Stjernegutter i Grimstad

Stjernegutter i Grimstad forteller historien om en middelaldertradisjon som holdt seg svært lenge i Grimstad.

Stjernegutter 1931: "Disse 3 stilige «konger» gikk med stjerna i januar 1931. Det var Harald Hanssen, Hans Petter Stæhr og Thorleif Terjesen, som alle hadde utmerkede sangstemmer. De gikk også med stjerna i 1929 og 30. (Grimstad Adressetidende 10/3/1945)

Om stjerneguttene i Grimstad

Stjerneguttene (1917)

"De tre Stjernegutter med sine høie Papirhuer og sin kunstfærdige Stjerne er velsete Julegjester. Naar de omkring Heltrekongersdag tropper op paa Gaten utenfor og spør: "Maa Stjerna komme ind?" aapner vel de fleste Dører sig villig for dem, ialfald der hvor Barn har til Huse.

Saa marsjerer Stjernegutterne ind i Stuen og stiller sig op i Række. De pregtige Papirhuer beholder de paa, - den svære Stjerne, som prydes av Glansbilder, og er utstyrt med et brændende Lys i sit Indre, svives rundt med en sindrig Mekanisme, og til en enkel, men egen Melodi stemmer skingrende Gutterøster i en underlig gammel Sang:

God Aften herinde, saa mange som her findes,
Husbonds og Matmødre, værer glade tilsinds
Husbonds og Matmødre, værer glade tilsinds

Sankte Stephan, han satte sine Fugle udpaa Vandet,
saa saa han en Stjerne i Østerlandet,
saa saa han en Stjerne i Østerlandet.

Denne Stjerne, denne Stjerne den betyder jo Kristus,
den Jødernes Konge, vor Gud og vor Mand,
den Jødernes Konge, vor Gud og vor Mand.

Herodes han kiged gjennem Vinduet ud,
og spurte de Vise hvor de skulde hen,
og spurte de Vise hvor de skulde hen.

De svared de skulde til Betlehemsstaden,
og finde den Frelser som der var født,
og finde den Frelser som der var født.

Se Judas med Pungen, se Pungen er tom,
kjære gode Venner, fyld Pungen, fyld Pungen vel fuld.

En av Gutterne rækker frem en tom Pung, og til Tak for de Ører som slippes i den, synges der saa:

Taksigels, taksigels for saadan en Gave;
en saadan Gave maa blive belønnet,
ja en saadan Gave maa blive belønnet.

Det kan nok være at vore Stjernegutter er litt av Forretningsmænd, og at de ikke udelukkende drives av Lysten til at opretholde en smuk gammel Juleskik. Jeg har hørt at de av den Grund ikke skal være helt velsete av Politiet, og i de sidste Par Juleferier har jeg ikke selv set dem optræde.

Ifjor var de dog som vanlig paa færde, har andre fortalt mig, og jeg nytter nu Leiligheten til saa indtrængende jeg kan, at de vor Bys Politi om ikke at lægge vore Stjernegutter Hindringer i Veien. Som vel de Færreste vet, holder de endnu Liv i en sidste Levning fra hundreaarige middelalderlige Skikke.

Helt til omkring Aar 1000 kan man nemlig i de gamle europæiske Kulturlande følge Sporene tilbake til det saakaldte "lithurgiske Drama". For Middelalderens uvidende, men barnslig fromme og troende Skarer fremstillet det talrike katolske Presteskap Scener fra den hellige Historie.

Herav utviklet sig de saakaldte "Mysterier", de store kirkelige Fremstillinger av Hovedpunktene i Jesu Liv, særlig Juleevangeliet og Lidelseshistorien. Senere blev de fjernet fra Kirkerne og væsentlig overtat av de forskjellige Laug, som gjennom Aarhundrede blev ved med at opføre sine "Mirakler".

Vore Stjernegutter er de sidste Repræsentanter for denne ældgamle Skik.

