Svart-ola i Østfold
| Svart-ola | |
|---|---|
| Asplenium ×alternifolium Wulfen (syn. A. septentrionale x trichomanes) | |
| Småburknefamilien | |
| |
| Strandberg, Kjellandsvik på Jeløya. 2.5.2018 | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 15 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 15 av 4680 km-ruter | |
| 13 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1863 |
| Sist funnet: | 2022 |
Svart-ola er hjemlig, sjelden hybridart med nordvestlig utbredelse i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Svart-ola er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen art med nordvestlig tyngdepunkt i Østfold[1]. Hovedutbredelsen er Jeløy, Moss med spredte funn ellers langs kysten[2].
Økologi
Svart-ola er som sine foreldrearter olavsskjegg og svartburkne knyttet til bergvegger, men ikke de aller sureste bergartene. Og den er også funnet på eldre festningsanlegg som har basisk materiale i fuger og puss som på Fredriksten festning.
Oppdagelseshistorikk
Svart-ola ble først samlet på i Fredrikshald (=Halden), Bratøen 22. juni 1863 av Ludvig Sylow[3]. Første litteraturangivelse foreløpig ukjent.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
I Østfold er det lite data til å vurdere utviklingen av svart-ola etter 1950, og dens sjeldenhet gjør det krevende å vurdere utvilingstrekk. Hybridtaksonet er imidlertid ikke funnet sørvest i Østfold på lang tid. I Bohuslän antydes en liten tilbakegang mellom 1940-åra og 2000-åra[4].
Forvaltningsstatus
Svart-ola er ikke vurdert for rødlista nasjonalt da det er et hybridtakson.
Kommentarer
Hybridtaksa er ikke synonymisert i Nortaxa (Artsdatabankens navnedatabase). Det betyr at dersom det i GBIF blir presentert som Asplenium septentrionale x trichomanes så vil dette bli presentert som Asplenium septentrionale, olavsskjegg i Artskart.
Kilder og litteratur
- ↑ Østfold botaniske forening. Svart-ola i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Svart-ola i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Sylow, Ludvig 22.6.1863. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
Eksterne lenker
- Svart-ola hos Artsdatabanken