som brygge.
Ebba II, en lekter som sank utenfor Tofte 1961.
Astrid II, en lekter som havarerte og sank ved Langøya 1967.
Skipene
Skipene til CPC var mindre laste- og slepefartøyer til bruk i Oslofjordområdet og større lastefartøyer for oversjøisk transport av kull og sement. I tillegg noen skip som seilte uavhengig av fabrikkens behov, som rene finansielle investeringer. Kun noen få av skipene ble kontrahert nye fra verft av CPC. Ofte var oppgaven å finne ledige skip som kunne egne seg i sement-trafikken, eller enkelt ombygges. I tillegg til lavere investeringer, ga dette også kortere ledetid på kapasitetstilpassing enn det å kontrahere nye skip.
D/S Cement 1 (CPC 1895-1902) ble bygget I Sverige 1895 og kjøpt av CPC i 1897. Hun var på 70 fot og 72 BRT med skrog i tre på jernspant. Tidligere navn D/S Framåt. Anskaffet for transport av sement. Sank etter kollisjon med D/S Courier utenfor Nesodden 26. mars 1902. Mannskapet på Cement 1 ble reddet av D/S Courier og landsatt i Drøbak.
D/S Slemmestad (CPC 1898-1902). Et 94 fot stort lasteskip på 231 BRT som var bygget i Tyskland i 1869. Skrog av jern. Tidligere navn D/S Olga og D/S Gustav Nerman. Anskaffet for transport av kalkstein fra Langøya i 1898. Solgt i 1902. Senere navn D/S Erik. Vrak i 1910.
.jpg)
D/S Cement II (CPC 1899-1923) var et lasteskip i stål på 81 fot, 112 BRT, som ble bygget i England i 1892. Tidligere navn S/S Maw. Ble i 1899 anskaffet for transport av sement til Oslo. I noen perioder gikk hun også med kalkstein fra Langøya og noen vintre var hun utleid til annen kysttrafikk. I 1923 ble hun nedrigget til lekter. Sank ved Langøya 1930, sannsynligvis skrudd ned av is.
.jpg)
D/S Alf (CPC 1902-1912). Et jernskip på 100 fot bygget i 1857 i Sverige. 193 BRT. Tidligere navn D/S Lidkøping. Kjøpt i 1902. Etter opplag og ombygging, ble hun brukt til frakt av sement. I perioder utleid til annen trafikk. Hun hadde ofte lektere på slep, i tillegg til egen last. I perioder også frakt av kalkstein fra Langøya. Solgt i 1912. Senere navn D/S Gyldenløve III, D/S Løven I og M/S Logos. Drev på land etter motorhavari og ble hugget opp i 1957.
D/S Cement 3 (CPC 1909-1914). En slepebåt på 56 fot, 33 BRT, bygget av stål og levert som nybygg fra Fredrikstad mek. til CPC i 1909. I trafikk med lektere mellom Langøya og Slemmestad. Hun viste seg etter hvert for liten og ble solgt i 1914. Senere navn D/S Grus, M/S Tinn og M/S Sotolf. Sank ved fergekaia på Sunde i 2021. Senere hugget.
M/S Cement 4 (CPC 1911-1919). En liten lastebåt på 68 fot, 47 BRT, bygget av stål i København i 1906. Tidligere navn M/S Express og M/S Aksel. Anskaffet for transport av sement. I 1919 ble hun nedrigget til lekter. Solgt i 1926. Senere navn M/S Porro. Ble bombet og sank i 1943 i Oslofjorden.
D/S Cement 5 (CPC 1912-1979). En lastebåt på 104 fot, 174 BRT, bygget av stål i Sverige 1901. Tidligere navn D/S Wasa. Hun ble satt i trafikk med sement til Oslo og transport av kalkstein fra Langøya ved behov. Skipet ble senere ombygd, modernisert og forlenget. Solgt i 1979. Tilbake til Norcem Cement A/S i 1984 og nedrigget til lekter året etter. Solgt for hugging i 1995.
.jpeg)
D/S Cement 6 (CPC 1914-1956) var en slepebåt på 70 fot, 73 BRT, bygget av stål og levert som nybygg fra Kaldnes slipp til CPC i 1914. Hun var velegnet til slepingen av kalksteinlektere og var i drift fram til 1956 da hun ble solgt og bygd om til lastefartøy. Senere navn D/S Koppervik, M/S Fredheim og M/S Nybas. Senere ombygd til lystfartøy. Trolig senket i 1990.
