Selveier

Selveier var betegnelse på en person som eide den jorden han eller hun dyrket, i motsetning til en leilending, som bygslet matrikulert jord, og i motsetning til en husmann eller strandsitter, som eide et hus, men ikke den grunnen huset sto på.

Kilder og litteratur

• «sjølveigar» i Norsk Ordbok.