H. Terland "

Til «Stjerneguttene»

Gjennem ærede «Grimstad Adresseavis»;
vil jeg gjerne før året slutter
få synge et kvad til eders pris.
I kjække «Stjerne-gutter».

En meget gammel tradisjon
I holde vil vedlike,
det vistnok er en god «misjon», .
som Grimstad ei vil svike. —

Gå derfor ut, I «vise mænd»,
med andakt og med glæde,
gå ut i by, gå ut i grænd
med «stjernen» for at kvæde.

Og kan I synge sangen så
om stjerne-mænd fra Østen,
at den kan ind til hjertet nå,
da har I løn av høsten.

J. O. Ihme.

Stjerneguttene - år for år

1931

«Disse 3 stilige «konger» gikk med stjerna i januar 1931. Det var Harald Hanssen, Hans Petter Stæhr og Thorleif Terjesen, som alle hadde utmerkede sangstemmer. De gikk også med stjerna i 1929 og 30.»

1933

Stjerneguttene Igår var det Hellig 3 konger aften, og de tradisjonelle stjerne-gutter var ute med stjernen og sang den morsomme sang. Her var også bra med julebukker på strøket i gåraftes.

Forfatteren Bendix Ebbell talte igåraftes i kringkastingen om stjerneguttene og nevnte bl. a. at Grimstad nu vistnok var det eneste sted i landet hvor man ennu opretholdt den gamle tradisjon. Ebbell blev assistert av 4 kor-gutter som sang stjernesangene."

Stjernegnttene er ute. Grimstad er vistnok fremdeles den eneste by i landet som holder vedlike tradisjonen med stjerneguttene og i de siste aftener har «de tre vise fra Østerland» vær på besøk i hjemmene og sunget sine sange. Riktignok har de vært litt for tidlig ute iår da Hellig 3 konger aften først er idag torsdag 5 januar. Men det spiller mindre rolle det er bedre å være for tidlig ute enn for sent. Hvor guttene kommer vekker de stor opmerksomhet og de blir mottatt med stor begeistring. Og når Judas tilslutt går rundt med pungen vanker der alltid nogen sitanter i den."

1938

I Grimstad har Stjerneguttene vært å se hver eneste jul, så lenge folk kan huske tilbake i tiden. Forleden dag kunne en lese i Aftenposten at en yngre mann ved navn Rolf Karlsen var kommet fra Vardø til Oslo for å sette igang en historisk juleunderhoidning som kalles «Stjerneglitter». Bladet skriver videre bl. a. at i Vardø blir denne form for juleunderholdning regnet for å være den beste i sitt slags, og er deroppe en tradisjon som er flere hundre år gammel. Vardø er vistnok den eneste by i Norge som har holdt den gammelnorske tradisjon fra 1650-årene i live, — og nu kommer den altså til Oslo, forteller Aftenposten.

Aftenposten er nok feil underrettet når bladet meddeler at «Vardø er den eneste by i Norge som har holdt denne tradisjon i live. I Grimstad er stjerneguttene en årvis til-dragelse som har forekommet så lenge folk kan huske tilbake i tiden, og mere til.»

1939

Igår var stjerneguttene ute. Igår kveld var det to partier stjernegutter på farten, og «Grimstad Adressetidende hadde besøk av Egil, Terje og Arne, som på en helt utmerket måte klarte det som skulde gjøres ved en slik anledning, Stjernen var særs fin og den hadde Egil vært mester for. Jo jamen var det hyggelig å få besøk av stjerneguttene, og takk skal de ha for de holder tradisjonenvedlike.

