Stålhovde under Vesetrud (Nakkerud)
Stålhovde under Vesetrud, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass som hørte til gården Vesetrud. I Norske Gaardnavneer navnet forklart slik at siste delen kommer av det gamle ordet hǫfði (fjellpynt), mens «stål» ofte er brukt som navn på fjell. Dette ordet kommer igjen fra tæt sammenpakket Stabel, især af utresket Korn eller Hø.
| Stålhovde under Vesetrud | |
|---|---|
_1948.png)
| |
| Stålhovde. Bildet er hentet fra Norske gardsbruk 1948, der det i gardsomtalen står at våningshuset og låven ble bygd i 1885. Alle de gamle husene er borte og nye er bygd.[1] | |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
| Adresse: | Parken 39 |
,_avmerket_p%C3%A5_Norgeskart.png)
,_inntegnet_p%C3%A5_kart_fra_1846.png)
En gammel plass
Stålhovde er en svært gammel plass. I en artikkel i heftet Hringariki har Sten Høyendahl skrevet om Torger Bure på Tyristrand og hans etterslekt. I artikkelen skriver han at ødeplassen Stålhovde ifølge jordeboka av 1616 lå under Vesetrud, men var en stadig kilde til strid mellom Vesetrud og Bure.[3] I artikkelen fortelles det om nitti år gamle Hellik Algotsen, som hadde brukt Berggården noen år før 1620 og som kunne fortelle at Stålhovde var et delt område, og den nederste delen, der Buresaga lå, tilhørte Bure. Videre fortelles det om flere andre vitnemål som også omhandlet Stålhovde.
Den ene husmannen som er nevnt under Vesetrud i ekstraskattmanntallet av 1762 bodde trolig i Bakåsen.[4]. På Stålhovde bodde Enevold (eller Ingvald) Larsen. Han er nevnt under Bure.
1801
Folketellingen av 1801 oppgir to husmenn under Vesetrud, uten at det er oppgitt hvilke plasser de bodde på. Trolig bodde Peder Gulbrandsen i Bakåsen. Han er nevnt der noe seinere. Den andre husmannen, Petter Olsen, kan ha bodd på Stålhovde. Berte og Marit Stålhovde er nevnt i en sak i 1819[5], det er navn som passer med familien til Petter i 1801. Datteren til Petter, Marte Pettersdatter, giftet seg i 1815 med Kristian Henriksen fra Evensetra, og Kristian er nevnt som Christian Henriksen Staalhovd da han vitnet i ovennevnte sak i 1819.
Sjøleid bruk fra 1873
Den siste som ble nevnt som husmann på Stålhovde var Trond Halvorsen. Han var sønn av Halvor Aslesen som hadde eid Vesetrud, men sammen med brødrene hadde Trond tatt over Semmen gård i Ådalen etter mora. I 1865 var Trond tilbake på Nakkerud, som husmann på Stålhovde. Han døde i 1868 og kona Marte Ellingsdatter i 1873. Etter Martes død ble Stålhovde solgt til Andreas Andersen Pilterud fra Modum.[6]
I 1875 bodde Thor Andersen fra Bakåsen i Stålhovde, og Andreas, som først bodde i Bakken (bnr. 9), flyttet noe seinere til Stålhovde.
Stålhovde har i dag gnr. 266, bnr. 3.
Husa i Stålhovde
Bare stabburet står igjen av de gamle husa i Stålhovde. Det forrige våningshuset (som synes på midt på bildet fra 1948) sies å ha kommet fra Nikkelverket. Det ble først satt opp i nærheten av skogkanten, men seinere flyttet ned til gårdstunet.[7]
Se også
Referanser
- ↑ Norske Gardsbruk Buskerud - bd II (1948), s. 1612. Forlaget Norske gardsbruk.
- ↑ Kart fra 1846. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Sten Høyendahl: Torger Bure på Tyristrand og hans slekt i heftet «Hringariki» 2/2010, medlemsblad for av Ringerike Slektshistorielag.
- ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 264
- ↑ Ekstrarettsprotokoll 1816-1820, s. 286ff, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0001
- ↑ Pantebok nr. 32, 1872-1875, s. 192-193, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0032
- ↑ Muntlig informasjon gitt av Hans Kristian Myhre f. 1947.