Stampemølle

Stampemølle er en mølle til stamping av ullstoffer til vadmel, men har også vært brukt til andre formål, som skinnberedning og ved produksjon av klutepapir. Det kunne også bli brukt til findeling af kjemikalier ved kruttframstilling (kruttmøller) eller til knusning av malm.

Stampemøllas bom drives med vannkraft og «tennene» (knektene) løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene.

Tegning: Leidulf Olsrud

Tegning på grunnlag av en modell av en bondestamp i Tømmeråsen i Harstad med åtte stampere fra 1830-åra. Det er mulig kvinnen er tegnet for liten i forhold til størrelsen på stampeverket.

Tegning: Leidulf Olsrud

Stampen var en mekanisk prosess med litt varmt vann og såpe fikk sammenfiltret ullfibrene, som gjorde at stoffet krympet noe og ble tettere, og sterkere og varmere.

Stampemøller kunne både være selvstendige fabrikker, eller mindre bondestamper. Bondestamper var enkle mindre hus med et vannhjul hvor akselen (bommen) hadde plugger kalt «knekter» som grep tak i huller i de vertikale stokkene («stampere») og løftet disse opp og de ved hjelp av trygdekraften falt ned på et fast underlag og stampet stoffet. Dette måtte gjøres jevnt og tok flere timer.

Den første kjente vanndrevne stampemøllen til framstilling av sortkrutt ble opført ved Nürnberg rundt 1435.

Stampemeøllene er senere blitt erstattet av pressere, særlig ved krutt- og oljeproduksjon.

I Norge finnes det i dag flere større og mindre stampemøller som er bevart langs vassdragene. Også i ullvarefabrikker er det stamper.

Se også

• Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)
• Stampemølla på Branderud (Skedsmo)

Kilder og litteratur

• «Stampemølle» i Store norske leksikon
• Stampemølle, Lex Danmarks Nationalleksikon
• Stampemølle, bind 22, side 133 i Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1927)
• Stampemølle i Det Norske Akademis ordbok
• Stampemølle i Bokmålsordboka