1940

"Stjerneguttene i Grimstad gav pengene til Finnlandshjelpen. Hvert år er det stjernegutter ute og går i Grimstad og slik har det også vært ved dette årsskifte. Det har vært flere partier, men det er bare det ene parti, som bestod av Severin Fuglestad, John Berg, Jørgen Svennevig, Arne Gullowsen og Egil Andersen, som har gitt pengene de har fått inn til Finnlandshjelpen Fredag, lørdag og søndag var de rundt i husene og sang og folk var greie til å slippe de inn, forteller guttene, da de igår besøkte »Grimstad Adressetidende« for å gi pengene til Finnlandsinnsamlingen. Og glædestrålende kunde de levere et beløp på kr. 54.70. Det var flinke gutter det."

"Også et annet parti stjerneglitter har gitt inntekten til Finnlandsinnsamlingen. Det viser sig nu at også et annet parti stjernegutter har gitt inntekten til Finnlandsinnsamlingen, med et beløp av kr. 12.80, Disse flinke guttene fortjener selvfølgelig også å få sine navn i avisen. Det er Kaare Terjesen, Albert Andersen, Dag Pedersen og Arnt Pedersen."

1943

"Det er en festlig skikk som praktiseres i tiden omkring Helligtrekongersdag, — og stjerneguttene setter i alminnelighet meget inn på å holde tradisjonen vedlike. I Grimstad har de forresten alle dager vært særs flinke. Bare det å arbeide den store Stjernen og de lange papirhattene krever både tid, omtanke og fingerferdighet, da tilbehøret og utstyret skal være pent og nøyaktig. Det er nærmest en æressak å kunne vise fram førsteklasses ting. Alt skal utsmykkes -med farger og glansbilder, hattene skal ha dusker og inne i stjernen skal det være lys.

Forfatteren Bendix Ebbel skriver i «Grimstad Bys Historie» bl. a.: «Den eldgamle høytideligholdelse av Helligtrekongersdag den 6. januar, som vistnok var utbredt over hele Norden i den katolske tid, levet ennå lenge igjen her til lands. Og det synes som skikken med guttenes sang kanskje holdt seg lenger her på Sørlandet, og muligens spesielt i Grimstad, enn på andre kanter av landet.

Jo det ser ut til å stemme det, og som nevnt var guttene på farten også i år. Det var forresten noen staute små karer. Johan Vik, Rolf Nilssen og Jan Herman Drevdal, henholdsvis l0 1/2, 9 1/2 og 8 år gamle. Det var mandag kveld de gledet undertegnede med sitt besøk, et besøk som foranlediget denne lille artikkel.» "

1945

"Stjerneguttene. Også i år kan vi glede oss ved «stjerneguttene»s besøk. Få byer har som Grimstad, vel så godt som ubrutt ned gjennom århundreder, maktet å holde oppe denne levning fra de middelalderlige religiøse mysterispill.

Selv om ikke alle «stjernegutter» hevder seg like godt, er tradisjoner, så verdifull og hyggelig og tiltalende at den forhåpentlig vil kunne fortsette uforandret ned gjennom tiden. En enkelt gang var denne eldgamle juleskikken utsatt for å avgå ved døden, ikke av naturlig langsom hensykning, men ved en brå død.

Hvis jeg husker riktig, var det nemlig i et av de siste årene lensmann Ulstrup var politimester at han nedla forbud mot «stjerneguttene". Lensmann Ulstrup hadde jeg den største aktelse for, men fant i Grimstad-avisene å måtte skrive et innlegg for «stjerneguttene» og be for vår umistelige gamle Grimstadtradisjon.

Jeg hadde den glede på toget å treffe sorenskriver Spangelo, som takket meg hjertelig for mitt innlegg. Han hadde jo i mange år praktisert som sakfører i Grimstad, før han ble sorenskriver og odelstingspresident.

Under redaksjonen av «Grimstad Bys Historie» konfererte Bendix Ebbell med meg om «stjernesangen»s tekst. Det viste seg da at hans hustru, rfru Clara Thue Ebbell og jeg fra barneårene av hadde praktisk talt ganske den samme ordlyden i vår hukommelse, bare helt ubetydelige varianter i det første vers. Slik som sangen er trykt side 330, bør den synges uforandret uten noen avkortning. Det verset om Judas er da vel i grunnen helt harmløst. Riktignok faller det unektelig brått og overrarkende inn i den foregående tekst, men uten det mister jo de to siste versene sin sammenheng og mening. H. Terland."