D/S Hegre (CPC 1927-1931). Et lasteskip av stål på 250 fot, 1 499 BRT. Bygget av stål i Tyskland i 1892. Tidligere navn S/S Lisabon, S/S Cisar og D/S Lars Lea. CPC var deleier i skipet, som ble sendt til Colombia med sementlast og deretter fungerte som depotskip for sementlaster, noe som var nødvendig på grunn av ustabile havneforhold på stedet. CPC solgte seg ut i 1931. Senere navn D/S Varøy. Sank etter kollisjon utenfor England oktober 1942.
M/B Cauca (1929-1931). En liten slepebåt på 48 fot bygget i Hamburg og fraktet til Colombia for sleping av sementlekter på Caucaelven i Colombia. Båten ble solgt lokalt da CPC avviklet sitt engasjement i landet i 1931.
M/S Rilda (CPC 1939-1940). En galeas bygget av tre i Arkhangelsk i 1914, 83 fot og 121 BRT. Navnet som seilskip var S/S Michael. Senere ble hun bygd om til motorfartøy og kjøpt av CPC (Start A/S) i 1939 for transport av sement. Problemer med leveranse av drivstoff under krigen gjorde at hun ble solgt i 1940. Hun ble hugget opp i 1952.
D/S Start (CPH 1939-1940). Et lasteskip i stål på 226 fot, 1 168 BRT, bygget i Skien i 1923. Hun ble kjøpt av CPC i 1939 for å sikre kullforsyning fra England. Skipet rakk to turer med kull før hun forsvant, antagelig torpedert, i januar 1940 på vei fra England med kull. Besetningen på 16 mann omkom.
D/S Brask (CPC 1940-1940). Et lasteskip i stål på 350 fot, 4 079 BRT, som var bygget i England i 1911. Tidligere navn S/S Orangemoor og D/S Bogen. Hun ble kjøpt i 1940 for transport av kull fra England. Før overtagelse av skipet kom krigen og D/S Brask ble overtatt av Northraskip. Hun ble satt i konvoi i Atlanterhavet. Hun ble torpedert 15. januar 1941 underveis fra Skottland til Durban. 12 av besetningen på 32 mann omkom.
D/S Ruggen (CPC 1940-1947). En slepebåt av jern på 53 fot, 32 BRT, bygget i Tyskland i 1890. Tidligere navn S/S Antoni og D/S Adler. Båten, som var forsterket for å takle vanskelige isforhold, ble kjøpt i 1940 for slep av sementlektere. Solgt i 1947. Sank ved Risør i 1982.
D/S Cement 7 (CPC 1946-1956). En slepebåt bygget i stål i Newcastle i 1946. Hun var på 74 fot, 54 BRT. Tidligere navn S/S Tid-180, og hun var opprinnelig bestilt av UK Ministry of War. Båten ble i 1946 innkjøpt for lektersleping av sement til Oslo, og var i drift til 1956 da hun ble solgt. Senere navn D/S Kranfjord, D/S Storebror og Syver’n. Ombygd til lystbåt, solgt til Southampton, England i 2001.
D/S Cement 8 (CPC-1947-1968). En slepebåt i stål på 92 fot, 109 BRT, bygget ved Glommen mek. verksted i 1947. Hun ble satt til slep av kalksteinslektere mellom Langøya og Slemmestad. Ombygd fra kulldrift til motor i 1954. Solgt i 1968. Senere navn M/S Big, M/S Bergslep, M/S Bergslep I, M/S Børre og M/S Stadt Chief. Hun ble hugget opp i 2017.
M/S Slemmestad II (CPC 1959-1991). Opprinnelig stållekter bygget I Porsgrunn 1959. 173 fot, 810 BRT. Hun ble brukt i transport av kalkstein fra Langøya til Slemmestad. Ombygget til motordrift 1962. Jebsens Rederi i overtok driften i 1981 fram til hun ble tatt ut av drift for CPC i 1991. Sank i Nigeria i 1996.
