Tomter 1745– Da Theodor Georg Ziegler krevde arven etter sin far

Tomter 1745–  Da Theodor Georg Ziegler krevde arven etter sin far

I 1732 ble Gudmund Tomter og morbroren Arve Gaustad krevd for arven etter verkseier Reinholdt Zieglers sønner. Ziegler var tysk og født i Hannover i 1677. og hadde vært forvalter ved Vik jernverk på Eidsvoll og vært fullmektig for generalkrigskommisæren med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge.  I 1710 kjøpte han Lesja jernverk, og sammen med kona Anne Marie (f. Flor) flyttet familien til Lesja. Det var sannsynligvis de som grunnla gardsbruket Verket i Lesja. Reinholdt Ziegler døde i 1729 og det ble holdt skifte etter ham 24.5.1732 der de 2 sønnene Caspar Reinholdt og Theodor Georg hver fikk 599 rdr. Arven besto i, for Teodor Georgs del, en bygselsandel på en hud og ett skinn i garden Bjølverud verdsatt til 100 rd. og resten gjeld hos Lesjaverkets bønder og arbeidere.

For denne arven på 599 rd til hver av sønnene ble Arve Gaustad og Gudmund Tomter utnevnt til «fødeverger» i 1732. Gudmund ble ansvarlig for Theodors arvedel. De protesterte begge på at de var slektninger av Ziegler-brødrene og søkte hjelp hos generalmajor og stiftsbefalingsmann von Reichwein på Åker. Han fritok dem begge fra vergemålet og sorenskriveren i Nord-Gudbrandsdal, Niels Hauritz, utnevnte Hans Siem og Peder Lien fra Lesja til verger for Zieglerbrødrene og deres arvemidler.

Fra København stevnet Theodor i juli 1745 Hans Siem og Peder Lien på Lesja til å møte på høsttinget for å bli dømt til å utbetale farsarven hans. Kari Toresdatter, enka etter Gudmund Tomter, med lagverge Hieronimus Jensen, ble også stevnet og må møte for å høre «hvad j denne Sag Passerer». Stevningen ble lest av lensmann Peder Hoff på Tomter 21.august 1745 i påhør av Kari og hennes eldste sønn Ole. Likedan ble stevningen forkynt på Vesle-Opsal og Rabstad for Karis døtre og svigersønner. Saken ble ført i sin fulle bredde også denne gangen og det ble i retten hevdet at Gudmund Tomter ikke hadde overholdt sin plikt vedrørende arven, da han i 1734 benektet å være fødeverge, og dermed slektning av Th. Ziegler. Gjennom sin advokat sender Kari Toresdatter brev til lagretten i Lesja, se nedenfor.

Mer om forholdet mellom folket på Tomter og familien Flor:
Ovenfor er det fortalt om brukerne Kjersti Olsdatter og Ole Gudmundsen som var brukere på Tomter fra 1689 og forholdet mellom folket på Tomter og familien Flor. Kjersti Olsdatters bror Arve Olsen Gaustad var mest sannsynlig bindeleddet mellom Tomter-Gaustad-Flor. Jens Olsen Flor og Arve Gaustad var begge høyere offiserer og hadde sin sosiale omgangskrets blant offiserstanden. Det er uklart hvordan bøndene på Tomter kunne være knyttet til dette samfunnslaget, men gjennom fadderskapet til Kjersti og Oles fem barn finner vi Jens Olsen Flor knyttet til Tomterfamilien.

Vi vet ikke om familiene hadde kontakt i årene etter at Ole Tomter døde i 1699 og Kjersti fortsatte å bruke garden fram til 1722, da sønnen Gudmund overtok.

Jens Olsen Flor var major i det syd-trønderske dragonregimentet. Han ble kommandant for Christianfjeld festning i Elverum ca. 1692. Kommandant for Elverum og Kongsvinger festninger 1695- 1710. Ca. 1708 kjøpte han kongsgården Saxlund i Stange. Imidlertid forregnet han seg i forbindelse med kjøpet. En årsak til at han kjøpte kongsgården var at han da ikke behøvde å betale skatt på den, men i stedet måtte eieren innkvartere kongens menn da de kom til gards. Kongen innvilget imidlertid ikke adelig skattefritak og garden ble registrert som en vanlig gard med full skatt. Jens Flor døde på Saxlund etter kort tid, i 1710. Jens Flor var fra Høland i Akershus, sønn av Ole Skullerud Cypriansen Flor (ca.1600- ca. 1648) fra Skullerud i Høland. Slekta skal stamme fra Firenze i Italia.

