Sovjetbygda

Sovjetbygda var et kallenavn som Lørenskog pådro seg i kjølvannet av den russiske revolusjon og opprettelsen av Sovjetunionen i 1917–1918. Det var først og fremst i hovedstadens borgerpresse at navnet ble brukt. Fra 1919 hadde Arbeiderpartiet og de øvrige sosialistiske partiene flertall i kommunestyret i Lørenskog, og borgerpressen så på Lørenskog som et eksempel på hva som ville skje hvis sosialistene kom til makta i Norge. Ved å sette søkelyset på negative trekk ved Lørenskog, kunne man presentere «Sovjetbygda» som et mislykket sosialistisk eksperiment. I 1920- og 1930-åra var det stor tilflytting til Lørenskog og sosiale og økonomiske vanskeligheter. Over halvparten av kommunens budsjett gikk med til å dekke sosialutgiftene.

I 1970-åra kunne navngiving av nye veier i Lørenskog fort ført til at Kurland ville fortjent betegnelsen «Sovjetbygda». Da de nye veiene på Løken og Sørli skulle navngis i 1970, kom det opp et forslag i veinavnkomiteen om å bruke navn på romfartsprogrammer. Komiteen visste at også Kurland skulle utbygges i nær framtid, og den så for seg amerikanske navn, som Mercuryveien, Apolloveien og Geminiveien, på Løken og Sørli (i vest), og russiske navn på Kurland (i øst). Forslaget ble imidlertid skrinlagt etter at blant annet Velforeningenes Fellesutvalg meldte at det virket «lite overveiet» å dele kommunen i øst- og vest-soner. Apolloveien og Geminiveien finnes i Sandefjord og i Sarpsborg, men hadde Vostokveien og Soyuzveien blitt en realitet, hadde det vært et enestående tilfelle i Norge.