T/T Bank (CPC 1959-1960). Et tankskip på 506 fot, 10 643 BRT. Bygget i Alabama i 1944.Tidligere navn T/T Bank. I 1959 var det problemer med strømforsyningen til fabrikken på Slemmestad. T/T Bank hadde dampturbin og generator som kunne produsere strøm. Til kai på Slemmestad produserte hun strøm, som samme med forsyninger fra strømleverandøren ga nok strøm til å opprettholde driften ved fabrikken. Ble solgt til Italia i 1960 for hugging.
M/S Europafergen (CPC 1960-1965). Et passasjerskip på 263 fot, 2 209 BRT, som ble bygget i Horten i 1965. Hun hadde kapasitet til 700 passasjerer. CPC eide halvparten og Høegs rederi den andre halvparten. Skipet ble satt i fergetrafikk mellom Varberg i Sverige og Grenå i Danmark. Dette var en ren finansiell investering. Økt konkurranse gjorde at Høeg og CPC solgte fergen i 1965. Senere navn M/S Saudi Golden Arrow. Fergen sank januar 2007 utenfor Jiddah, i Rødehavet.
M/S Varberg (CPC1964-1965). Et Passasjerskip skip 212 fot, 1 107 BRT, med kapasitet 500 passasjer og 70 biler. Bygget I Aalborg i 1940. Tidligere navn M/S Marsk Stig. Skipet ble satt i drift på samme ruter som M/S Europafergen. Hun ble solgt i 1965. Senere navn M/S Viking 2. Hun ble hugget opp i Finland i 1979.
M/S Cement 9 (CPC 1967-1978). En slepebåt på 84 fot, 159 BTR. Bygget i Sverige i 1958. Tidligere navn M/S Bull. Hun slepte kalksteinslektere mellom Langøya og Slemmestad. Hun ble solgt i 1978. Senere navn M/S Henric. Hugget opp i Estland i 2018.
Langøyabåtene
Steinbruddet på Langøya ble en stor arbeidsplass, og mange familier bodde fast på øya. Selv om øya etter hvert fikk egen skole og på alle måter var et eget lite samfunn, var båtforbindelse for persontrafikk, varer og servicetjenester inn til Holmestrand nødvendig. Skøyter og mindre båter ble anskaffet til dette formålet.
M/B Elida. En Hvalerskøyte på 32 fot. I drift fra 1917 til 1944.
M/B Frifareren, i drift fra 1920 til 1935.
M/B Nor, som var eid av arbeider Gulliksen ble finansiert med lån fra CPC. I drift 1920-1928.
M/B Pollux. En skøyte som var i drift fra 1924 til 1930.
M/B Terje. En skøyte på 37 for som var i drift fra 1949-1960.
M/F Kalkfjell, en passasjerbåt på 49 fot, bygget i Danmark i 1948. Tidligere navn M/F Peter. I drift fra 1952 til1972.
M/B Langø. 46 fots passasjerbåt for 50 passasjerer bygget i Risør i 1961. I drift fra 1961 til 1990.
M/F Hørtte. En stålbåt på 52 fot med kapasitet 90 passasjerer levert fra Bråten Slipp og Verft l Porsgrunn. I drift fra 1969. Har i 2023 fremdeles havn i Holmestrand.
Lekterne
Et fåtall av CPCs lektere var opprinnelig bygget som lektere. De fleste var seilskip og lasteskip som allerede hadde en lang fartstid bak seg da de ble innkjøpt og rigget ned til lektere. Mange norskbygde seilskuter fra siste halvdel av 1800-tallet endte som lektere for CPC. Senere kom noen som var bygd som lektere av stål eller betong. Etter hvert også lasteskip av stål som ble rigget ned til lektere. CPC rigget også ned noen et par av sine egne skip til lektere de siste årene disse skipene var i drift. Noen holdt som lektere kun en kort tid, mens andre hadde svært mange år i sjøen før de ble solgt eller hugget opp. Den eldste lekteren var 100 år da hun ble solgt.
Lekterne fraktet kalkstein fra Langøya til Slemmestad og en stor del av den ferdige sementen inn til Oslo. Lekterne hadde egne mannskaper.
Alma, en bark av tre, 467 BRT, bygget i Grimstad i 1875. CPC lekter fra 1898. Kondemnert og senket ved Langøya i indre Oslofjord i 1909.
Wrights, bygget av tre, 95 fot, 244 BRT, bygget i Newcastle 1849. CPC lekter fra 1903. Hugget opp i 1911.
