Tony & The Swing Blues

Fra venstre Odd Egil Støldal, Bernt Sverre Kvam, Alf Karlsen, Tore Haugland og Dag Øverland.

60 års jubileumskonsert i Kuppelhallen i Stavanger.

Fra venstre Alf Karlsen, Bernt Sverre Kvam, Dag Øverland, Odd Egil Støldal og Tore Haugland.

Tony & The Swing Blues var en popgruppe fra Madla, Stavanger, som ble startet opp i 1959 og oppløst i 1970.

Bandet besto av Bernt Sverre «Villa» Kvam, Alf “Calle” Karlsen og Dag Øverland – alle fra Madla.

60-års jubileumskonsert 2019

Bandet rundet 60 år i 2019, noe som ble feiret med jubileumskonsert i Kuppelhallen i november 2019. For et stort, entusiastisk og forventningsfullt publikum serverte bandet gamle og nyere sanger på løpende bånd. Mange blant publikum var selv barn på den tiden bandet startet og husker godt sangene, den spesielle beat-rytmen og de stilige popidolene. Men la oss ta et tilbakeblikk og følge bandets utvikling.

Gutteband

Det hele startet på Ullandhaug skole i 1959. Fire musikkglade gutter kom sammen og dannet bandet «The Swing Blue Junior Band». Det var Eivin "Krøllis" Dahl på trommer, Terje Olsson på vokal og gitar, Bjørn Enersen på gitar og Tore Haugland på trekkspill og vokal. Seinere forkortet de navnet til «Swing Blues». Inspirasjonen fikk guttene gjennom å høre på Radio Luxemburg, plater av Elvis, Jerry Lee Lewis, The Beatles og annen populærmusikk.

Musikken skulle svinge og begeistre, og øvelsene foregikk hjemme hos foreldrene. Under en konsert i ungdomssenteret på Ocean på KNA-hotellet i 1959 ble guttene invitert av direktøren på Chat Noir i Oslo til å spille i Oslo somrene 1960 og 1961. Dette var definitivt et stort gjennombrudd og fikk store avisoppslag. De ble sågar invitert til «Norway Week» i England i 1961, og sammen med lokale Åshild Helgevold fikk de hilse på Kong Olav V. Der fikk de idéen om ny bandoppstilling med 3 gitarister og vokalist – altså Shadows-stilen. Dermed la Tore Haugland trekkspillet på hylla og kjøpte seg elektrisk gitar.

Ulike vaktskifter

Tidlig på 60-tallet sluttet Bjørn Enersen og Terje Olsson. Inn kom Roar Østbø, litt senere vokalisten Odd Egil «Tony» Støldal og fra årsskiftet 1963/64 Ole Johannessen. Fra nå av kalte gruppen seg «Tony & The Swing Blues». Utover på 60-tallet kom også Oddvar Nøkling (bass) og Rasmus Sand. Bernt Sverre (Villa) Kvam (vokal og gitar) og Alf «Calle» Karlsen (bass) kom med fra høsten 1967 da Rasmus Sand og Oddvar Nøkling sluttet. Madla-guttene «Villa» og «Calle» kom fra eget band - «The Sneekers» - som ble etablert på Madla tidlig på 60-tallet.

Musikksjanger og spillejobber

Som tidligere fortalt var medlemmene inspirert av utenlandske radiostasjoner og musikk av datidens mest populære artister og pop-band. Musikken Tony & The Swing Blues spilte var derfor sanger av disse pop-stjernene. Kvalitet og høy lyd skulle være bandets varemerke. Det skulle lyde både røft, samspilt og bra. Men etter hvert som selvtilliten og det musikalske uttrykket forbedret seg, begynte de å skrive egne sanger/låter. Dette var nytt og risikofylt på den tiden. Et slags pioner-arbeid ble satt i gang. De skrev sanger/melodier i kjent Shadows-stil. Men publikum ønsket mer «action» på dansegulvet og dermed tok Beatles-tradisjonen over. Og det lød bra – folk svingte seg i dansen! Tony & The Swing Blues var attraktive på de lokale dansestedene i Rogaland. Øvelsene var på mandager og tirsdager. Så spillejobber resten av uka: Randaberg på torsdager og Atlantic Hall søndagskveldene. Det kunne hende at de hadde 4 spillekvelder i uka.

Høydepunkter

Etter anbefaling og støtte fra orkesterlederen Kjell Karlsen fikk bandet kontakt med et seriøst plateselskap - Fontana i Oslo. Og i 1964 spilte de inn sin første sang. "I'm In Love" (produsent Rolf Wesenlund – den senere så populære komikeren) gikk til topps på salgslistene i Stavanger. Så fulgte flere singler. I 1966 kom "Madman". Denne låten regnes som den første singelen i stereo med et norsk band. Selv om bandet slo an i Stavanger og Rogaland, nådde de aldri opp på de nasjonale hitlistene.

Tony & The Swing Blues reiste også utenfor fylket, og spilte blant annet for 10.000 tilskuere på Momarkedet. Mot slutten av sekstitallet dro de på turné til Danmark, organisert av Gunnar Eide. Bandet fikk aldri noe gjennombrudd i Danmark, men turnéen resulterte i en samleplate sammen med andre norske, svenske og danske band.

Oppløsning

Mot slutten av 1960-tallet ble lydbildet gradvis hardere og røffere. Nå kom flere gitarister – tre-greps-popen ble for enkel og repertoaret beveget seg i retning av blues og jazz. Bandet kunne ikke holde det samme tempoet som tidligere, spillejobbene ble færre og guttene nærmet seg tiden for militærtjeneste. Andre årsaker var at guttene tok utdannelse, fikk seg fast jobb, kone og barn. I 1970 var Tony & The Swing Blues oppløst – gått i dvale.

Gjenforening

Men som alle kjente artister og popgrupper som tar seg en pause, så begynner noen å bli rastløse, kjenner suget etter musikken/nostalgien fra «glansperioden» og barnepass-perioden er delvis forbi. Medlemmene har hatt sporadisk kontakt og møtes i sosiale settinger. Og så blir de enige om å «friske» opp gamle minner. De setter i gang! Resultatet høres bra ut, de øver mer og spiller offentlig noen steder i Sandnes og i Stavanger på 1980-tallet. Men det er først i 2004 at bandet igjen starter med faste øvingskvelder, lager nye sanger og gir ut nye CD-er. De siste års utgivelser er spilt inn i lokalene til Dag Øverland (kom med fra 2008) – Studioline studio. Sistnevnte har for øvrig laget melodien til den flotte julesangen «Lille barn».