Vannforsyning i Fredrikstad
Vannforsyning i Fredrikstad: I gamle Fredrikstad var Glomma en rikelig, men ikke en veldig ren vannkilde. Her i munningen av Glomma er dette for det første brakkvann, i tillegg har elven ført med seg mye slam. Det var en utbredt oppfatning at mange sykdommer, epidemier og andre helseproblemer var forårsaket av det dårlige vannet. Men dette var ikke en enkel sak – andre vannkilder i rimelig nærhet var slett ikke å finne. Stiftamtmann Moltke skrev etter en epidemi i 1788/89 at det «er dessverre ikke overdrevet at Fredrikstad av mangel på ferskvann i over 60 år har vært et gravsted for mange tusen av kongens undersåtter, at så vel garnisonen som øvrige stedets beboere anser seg formedelst denne mangel blant de ulykkeligste borgere i riket».
Løsningen skulle finnes på Kongsten der det fantes en rikelig vannkilde: Kongstendammen. Oberst Hans Christopher Gedde (1738-1817) var festningsingeniøren som fikk tildelt oppgaven med å legge vann i rør fra Kongsten og inn til byen, hvor det skulle opprettes flere vannposter. En vannpost sto utenfor byen og skulle forsyne Vaterland med rent vann. To ble plassert innenfor vollen og enda to ble plassert på torvet.
En vannpost er tydelig markert den dag i dag og kalles vanntroa. Denne ligger like innenfor vollen. Brønnen har nok forandret uttrykk fra den var ny – mest sannsynlig var alle brønnene utført i laftet tømmer, lik den som ble funnet på Kongens torv under utgravingen sommeren 2006. Denne brønnen var forsvunnet i mange år men ble gjenfunnet, godt bevart i et leirelag, under en arkeologisk utgravning i forbindelse med rehabilitering av gateløpene. I dag er denne igjen pakket inn i et leirelag for at den skal bevare sin gode kvalitet inntil en ny utgravning kan finansieres.
For Gedde var brønnen på torget spesielt og vanntilførselen generelt ikke bare en suksesshistorie. Folk var misfornøyde med vannkvaliteten. Kongstendammen inneholdt rett og slett ikke tilstrekkelig med vann til at det kunne nå fram til alle brønnene rent og friskt, og dette var særlig tilfelle i varme perioder. Ettersom vannkvaliteten ikke var helt god gikk svært mange til brønnen ved inngangen til byen, med det resultat at vannet som nådde torget var illeluktende og grumsete. Befolkningen var ikke fornøyd, og tok i bruk grafitti for å uttrykke misnøyen:
| Moses Vand af Klippen slog Gedde Skidt fra Kongsten drog | ||
For Gedde må dette ha vært tungt å ta til seg. Dette hadde vært et stort og tidkrevende arbeid. «Kongstendammen ble gravd ut, og tusenvis av lass med fin sand ble hentet fra den andre siden av Glomma. De uthulte trestammene til vannledning måtte legges i tildels dype kløfter og den vanskelige grunnen truet stadig med å rase ut. Vanskelig var det også til slutt å føre ledningen gjennom vanngraven og vollen inn i byen. 1600 alen med rennetrær var boret ut.»
Innbyggerne kunne pumpe opp det første vannet den 29. august 1792. De harde ord fra innbyggerne skulle komme senere, dette var en glad dag med stor feiring. «Unge damer i hvit bekledning omvundne med grønne kranser» danset rundt vannposten «under sang og vanndrikning».
Kilde
- Dehli, Martin: Fredrikstad Bys Historie 1767-1860, bd. II, Fredrikstad 1964