Andover, en brigg bygget av tre i 1841 i Canada, 272 BRT. CPC lekter i 1906. Hugget opp i 1906.
Christine, en bark bygget av tre i Le Havre i 1849. 118 fot, 305 BRT. CPC lekter fra 1907 til1924. Solgt i 1924.
Vikingen, en bark på 114 fot, 287 BRT, bygget av tre i Sunderland. Kjøpt av CPC i 1908 for lagring av koks. Senere brukt som kalksteinslekter. Sank utenfor Langøya 1923.
Edith, en skonnert på 109 fot, 245 BRT, bygget av tre i Uddevalla i 1882. Tidligere navn S/S Jacob. Kalksteinslekter fra 1909 til 1926 da hun ble hugget opp.
Apollo, en bark på 102 fot, 267 BRT, bygget i Grimstad i 1867. Kalksteinslekter fra 1910 til 1912, da hun ble hugget opp.
Salus, en bark bygget av tre i Sandefjord i 1873. 107 fot, 259 BRT. Kalksteinslekter fra 1910 til 1925 da hun ble hugget opp.
Hans Gude, en bark bygget av tre i Grimstad i 1862. 107 fot, 302 BRT. Kjøpt og brukt som kalksteinslekter 1910. Hugget opp1910.
Flink, en bark bygget av tre i 1871 i Sarpsborg. 121 fot, 269 BRT. Kalksteinslekter fra 1911 til 1926 da hun ble hugget opp.
Hanna, en bark av tre på 122 fot, 293 BRT, bygget i Nova Scotia. Kalksteinlekter fra 1912 til 1926 da hun ble hugget opp.
Catharina, en skonnert av tre bygget i Kristiansand. 124 fot, 281 BRT. Tidligere navn Catharina II. Kalksteinslekter fra 1912 til 1927. Solgt til Vestlandet.
Bauta, en skonnert bygget av tre i 1873 i Stavanger. 122 fot, 251 BRT. Kalksteinslekter fra 1912 til 1925 da hun ble hugget opp.
St. Johannes, en brigg på 285 BRT bygget av tre i Risør i 1870. Kalksteinslekter fra 1913 til 1927 da hun ble hugget opp.
Sigrid, en bark på 112 fot, 259 BRT, bygget av tre i Grimstad i 1873. Kalksteinslekter fra 1913 til 1925 da hun ble hugget opp.
CPC 1, en jernlekter på 118 BRT, bygget i Langesund 1916. Sementlekter fra 1916 til 1957 da hun ble solgt.
CPC 2, en jernlekter for sementfrakt fra 1917 til 1927, da hun ble solgt.
Pauline, en bark på 113 fot, 403 BRT, bygget av tre i USA i 1831. Tidligere navn også Kullholk no 2. Kalksteinslekter fra 1919 til 1927 da hun ble kondemnert.
CPC 3. en trelekter, tidligere navn Fri. Sementlekter fra 1920 til 1929 da hun ble solgt. Hugget opp i 1950.
Dione, en jernbark på 173 fot, 668 BRT, bygget i Hamburg i 1877. Kalksteinslekter fra 1922 til 1955 da hun ble hugget opp.
.jpg)
Ellen, en jernbark på 169 fot, 622 BRT, bygget i Sunderland i 1864. Tidligere navn S/S Spirit of the Morning. Kalksteinslekter fra 1922 til 1959 da hun ble hugget opp.
Cement 2, den nedriggede D/S Cement II, se ovenfor.
Betonia, et lasteskip på 182 fot, 775 BRT, bygget av betong på Nærsnes 1921. Tidligere navn M/S Oddborg. Steinlekter fra 1923 til 1931 da hun ble solgt.
Cretejoist, en betonglekter på 180 fot, 744 BRT, bygget i England i 1920. Steinlekter fra 1924 til 1941 da hun ble solgt. Drev i land under slep ved Agdenes i 1942.
Emma, en hjuldamper av jern bygget i England i 1840. Lekter fra 1925 til hun i et uvær sank i Slemmestadbukta med kalksteinslast i 1943.
Flora, en hjuldamper av jern på 156 fot, 130 BRT, bygget i Glasgow i 1850.Havarerte ved Langøya 1946, trukket inn og brukt som brygge.
