Statens pristilsyn

Statens pristilsyn ble opprettet som Statens Prisdirektorat i 1917. Det var det første apparatet for prisregulering og priskontroll og var i første omgang midlertidig etter kongelig resolusjon 21.07.1917 og ved skrivelse fra Provianteringsdepartementet samme dag.

I årene fra 1940 og i et kortere tidsrom etter frigjøringen var den offentlige administrasjon av prisregulerings- og priskontroll etablert på fylkesplan. Fylkesmennene ble trukket inn som et ledd i kontrollvirksomheten, og det kom regler om lokal prisregulering. Fylkesmennene ble også føyet inn som et mellomledd mellom de daværende kontrollnemndene og Prisdirektoratet i reguleringssaker. Det ble opprettet egne prisavdelinger i hvert fylke med fylkesmannen som øverste leder. Administrasjonsordningen gjaldt frem til opprettelsen av Prisdirektoratets distriktskontorer i 1946. Kontrollen med pris- og rasjoneringsforskriftene ble frem til 1948 drevet av politiet.

Kongelig resolusjon 18.01.1946 ga bestemmelser om opprettelsen av lokale priskontorer. I hvert fylke skulle det være et priskontor som skulle virke som distriktskontor for Prisdirektoratet. Kontoret skulle ledes av en kontorsjef og ha så mange tjenestemenn som fastsatt til enhver tid. Prisdirektoratet kunne bestemme at et priskontors område skulle omfatte mer enn et fylke eller at flere priskontorer helt eller delvis skulle ha felles personale. Distriktskontorene overtok de funksjoner som fylkesmennene tidligere hadde hatt. Ved etableringen var det til sammen 9 distriktskontorer, hvert ledet av en kontorsjef. I 1947 var det 10 kontorer.

Bestemmelser om prisregulering og priskontroll ble forlenget ved lover, blant annet mellombels lov av 30.06.1947 om prisregulering og anna regulering, samt kongelig resolusjon samme dag. De opprettholdt Prisdirektoratets distriktskontorer med egne prisinspektører (kfr. lov av 26.06.1953).

Et særskilt organ ble etablert ved prisloven av 09.07.1948 (§ 5) og kongelig resolusjon 09.07. samme år, gjeldende fra 01.10. samme år til å kontrollere at pris- og rasjoneringsbestemmelsene ble overholdt: Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon med egne distriktskontorer under ledelse av en distriktinspektør underlagt en sjefsinspektør i Oslo. Pris- og rasjoneringsinspeksjonen ble overlatt ledelsen av den kontrollmessige siden av de kommunale kontrollnemndenes arbeid, mens Prisdirektoratets distriktskontorer styrte kontrollnemndenes reguleringsarbeid. Prispolitiet ble avskaffet samtidig med at loven trådte i kraft 01.10.1948 (kfr. kongelig resolusjon 30.01.1953 og kongelig resolusjon 12.08.1955).

Grunnet et med tiden mindre behov for to sett med kontrollorgan, ble Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon og Prisdirektoratets distriktskontorer nedlagt i 1958. Til avløsning av disse ble det fra 01.07. samme år opprettet en ny etat: Statens pristilsyn, med hjemmel i lov av 28.03.1958 om Statens pristilsyn og kongelig resolusjon 13.06. samme år, med henvisning til lov av 26.06.1953 om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold og lov av 09.07.1948 om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegner o.a. Med følgende organisasjon og virksomhet: Statens Pristilsyn skulle ledes av en sjefsinspektør med hovedkontor i Oslo, og var administrativt underlagt Lønns- og Prisdepartementet, og besto av distriktskontorer under ledelse av distriktssjefer. Ledelsen ble primo 1962 overført til Prisdirektoratet, kfr. lov av 22.12.1961 og kongelig resolusjon 16.02.1962, under hvilket Statens pristilsyn skulle forestå det lokale kontroll- og reguleringsarbeid og utføre andre gjøremål etter prisloven, samt å kontrollere at rasjonerings- og forsyningsbestemmelsene ble etterlevet.

Den distriktvise organiseringen av det tidligere Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon og Prisdirektoratets virksomhet, fulgte med få unntak stort sett fylkesinndelingen. For Prisdirektoratet var det inntil 1958 et felles distriktskontor for Akershus og Østfold i Oslo. Samtidig hadde Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon egne distriktskontorer for Oslo fylke og Østfold og Akershus fylker. Ved opprettelsen av Statens pristilsyn ble antall distriktskontorer redusert til 13; det ble egne kontorer for Oslo fylke og Østfold og Akershus fylker. Etter 1962 var det ett felles distriktskontor for Oslo, Akershus og Østfold.

Statens pristilsyn og Prisdirektoratet ble i 1994 slått sammen til Konkurransetilsynet (kfr. lover av 11.06.1993), som kom i virksomhet fra 01.01. samme år med sentralenheten i Oslo og 8 regionskontorer.

Sentralt sorterte prismyndighetene under Finans– og tolldepartementet, men ble overført til Lønns- og prisdepartementet fra 1956 og Forbruker- og administrasjonsdepartementet i 1972. Ny overordnet var Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1990. Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon var opprinnelig underlagt Justisdepartementet, men ble overført til Lønns- og prisdepartementet i 1955.

Arkiv

Arkivene etter Statens pristilsyn er avlevert fra Konkurransetilsynet til statsarkivene: Statsarkivet i Oslo, Statsarkivet i Hamar, Statsarkivet i Kongsberg, Statsarkivet i Kristiansand, Statsarkivet i Stavanger, Statsarkivet i Bergen, Statsarkivet i Trondheim og Statsarkivet i Tromsø.

Kilder

• Arkivportalen
• Statsarkivet i Oslo. Eq, institujsonsmapper 3.
• NOU 1976:17 Den lokale statsforvaltning.
• Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav. Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Oslo 1987.
• Norsk Lovtidende.

Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på en arkivkataloginnledning i Statsarkivet i Oslo fra 2005, utarbeidet av Sigurd Rødsten, Statsarkivet i Oslo.