Minnebautaen på Ramnes
Minnebautaen på Ramnes er et minnesmerke over de to slagene som sto i området i borgerkrigstida. Det første var slaget på Re 1163, og det andre var slaget i 1177. Begge var slag mellom kong Magnus Erlingssons menn og kongsemner som utfordret ham, og i begge slag gikk Magnus' menn seirende ut av slaget. Bautaen ble reist den 17. mai 1927 av Ramnes ungdomslag, i anledning av 850-årsdagen for det andre slaget
Bautan ble reist på gården Ramnes, som tradisjonelt har vært regna som slagstedet. Dette er ikke lenger like sikkert, men den tradisjonelle tilknytninga gjør uansett gården til et naturlig sted for et minnesmerke over disse to viktige hendelsene. Den er i grå naturstein, og har en enkel innskrift: «Til minne om Slagene på Ree Aar 1163 og 1177», og lenger ned «Reist 17. mai 1927 av Ramnes ungdomslag».
Slagene
Slaget på Re 1163 sto mellom Magnus Erlingssons far og hærleder Erling Skakke og kongsemnet Sigurd Markusfostres høvding Sigurd Hallvardsson på Røyr, ofte kalt bare Sigurd jarl. Sagaen nevner et betydelig antall krigere, 1300 på Erlings side og 500 på Sigurd jarls, men mye tyder på at tallet var betydelig lavere og at det ikke var et stort slag som ble utkjempa. Sigurd jarl falt i slaget, og dette la veien åpen for at Erling senere på året kunne ta ham til fange og henrette ham.
Slaget på Re 1177 var et større slag der Magnus Erlingsson for første gang selv ledet sine menn i kamp. Han møtte birkebeinerne under Øystein Møyla. Birkebeinerne hadde flere krigere i sin flokk, men dyktig plassering av fylkingen førte til at Magnus' menn sto støtt på en vei mens birkebeinerne måtte ut i dyp snø. Etter at mange falt flyktet resten, og Øystein ble hogd ned av en bonde da han forsøkte å ta tilflukt på en gård. Trusselen fra ham var dermed borte, men birkebeinerne skulle senere komme tilbake med Sverre Sigurdsson som nytt kongsemne.
Kilder
- For innskriften, se Fil:Minnebauta Ramnes 1927 Slagene på Re.jpg (også gjengitt øverst i artikkelen)
- Snorre Sturlasson, Heimskringla, Magnus Erlingssons saga, kap. 42–44