Tyrolerhus i Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyrolerhus i landlig miljø nord for Ask i Gjerdrum.
Foto: Leif-Harald Ruud (2007).

Tyrolerhus i Norge er et fenomen som har røtter langt tilbake i tid. Nordmenn har i mange generasjoner vært fascinert av Alpene – ikke bare naturen i seg selv, men også byggestilen, musikken og kulturen. Det var nok ikke bare Julie Andrews som trollbandt nordmenn da de stiftet bekjentskap med Sound of Music, en film som den dag i dag nok står i særklasse når det gjelder å promotere turismen i Østerrike. Tidligere hadde operetten «Sommer i Tyrol» og Johanna Spyris barnebøker om Heidi hatt mye av denne samme effekten.

En voksende økonomi i 1960- og 1970-årene gjorde at flere nordmenn fikk anledning til å reise på skiferie til St. Anton om vinteren og på bussturer med Tjæreborg til Salzkammergut om sommeren. Senere skulle oktoberfestene også komme til å innta vårt eget land, selv om dette er et urbant snarere enn et ruralt fenomen.

Allerede før Tyrolerhus Norge AS startet sin virksomhet i Sandefjord i 1974, hadde det blitt oppført hus her i landet som utvilsomt hadde forbildene sine i Alpene. Sveitserhusene, som fikk sin oppblomstring i 2. halvdel av 1800-tallet, er et godt eksempel på dette. Større takutspring og gavler som ligger i synsranden var tendenser som begynte å gjøre seg gjeldende. Reiser man rundt omkring i Norge, vil en oftest se at de gamle bolighusene har langsiden ut mot dalen. I fjellregionene i Sveits og Østerrike ble husene derimot oppført med gavlvegger som var bredere enn sideveggene, og bebyggelsen gir slik sett et vennligere inntrykk med husfasader som på sin særegne måte ønsker den besøkende velkommen.

Det var i 1980-årene at tyrolerhusene for alvor kom til å prege byggefeltene rundt omkring i Norge. De hadde et design som tiltalte mange, kanskje fordi man ofte forbandt alpelandene med noe eksklusivt. Utstrakt bruk av hvitkalket mur, en spennende planløsning og et utseende som skilte seg kraftig fra trauste, norske ferdighus gjorde nok sitt til at tyrolerhusene på sett og vis ble synonyme med jappetiden. I denne perioden ble det akseptabelt å synliggjøre at man brukte mye penger på bolig, og kombinert med gunstige fradragsregler for renter ble hustypen tilgjengelig for en større gruppe mennesker enn hva som kanskje hadde vært tilfelle under andre omstendigheter.

Norske arkitekter har hatt en blandet oppfatning av tyrolerhusene. Dette skyldes neppe hustypen i seg selv – snarere at importen av arkitektur lett skyver norske hustyper i bakgrunnen, og undergraver vår egen historie på dette feltet. Så har da også etterspørselen etter tyrolerhus avtatt noe, men en kan ikke se bort fra at tradisjonelle norske husprodusenter begynte å tenke i nye baner som følge av fenomenet. Bolighus med gavlvegger som er bredere enn sideveggene, og som dermed egner seg bedre på utsiktstomter, har uansett fått et oppsving i årene fram mot millenniumsskiftet og senere.

Galleri

Kilder