Margareta av Antiokia
Margareta av Antiokia er en helgen i katolsk og ortodoks kristendom. Legenden forteller at hun led martyrdøde i år 290 under keiser Diokletians kristenforfølgelser. Dette skal ha skjedd i Antiokia, som lå i dagens Tyrkia.
Hun er skytshelgen for bønder, hushjelper, ammer og barnepiker, fødende og ammende kvinner, mot ufruktbarhet og mot å miste morsmelka, mot står og sykdommer i ansiktet, for en god død og for å unnslippe demoner. Margareta ble i middelalderen regna som en av De fjorten nødhjelpere, en gruppe helgener som ofte ble påkalt i vanskelige situasjoner.
Hennes minnedag er i vesten den 20. juli, og i østkirken den 13. juli. I eldre vestlige kalendre kan hun også stå på 13. eller 17. juli. Tidligere var denne dagens kjent som Marit vassause etter et av symbolene som ble brukt på primstaven. Øsa var et omtolka hjul, som nok opprinnelig refererte til dødsmåten.
I avbildninger av Margareta er hun nesten alltid framstilt med en drage, et symbol på Satan som hun har overvunnet. Hun holder ofte et krusifiks eller en korsstav som hun har nedkjempet dragen med. Hun har ofte et perlediadem, for navnet hennes betyr perle, og perler er også et gammelt symbol på renhet. Hun kan også holde en fakkel eller en kam, og det ser som nevnt over ut til at et hjul ble brukt som symbol og at dette ble feiltolka til ei øse. Disse symbolene er knytta til hennes martyrdød. Det finnes også bilder hvor hun holder ei bok.
Blant annet Margaretakirken i Maridalen og Torpo stavirke var via til henne. Man fant avbildninger av henne i mange kirker, og en avbildning fra før reformasjonen er bevart i Grip kirke.
Galleri
Margareta er avbilda på høyre fløy på triptyken i Grip stavkirke.
Kilder
- Den hellige Margareta av Antiokia (275-290) på Den katolske kirkes hjemmeside