"Iår var det to lag i Grimstad som gikk med stjerna.

Trass i at det er langt over «sesongen», skader det ikke å slå fast, at det i år var to lag i Grimstad som gikk med «stjerna», og således var med på å holde denne festlige tradisjon vedlike. Det ene lag bestod av Finn Terjesen, Odd Andersen og Gunnar Andersen, og det annet av Jan Herman Drevdal, Rolf Nilsen og Johan Vik. Dise kjekke guttene som alle var fra Biodden, unntatt Jan Hermann som er fra Bryggegaten, gikk som Østerlands vise menn rundt om i hjemmene med stjerne og behørig utstyr, og gledet mange familier, ikke minst med sangen. Men til gjengjeld fikk heldigvis «Judas» endel slanter i pungen delvis til kompensasjon for guttenes slit og tålmodighet med å lage stjerner og hatter.

Jan Hermann, Rolf og Johan fikk såmen inn den anselige sum av 160 kroner som stjerneguttene generøst skjenket til søndagsskole- og ungdomsarbeidet. De samme karene hadde forresten en gjesterolle på landet, idet de en kveld besøkte en bestemt bygd i nærheten av Grimstad, hvis innbyggere gjerne ville stifte bekjentskap med stjerneguttene fra byen. De ville se stjerna i funksjon, og det fikk de da også. Guttene hadde det for sin del riktig hyggelig, og enden på visen ble at de måtte overnatte. At vertskapet som hadde innbudt dem, gledet seg over stierneguttenes besøk, sier seg selv.

Såvidt undertegnede erindrer, er det spesielt Bioddguttene som opp gjennom årene har vært foregangsmenn når det gjelder «å gå med stjerna», og ære være dem for det. Det var visstnok omkring 1910 at skikken ble tatt opp igjen for alvor etter å ha ligget nede en tid, — og siden har den holdt seg. Nå avdøde Yngvar Due, var i sin tid en ivrig stjernegutt, og han arbeidet alltid så flotte stjerner. Av andre «fanebærere» på området må nevnes Gothard Terjesen, Sigurd Bjørntvedt, Claus Zakariassen og Oskar Jansen. Oskar, som seinere kom til å flytte fra byen, bodde i barneårene i Murgården, og Gothard Terjesen forteller at det var på kjøkkenet til Oskars foreldre at «stjerna» i 1910 ble laget. bm.

"Også gutter fra Vestregaten gikk med stjerna iår.

Det viser seg nå at Grimstad har hatt 3 stjernelag denne jul, og selvsagt er det Vestregaten som har vært med på å slå et slag for tradisjonen denne gang, som så ofte før. Vestregatens stjernegutter var brødrene Arnt og Per Pedersen, Oskar Groos og Bjørn Røinås. De hadde selv arbeidet stjernen og det øvrige utstyr, og at sangen har holdt mål, skal en ikke tvile på etter det en kjenner til guttenes anlegg og lyst for sang fra før."

1948

Registrerte stjernegutter: Roald Stokken, Ralph Reinertsen, Olav Reinertsen.

"Stjernegutt-tradisjonen Jeg ser at bm. skriver om denne at så vidt vites finnes den bare i Bergen og Grimstad. Til det kan jeg opplyse at i Tyskland — nærmere bestemt Bayern — eksisterer den i dag. For meg ligger det nær å anta at skikken er kommet med hanseaterne til Bergen — og derfra hit. Hvor den er oppstått, hvorledes og hvorfor vet jeg ikke, men den er sikkert mer utbredt enn det som framgår av ovenstående. Det er jo som bekjent flere flekkede bikkjer enn prestens." W. Mønnich.

