Slaveriet på Fredriksten

Slaveriet på Fredriksten ble opprettet omkring 1740 og opphørte i 1845.

Slaveriet

Ordningen med festningsslaver ble innført i 1739, da skulle straffedømte som tidligere var sendt Bremerholm i København istedet sendes til nærmeste festning. Forutsetningen var at de der kunne settes til hardt og nyttig arbeide på festningene.

Til Fredriksten kom de første slavene i 1740-årene. De første årene var det trolig ikke så mange, men på begynnelsen av 1800-tallet var det på det meste omkring 200 slaver. De var i første rekke innkvartert i Østre kurtine, som sto ferdig bygget i 1742. Etter hvert som det ble flere slaver, ble også vaktbygningen i Østre ravelin (Ravelinbygningen) og hvelvingene under Prins Georgs bastion tatt i bruk.

Det kunne være mange grunner til at noen ble idømt festningsslaveri. Tyveri føre ofte til slaveri, i grovere tilfeller til livsvarig straff. Grovere forbrytelser som drap førte oftest til dødsstraff, men kunne i noen tilfelle også bety livstidsstraff i slaveriet.

Slavenes hverdag

Det normale var at slavene var ilagt jern, enten halsjern, fotjern eller hele fangejern. Hele fangejern besto av halsjern, livgjord rundt livet, to jernringer over knærne og jernskinner og jernringer rundt leggene. Alle disse var så koblet sammen med lenker. Totalt kunne et slik fangejern veie 20 – 30 kilo. Fangejern måtte bæres hele døgnet.

Opprinnelig var slavene brukt til arbeid på festningene, men ofte var de ikke skikket for dette. Mange var gamle og skrøpelige og ikke fysisk istand til hardt anleggsarbeid, og det var mere effektivt å sette dette bort til profesjonelle arbeidere. I stedet ble slavene ofte leiet bort for en billig penge til private i byen. Fra 1835 ble det opprettet en arbeidsanstalt for slavene på Fredriksten.

En vanlig arbeidsdag for slavene var fra 0500 om morgenen til kl 1100, deretter fra kl 1300 til 1900, med en halvtimes paus i hver arbeidsøkt. Klærne var lett gjenkjennelige, en knelang kofte i hvit vadmel med grå ermer, en vest som var hvit på den ene siden og grå på den andre, og et par bukser som også var hvite og grå. Buksene hadde knapper hele veien på siden, slik at de kunne tas av og på selv med fangejernet på.

Under den store brannen i 1826 ble slavene satt til det farlige arbeidet med å hindre at krutthusene tok fyr. Det ble strukket seilduk over takene, og slavene måtte kontinuerlig dynke disse med vann. De lykkes med sin innsats, og ble etterpå ansett som helter. Etter brannen måtte de overføres til Fredrikstad en periode, men da de kom tilbake året etter fortelles det at de av glede kastet sine luer i luften og jublet for Fredriksten og kommandant Fleischer.

Slaveriet avvikles

Slaveriet på Fredriksten ble nedlagt 30. september 1845, og de siste 7 slavene og en gevaldiger (vokter) ble overført til slaveriet i Fredrikstad festning. I 1848 ble også dette lagt ned, og slavene overført til Akershus festning.

Kilder

• Kjell Ivar Antonsen: Fredriksten festnings slaveri 1739 – 1845 (1985)
• O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 år. 1665 – 1915 (1915)