Jens Flors datter Anne Marie (1682-1755) ble gift med Reinholdt Henrichsen Ziegler. Ziegler var tysk og født i Hannover i 1677. Han hadde vært forvalter ved Vik jernverk på Eidsvoll og vært fullmektig for generalkrigskommisæren med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge.  I 1710 kjøpte han Lesja jernverk og sammen med kona Anne Marie flyttet familien til Lesja. Det var sannsynligvis de som grunnla gardsbruket Verket i Lesja. Ziegler døde i 1729 og det ble holdt skifte etter ham 24.5. 1732 der de 2 sønnene Caspar Reinholdt og Theodor Georg hver fikk 599 rdr.  Arven besto i, for Teodor Georgs del, en bygselsandel på en hud og ett skinn i garden Bjølverud verdsatt til 100 rd. og resten gjeld hos Lesjaverkets bønder og arbeidere.

For denne arven på 599 rd til hver av sønnene ble Arve Gaustad og Gudmund Tomter utnevnt til «fødeverger» i 1732. Gudmund ble ansvarlig for Theodors arvedel. De protesterte begge på at de var slektninger av Ziegler-brødrene og søkte hjelp hos generalmajor og stiftsbefalingsmann von Reichwein på Åker. Han fritok dem begge fra vergemålet og sorenskriveren i Nord-Gudbrandsdal, Niels Hauritz, utnevnte Hans Siem og Peder Lien fra Lesja til verger for Zieglerbrødrene og deres arvemidler.

Theodor G. Ziegler (1722-1800) vokste opp på Lesjaskogen hos mora og stefaren Lars Lobes. Lars Lobes overtok jernverket og trulig gardsbruket Verket på Lesja.. I 1760-åra befinner Theodor seg i Nordland der han gjorde store undersøkelser om jernforekomster på statens bekostning.  (Malm og menn under1700-tallet av Thor Helge Eidsaune, Rana historielag). 1773 -78 var han sorenskriver i Lofoten og Vesterålen. Han trakk seg av ukjent årsak.

Etter at Theodor ble voksen, hadde han fortsatt ikke fått utbetalt sin farsarv. Fra København stevner han i juli 1745 Hans Siem og Peder Lien på Lesja til å møte ham på høsttinget for å bli dømt til å utbetale ham farsarven som han påstår ikke å ha fått. Kari Toresdatter, enka etter Gudmund Tomter med lovverge ble også stevnet og vergen Hieronimus Jensen må møte for å høre «hvad j denne Sag Passerer». Stevningen ble lest av lensmann Peder Hoff på Tomter 21.august 1745 i påhør av Kari og hennes eldste sønn Ole, likedan ble stevningen forkynt på Vesl-Opsal og Rabstad for Karis døtre og svigersønner.

Saken ble ført i sin fulle bredde også denne gangen og det ble i retten hevdet at Gudmund Tomter ikke hadde overholdt sin plikt vedrørende arven da han først etter tre år, i 1734, benektet å være fødeverge og dermed slektning av Th. Ziegler. Gjennom sin advokat Hieronimus Jensen sender Kari Toresdatter brev til lagretten i Lesja som her gjengis i moderne språkdrakt:

Velædle herr Sorenskriver Sir Niels Hauritz!
Etter at jeg og mine barn ved sorenskriver Sir Hieronimus Jensens dom avsagt 29.mai 1744 er frikjent for Monsieur Theodor Georg Zieglers tiltale angående hans fars arvelodd.  Skifterettsdommerne i boet påla min avdøde mann å verge for ham med urett og uten ringeste lovlige grunn. Monsieur Ziegler har i Lesja tingrett anlagt sak om dette mot «de Dannemænd» Hans Siem og Peder Lien som i året 1734 av generalmajor og stiftsbefalingsmann von Reichvein er oppnevnt til verger i stedet for min avdøde mann. Monsieur Ziegler har ved samme vergemål varslet meg og mine barn. Til dette vil jeg på egne og deres vegne jeg kort svare, opplyse og forklare følgende:

1.     Min avdøde mann ble ikke varslet om Monsieur Zieglers fars dødsfall eller skiftet etter ham. Heller ikke ble han innkalt til å møte ved skiftet for å motta noe vergemål.