1949

Stjernegutter: Odd Andersen, Ralph Reinertsen, Roald Stokken.

1952

"Stjerneguttene er på farten.

Stjerneguttene er ute å går og denne gang er det Carsten Due, Thorleif Pedersen og Johan Svennevig som representerer «de hellige tre konger». Og det morsomme er at de bruker den gamle, gode Bioddstjerne som consul Carsten S. Due arbeidet til sønnen Trygve Due for 45 år siden.

Biodd-guttene har alltid vært flinke til å gå med stjerna, helt fra den tid Kristen Smeland. Sverre Smeland, Nitta Smeland, Olaf i Dalen, Kristian Kristiansen og andre lokale krefter dominerte denne del av byen. Senere var det Leif Eriksen, Karsten Danielsen, Trygve Due, Yngvar Due, Godthard Terjesen, Yngvar Terjesen, Tasso, Ingvald Kristiansen (Monsen) og Thoralf Terjesen. og kanskje mange andre som holdt tradisjonen vedlike.

Før i tiden måtte en spørre politiet om tillatelse til å gå med stjerna — hvis ikke var en nødt til å snike seg gjennom byens gater for ikke a bli hukket av lovens håndhevere. I dag er forholdene litt mer demokratiske.

Opp gjennom årene er det en masse Grimstadgutter som har gått med stjerna, og det er selvsagt umulig å huske navnene på alle. — Det har også vært lag fra Ruffen, hvor vistnok Lehland-guttene var med. Det arets stjernegang innbringer går til Grimstad kr. Ungdomsforening."

1989

I 1989 sendte NRKs Norge Rundt et innslag om denne tradisjonen. [[1]].

Enkelte minner

• "Det var fint med stjerneguttene; Litt skummelt kanskje - for ei lita jente, men jeg husker tryggheten på pappas fang"
• "Høydepunkt når de kom på besøk i romjula."
• "Vi var forholdsvis nyinnflyttede i Grimstad, og kjente ikke til tradisjonen med stjerneguttene. Desto mer morsom var det da det ringte på døra og tre gutter med stjerne sto utenfor og spurte om " stjerna fikk komme inn"? Det fikk de selvfølgelig. De gjennomførte sitt ærend med sanger og pung ( er litt usikker her da jeg bare har opplevd dette en gang). Dette var tidlig på 70-tallet, og er et hyggelig minne."
• "Husker sangen enda! Spennende å få besøk av stjerneguttene"
• "Jeg var stjernegutt 1960-62. I 1960 var jeg sammen med Einar Kristiansen og Knut Stifoss Hanssen. I 1961-62 overtok Jarl Helge Gunleifsen for Einar Kristiansen.I 1960 var vi med i et TV-program som ble ledet av onkel Lauritz."
• "det er meg ,Carl Petter og Rolf som var stjernegutter det året, jeg var også sammen med Jan Foss. Hvidbergskår hadde et radiokåseri om stjernegutttradisjonen i Grimstad og det var Julius Haugen som tok det opp på band, vi som sang fikk 30 kr. så jeg må regne meg som proff sanger"
• "I Grimstad strekker tradisjonen med stjernegutter seg i alle fall tilbake til 1870-årene." (Kjeld Malde til Grimstad Adressetidende 6/12-14)

I Gabriel Scotts Hellig tre konger (Utgitt 1900) skildrer han elementer av stjernegutt-tradisjonen slik han selv kan ha opplevd den i Grimstad. ["Hellig tre konger" Scott].

Carsten S. Due har lenge arbeidet med å holde tradisjonen oppe. Og å gjenoppta den. Han opplyser at det finnes tre stjerner som er tatt vare på. Materialet for øvrig er deponert på Kuben i Arendal.

Referanser

Se også "Stjernespill og stjernesang i Norge" v Hans Wiers-Jenssen og Haakon Hougen, utgitt av Norsk Folkeminnelag, Oslo 1993. [[2]]