Marie, en stållekter på 99 fot, 193 BRT, bygget i Tyskland i 1919. Sementlekter fra 1928 til 1960, da hun ble solgt.
Anna, en stållekter på 110 fot, 193 BRT, bygget i Brevik i 1931. Sementlekter fra 1931 til 1966 da hun ble solgt.
Astri, en stållekter på 158 BRT bygget i Rotterdam i 1916. I bruk for CPC fra 1933 til 1960.
Lisa, et damplasteskip på 116 fot, 189 BRT, bygget av jern i Gøteborg i 1866. Tidligere navn D/S Edsvalla, D/S Liljedahl, D/S Transport, D/S Trave, og D/S Majborg. Sementlekter fra 1938 til hun gikk i opplag 1960. Solgt i 1967.
Thora, et laste/passasjer dampskip på 176 fot, 537 BRT, bygget av stål i Lübeck i 1894. Tidligere navn D/S Lübeck. Kalksteinslekter fra 1939 til 1955 da hun ble kondemnert.
Else, et damplasteskip i jern på 207 fot, bygget i Gøteborg i 1883. Tidligere navn D/S Kong Dag, D/S Merkur og D/S Astræa. Kalksteinslekter fra 1939 til 1951. Solgt i 1952.
Petra, et lastedampskip av stål på 226 fot, 1109 BRT, bygget i 1916 på Aker mek. i Kristiania i 1916. Tidligere navn D/S Eika 3 og D/S Sarp. Kalksteinslekter fra 1947 til 1955 da hun ble kondemnert.
Mona (1947) / Lisbeth (1950-1962), en jernbark på 220 fot, 1 064 BRT, bygget i 1878 i Sunderland. Sank på vei til Slemmestad i 1947 før hun kom i drift som lekter. Hevet i 1950 og solgt tilbake til CPC i 1950 og fikk nytt navn Lisbeth. Kalksteinlekter fram til hun ble solgt i 1962 og hugget opp.
Caroline, en stållekter på 122 fot, 228 BRT, bygget i Danzig i 1919. Sementlekter fra 1947 til 1960 da hun ble solgt.
NR. 143, en lekter av stål på 170 fot, 835 BRT, bygget i Tyskland i 1920. Kjøpt i 1947 og byttet mot lekteren Caroline samme år.
Ebba, en kanonbåt på 64 fot bygget av stål ved Håkonsvern i 1891. Tidligere navn KNM Viking. Steinlekter fra 1948 til 1958 da hun ble solgt.
Hanna, et damplasteskip av stål på 246 fot, 1 604 BRT. Bygget i Malmø i 1920. Tidligere navn D/S Kapella, D/S Dagmar Bratt og lekter Angur. Steinlekter fra 1958 til 1969 da hun ble solgt. Hugget opp i 1971.
Karen, et lasteskip på 255 fot, 1 323 BRT, bygget i Brevik i 1922. Tidligere navn D/S Bill, D/S Helfrid og D/S Eken. Steinlekter fra 1958 til 1962 da hun ble solgt. Hugget opp i 1971.
Ebba II, et damplastekip på 245 fot, 1 435 BRT, bygget i Malmø i 1919. Tidligere navn D/S Wallonia. Steinlekter fra 1959 til 1961 da hun sank utenfor Tofte på vei til Slemmestad.
Slemmestad, en lekter bygget i Porsgrunn i 1959. Bygget om til motorskip 1926, se M/S Slemmestad II ovenfor.
Lisbeth II, et damplasteskip på 253 fot, 1 712 BRT, bygget i 1935 i Sandefjord. Tidligere navn D/S Hjalmar Wessel. Steinlekter fra 1962 til 1967 da hun ble hugget opp.
Astrid II, et damplasteskip på 252 fot, 1 575 BRT, bygget i England 1931. Tidligere navn S/S Meta. Steinlekter fra 1962 til 1967 da hun sank ved Langøya.
Karen II, et lastedampskip på 257 fot, 1 554 BRT, bygget i Aberdeen i 1945. Tidligere navn S/S Firebeam. Steinlekter fra 1963 til 1968 da hun ble hugget opp.
Sally, et damplasteskip på 317 fot, 2 853 BRT, bygget i Sunderland i 1945. Tidligere navn S/S Pinewood, og S/S Coldstream. Kalksteinslekter fra 1967 til 1979 da hun ble solgt for opphugging.