2.     Min avdøde mann har aldri mottatt «en ringeste skilling» av Mr. Zieglers arvelodd. Han har kun mottatt en loddseddel av sorenskriver Sir Hieronimus Jensen. På sorenskriverens ordre mottok og kvittere han for seddelen. Han meldte samtidig fra hva han hadde å innvende og at han reserverte seg fra å motta loddseddelen.

3.     Loddseddelen inneholdt oversikt over hva arven besto i. 499 riksdaler var gjeld i booppgjøret, nesten alt hos Lesja jernverks bønder og arbeidere. Ingen av dem var i stand til å betale og det kunne heller ikke forventes.  Det var altså umulig for min mann å få det innkrevet. Likeså var det umulig for ham å legge seg til på et ukjent sted 26 mil hjemmefra for å innkreve noe slikt. Utfallet ville ha vært til størst skade og forringelse av arven for Mr. Ziegler.

4.     Mr. Ziegler som da (i 1732) var umyndig, ble ikke sendt til min avdøde manns hus for å oppfostres hos ham. Dette var uvedkommende for min avdøde mann og dessuten var det umulig å heve arven dersom den hadde vært å få, da Mr. Ziegler «ble holdt til bogen» og min avdøde mann bodde her i et fremmed fogderi 26 mil fra stedet der arven befant seg. Han befant seg i sin mor og stefars hus, ble holdt i skole og var berettiget til å motta alt han fikk av arven. Likeledes å gi ham det han trengte til sin videre utdannelse og studier. Dersom noen vil innvende at det var umulig at myndlingen skulle være i min avdøde manns hus, en bondes hus, da må det svares at just derfor var det enda mer umulig, under tittel av fødeverge, å tilsette en fraværende bonde for en slik myndling, når han skulle holdes i skole.

Dette er de årsaker og grunner til at min avdøde mann ble befridd for dette vergemål da han den 4.mars 1734 mottok hans exellense avdøde hr. generalmajor og stiftsbefalingsmann von Reichveins resolusjon om dette. Han ga med dette Monsiour Zieglers mor og stefar all den tid som var til å inndrive arven hos verkets bønder og arbeidere i arbeid på verket og i retterdighetens navn var det ikke noen annen måte mulig å inndrive midlene. Selv om det var forgjeves, var de 45 rd.1 ort og 20 skilling som justiceråd og Oberberghaubtmann Slanbusch etter loddseddelen skyldte det eneste han hadde hatt mulighet for å inndrive. Selv dette var mer enn det kunne forlanges av min avdøde mann. Da min mann sendte omtalte resolusjon og loddseddel til sorenskriveren med påtegning om oppnevnelse av verger og forordning av dette, ga han fullstendig forklaring om arven. Han forklarte hva han hadde gjort, nemlig å anmode Monsiour Zieglers stefar Sir Lobes om å inndrive arven slik denne rekvisisjonen ber om. På baksiden av dette innlegg er det anført en kopi som nærmere beskriver hva han har gjort.

De oppnevnte verger, Hans Siem og Peder Lien, har siden ikke gjort noe ved saken.

At de vil ha saken bekreftet er deres sak. Jeg finner det underlig, at Monsiour Ziegler som det meste av tiden etter sin fars død har bodd hos sin stefar og ventelig har fått midler til skolegang og opphold etter at han kom til Christiania skole, ikke adresserer sitt krav om arv og hva han kan ha til gode, til sin stefar sir Lars Lobes. Det legges ved en bekreftet kopi fra sorenskriver Schvabe av sir Lobes svar til meg av 21.august. Jeg overlater til Hans Siem og Peder Liens forgodtbefinnende om de vil innvarsle ham (Ziegler) i denne saken eller ikke «og j øvrigt Forbliver Velædle hr Sorenskrivers ydmyge Tienerinde Karen Sal: Gudmun Tomters (L:S)».

Tomter i Vang sogn på Hedemarken den 25.september 1745.

Det ser ut til at det ikke kommer flere krav om at Gudmund Tomters arvinger må utbetale Zieglers arv. Heller ikke Hans Siem eller Peder Lien ble dømt til å utbetale en arvelodd de aldri hadde fått utlevert eller hadde innkrevd.

Konklusjonen i det siste dokumentet vi kjenner til om Ziegler-saken sier at de er «for Monsr. Theodor Georg Zieglers paastaaende Fæderne arvs ansvar befriede og Formynderskabet Endtlediget. Saaledes Passeret, Testerer under Haand og Seigl, Actum Annis, Diebus & Loco ut supra.» Datert den kongelige overhoffrett 25. og 27. februar 1749.