Sikring (straff)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mannlige sikringsdømte ble ofte plassert på Ila sikringsanstalt, nå Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Foto: Siri Johannessen (2016).

Sikring var en strafferettslig særreaksjon som ble idømt ved fare for gjentakelse av alvorlige straffbare handlinger. Ordninga ble avskaffa med virkning fra 1. januar 2002. Etter dette benyttes tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller forvaring.

Sikring var formelt ikke straff, men en ordning for å ivareta samfunnets beskyttelsesbehov, tilsvarende de ordningene som brukes i dag. Like fullt var det nettopp ordningas likhet med straff som førte til endringer. Det kunne ilegges opptil ti års sikring; normalt ble det ilagt fem eller ti år. Det var mulig å ilegge ytterligere sikringstid etter dette, dersom personen fortsatt ble ansett som så farlig for samfunnet at det forelå et beskyttelsesbehov.

Dersom sikring ble kombinert med fengselsstraff kunne forvaring i fengsel forlenges med sikringstidas lengde, men ikke lenger enn nødvendig for å beskytte samfunnet. Dersom gjerningsmannen ikke viste tegn til fare for gjentakelse i løpet av normal soningstid eller før endt sikringstid kunne personen prøveløslates. Som et eksempel kan nevnes at Fredrik Fasting Torgersen ble prøveløslatt etter seksten og et halvt år av en dom på 21 års fengsel og ti års sikring, det vil si noe over to tredjedeler av fengselsdommen. Der ble det altså ikke ansett som nødvendig å bruke sikringstida. Forvaringsstraffen fungerer noe annerledes; den setter i utgangspunktet ikke noen øvre grense for hvor lenge fengelsoppholdet kan bli, men setter i stedet en minstetid og et krav om årlige vurderinger dersom det blir forlengelse ut over dommens pålydende. Brukt sammen med fengselsstraff ble sikring normalt ikke utvida ut over ti år.

Dersom den tiltalte ble funnet strafferettslig utilregnelig kunne det ikke idømmes straff, men sikring kunne brukes for å beskytte samfunnet. Brukt slik kunne sikring ofte bli forlenga ytterligere etter ti år, ettersom det kunne foreligge en kronisk tilstand. I dag er dette erstatta med tvungent psykisk helsevern dersom personen var psykotisk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket, og med tvungen omsorg dersom tiltalte har høy grad av psykisk utviklingshemming.

Litteratur