Hanna II, et damplasteskip på 311 fot, 2 760 BRT, bygget i Sunderland i 1943. Tidligere navn S/S Bowcombe og S/S Cowlyn. Kalsteinslekter fra 1967 til 1979 da hun ble solgt for opphugging.
Elisabeth, et lastedampskip på 261 fot, 1 563 BRT, bygget I Sunderland. Tidligere navn S/S Keynes og Granita IV. Kalksteinslekter fra 1969 til 1983, da hun ble solgt for opphugging.
Fjordkalk, en lekter 3 234 BRT, bygget i Verdal 1978. Bulklekter for sement fra 1988.
Kaianlegg og brygger
Slemmestad
På Slemmestad var kaianleggene i kontinuerlig utvidelse og forbedring for å sikre en effektiv lasting og lossing av de økende volumene av kalkstein og utskipingen av ferdigprodusert sement. I de første årene var lasting og lossing manuelt arbeid. I 1913 ble det etablert en ny lekterbrygge for mottak og lossing av kalkstein. Fra 1927 ble grabber og kraner tatt i bruk på Slemmestad. Sementen ble først skipet i tønner som tok 170 kg, etter 1920 ble sementen pakket i jutesekker og senere papirsekker. Etter hvert ble en stadig større andel av produksjonen lastet bulk, og fra slutten av 1960 tallet ble det aller meste skipet ut i bulk.
Langøya
De første årene etter oppkjøpet i 1895 ble alt arbeid på Langøya utført med håndkraft. Midt på 1920-tallet ble driften mer mekanisert. Nye steinknusere, transportbånd og et nytt kaianlegg ble anlagt og satt i drift. Kaianleggene ble utvidet og lastingen ble mekanisert og effektivisert og tilpasset de økene volumene av stein som ble lastet.
Kaiene i Oslo
Oslo havn var sentral for omlasting, salg og distribusjon av sementen fra Slemmestad. Den første tiden lå sementbåtene ved Akershuskaiene, sener ble det egen CPC-kai på Filipstad i Oslo.
Cementbrygga på Nærsnes
Mange av mannskapene på de mindre fartøyene som gikk i trafikk i Oslofjorden bodde på Nærsnes, og disse båtene hadde fram til 1980-tallet år fast bryggeplass på Promhavn Slipp på Nærsnes.
Holmestrand
De mindre båtene for person og servicetrafikk til Langøya brukte Holmestrand som havn på fastlandet.
![]]](/thumb.php?f=Slemmestad_Cement_lossekran_1942_%28RHB-2058%29.jpg&width=363)
Lossekran ved A/S Christiania Portland Cementfabrikk Slemmestad 1942. Her ble masser fra bruddet på Langøya tatt i land.(Foto fra Røyken Historielag, (Foto CPC/Røyken Historielag)''
![]]](/thumb.php?f=Steinkaia_p%C3%A5_Slemmestad_1913_%28RHB-0459%29.jpg&width=380)
Steinkaia på Slemmestad med kalksteinlektere. Dette var Slemmestad sementfabrikks mottak for kalkstein som ble transportert fra Langøya utenfor Holmestrand. På brygga er det to runde lastekraner. (Fotograf ukjent/Røyken Historielag)
![]]](/thumb.php?f=Cementbryggen_Fillipstad_1942_%28RGB-2084%29.jpg&width=380)
Cementbryggen til Christiania Portland Cemetfabrikk (Slemmestad) på Fillipstad med flere lektre langs kaia.(Foto: CPC, 1942/Røyken Historielag)
![]]](/wiki/Fil:Slemmestad_Cement_lossekran_1942_(RHB-2058).jpg)
![]]](/wiki/Fil:Steinkaia_p%C3%A5_Slemmestad_1913_(RHB-0459).jpg)
![]]](/wiki/Fil:Cementbryggen_Fillipstad_1942_(RGB-2084).jpg)
Kilder
- Erik Jacobsen; Cementbåtene, 1997, Tangen Maritime forlag 1997
- Cementmuseet Slemmestad
- Sjøhistorie.no
- Krigsseilerregisteret Kristiansand
- Arkiv Norges Handels og Sjøfarts tidende, Holmestrands avis
- Fakta om fartyg.se
- Lokalhistoriewiki.no
- Skipet.no
- Tugboats.se
- Skipsnostalgia.com