Tamilsk hinduistisk poesi
Tamilsk hinduistisk poesi er kjent for sin rike spiritualitet og dype filosofiske tradisjoner. Blant disse står hymner som Chivapuraanam (tamil: சிவபுராணம் ), Thiruvempaavai (tamil: திருவெம்பாவை), Thiruvaasakam (tamil: திருவாசகம் ), og Thiruppukazh(tamil: திருப்புகழ்) som fremragende eksempler på hengivelse og poesi. Disse verkene, skapt av åndelige mestre som Manikkavasagar og Arunagirinathar, er ikke bare litterære mesterverk, men også en kilde til veiledning og inspirasjon for hengivne innen Shivaisme og tradisjoner fra Tamil Nadu og Eelam. I dag har disse hymnenes hengivenhet og poetiske skjønnhet funnet sin plass i mange hindutempler i Norge, hvor de brukes i ulike ritualer, arrangementer og festivaler. Minst åtte hindutempler i Norge, drevet av tamiler fra Eelam.
Chivapuraanam
Chivapuraanam er en del av Thiruvasagam, en saivittisk tamilsk tekst skrevet av Manikkavasagar, som levde mot slutten av det 9. århundre e.Kr. Teksten består av 95 vers og er skrevet i den musikalske versformen Kalivenba. Den beskriver og hyller Shivas egenskaper og manifestasjoner som den høyeste guden innen Saivisme. Gjennom prinsippene i Saiva Siddhanta forklarer teksten hvordan sjeler kan oppnå forening med Gud. De enkle, men kraftfulle ordene gjør at den fortsatt er forståelig og relevant, selv etter mer enn tusen år. I tråd med shivaismen er formålet med Chivapuraanam er å lære at både gode og dårlige handlinger forårsaker sjelenes gjentatte gjenfødelse, som igjen hindrer dem fra å oppnå Gud. Chivapuraanam fungerer derfor som en bønn for frigjøring fra denne syklusen. Teksten er strukturert som en bønn til Shiva for å frigjøre sjeler fra handlingenes konsekvenser. De første seksten versene, som starter med "Namashivaya Vazhga," er dedikert til å prise Gud:
Thiruvempaavai
Thiruvempaavai er en samling hymner skrevet av Manikkavasagar til ære for Shiva. Disse hymnene synges i måneden (desember–januar) som en del av ritualene rundt Pavai Nombu. I tekstene beskrives hvordan unge, ugifte kvinner vekker hverandre, samles for å bade i dammer og utfører hengivne ritualer foran gudebilder. Thiruvempaavai består av 20 hymner som er strukturert på følgende måte:
- De første åtte hymnene priser Shiva og forbereder ritualene.
- Den niende hymnen er en bønn, og den tiende skildrer baderitualet.
Thiruvempaavai har også fått en viss internasjonal utbredelse. For eksempel synges den i Thailand under kongelige kroningsseremonier, sammen med Thiruppavai.
Thiruvaasakam
Thiruvaasakam, skrevet av Manikkavasagar, består av 656 hymner fordelt på 51 seksjoner og er kjent som den åttende Thirumurai. Verket begynner med Chivapuraanam og avsluttes med Achcho Padigam. Det sies at lesing av Thiruvaasakam kan myke opp hjertet, smelte sjelen og gi en dyp glede. Ramalinga Vallalar beskrev teksten som en blanding av honning, melk og sukkerrørsaft – en opplevelse som gir enestående åndelig tilfredsstillelse. Dr. G.U. Pope, som oversatte Thiruvaasakam til engelsk, beskrev det som "en sang som smelter selv bein."
Thiruppukazh
Thiruppukazh er en hengiven tekst dedikert til guden Murukan, skrevet av Arunagirinathar. Teksten består av 1307 hymner, hvorav over 1088 har unike rytmiske mønstre. Denne teksten kombinerer utsøkt språk, musikalsk finesse og poetisk dybde, og står som et unikt verk i tamilsk litteratur.Samling og publisering På 1800-tallet samlet Vadhakapattu Subramania Pillai Thiruppukazh-hymnene. Inspirert av pilegrimer som sang tekstene i Chidambarami Sør India, reiste han gjennom Sør-India for å samle manuskripter. Hans arbeid resulterte i to bind, publisert i 1894 og 1901. Senere videreførte hans sønn, V.S. Sengalvaraya Pillai, arbeidet med omfattende kommentarer og forskning, noe som sikret Thiruppukazhs varige innflytelse.
Kilder
|
Tamilsk hinduistisk poesi er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |