Tamilsk markering av alle sjelers dag
Alle sjelers dag, som feires den 2. november i kristen tradisjon, er en minnedag for å ære og be for de avdøde. Dagen følger Allehelgensdag, og mens denne hedrer de hellige og martyrer, er Alle sjelers dag dedikert til alle sjeler som har gått bort, spesielt de som fortsatt er i skjærsilden ifølge katolsk tro. Formålet er å hjelpe disse sjelene gjennom bønn slik at de kan finne hvile og frelse.
Tradisjonen med å markere dagen stammer fra 1000-tallet, da abbed Odilo av Cluny i Frankrike innførte en egen minnedag for de døde. Praksisen spredte seg og ble etter hvert en del av den katolske kirkens liturgiske kalender. På denne dagen holdes det spesielle messer, og mange besøker kirkegårder for å tenne lys på graver, noe som symboliserer håpet om evig lys for de avdøde.
Symbolikk og markering
Alle sjelers dag er også en anledning for å minnes familiemedlemmer og venner som har gått bort, og markeringen minner de troende om både livets forgjengelighet og håpet om oppstandelse. I Norge har tradisjonen ikke like sterke røtter som i katolske land, men mange tenner lys på gravene til sine kjære, og flere kirker holder gudstjenester hvor navnene på de døde blir lest opp. Dagen gir en tid for refleksjon over liv og død, samt muligheten for å vise omsorg for de som ikke lenger er blant oss.
Tamilsk bønnetradisjon
I Tamil Eelam er det vanlig at prestene holder en stor messe og ber for de døde på kirkegården. I Norge har tamiler en tilsvarende tradisjon, hvor de samles til en egen messe på tamilsk for å be for sine avdøde.