Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)

Både bokverket og disse frimerkene ble utgitt i forbindelse med Vardøs 200-årsjubileum.

Vardø: Grensepost og fiskevær er et lokalhistorisk verk skrevet av historiker Randi Rønning Balsvik. Verket omhandler tida 1850-1950 og ble utgitt til Vardøs 200-årsjubileum i 1989. Totalt sett er de to binda på 506 sider.

Bokverket dekker tida fra da Vardø begynte å vokse på slutten av 1800-tallet. Et oppsving i fiskeriene og dermed også pomorhandelen førte til tilflytting og byvekst. Denne perioden i Vardøs varte fram til andre verdenskrig, og bokverkets sluttpunkt er satt til gjenreisinga etter krigen.

Vardø: Grensepost og fiskevær er den første helhetlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.

Forfatteren og prosjektet

Balsvik er selv født og oppvokst i Vardø, og da hun fikk vite at byen planla å utgi et byhistorieverk til 200-årsjubileet, tilbød hun seg å skrive det. Hun begynte å samle kilder i 1983, og gjennomførte mesteparten av arbeidet med bokverket som del av arbeidet sitt som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. I 1987/88 kjøpte Vardø kommune henne fri fra universitetsstillinga i et år, slik at hun kunne arbeide med bokprosjektet på heltid. Selv framholdt hun at både tilknytninga til byen og avstanden hun hadde opparbeida seg ved å arbeide med globalhistoriske temaer, samt å bo både i andre byer og på andre kontinenter hadde hjulpet henne i arbeidet.

Målsetninga slik det er artikulert i forordet var:

...å gjenskape et slags helhetsbilde av livet på øye fra veksten av byen skjøt fart fra midten av forrige århundre til gjenreisninga var igang etter andre verdenskrig. Hvordan skapte menneskene livsgrunnlaget sitt under så harde klimatiske vilkår og hvordan søkte de å løse dem? Hva slags plager og gleder hadde de? Målet med ei slik historie må være å vise den veien våre formødre og forfedre gikk, slik at vi kan få en rikere bakgrinn for å vurdere det samfunnet vi lever i i dag. Det må også være å vise at menneskene kan handle og endre på forhold de misliker.

Balsvik skrev i 1986 artikkelen "Om kvinnearbeid" i Varanger årbok, hvor hun belyste kvinnearbeid i Vadsø, blant annet i tilknytning til fiskerinæringa. Her beskrev hun avstanden mellom den historiske arbeidsvirkeligheta og de skriftlige kildene, og hva slags kildearbeid hun gjorde for å komme rundt dette kildeproblemet i sin egen forskning på med kvinnearbeid i Vardø. Dette dreide seg særlig om intervjuer med eldre folk.

Hun forklarte at "fokuseringen på sosialhistorie, massenes historie "historie nedenfra"-strømningene har og ført til at kvinnene får en plass" i historia. Og forklarte at det var viktig "å framstille kvinners arbeid i vid forstand, nettopp fordi det har framstått et bilde av kvinnen som forsørget, ikkeproduktiv og ikkearbeidende. Historikerens kildemateriale og definisjonen av "arbeid" som lønnet arbeid, en definisjon som har vært og fremdeles er rådende, har bidratt til dette". Dette pekte fram mot Vardø: grensepost og fiskevær som ble utgitt tre år senere. I innledninga til boka var ikke det kvinnehistoriske programmet like tydelig artikulert som i artikkelen "Om kvinnearbeid", snarere vevde Balsvik kvinneperspektivet inn en "helhetlig framstilling livet på øya".

Mottagelsen

Bokas mottagelse var positiv, både lokalt og fra faglig hold. "Jeg har lest mange nordnorske bygdebøker og andre lokalhistoriske verker. Men i farten kan eg ikke huske noen som har greidd å synliggjøre kvinnenes 'usynlige' arbeid så godt som Randi Rønning Balsvik", skrev William Gunnesdal i en anmeldelse i Framtid i Nord.

Samme år som bokverket ble utgitt, omtalte Einar Niemi det i artikkelen "Norsk lokalhistorie på 1970-og 80-tallet: Paradigmeskifte eller kontinutitet." Niemi omtalte Vardø-bøkene som “et lokalhistorisk verk som bryter med vil jeg tro alle tidligere arbeider i Norge med hensyn til den kvinnehistoriske dimensjon”, og mente kvinneperspektivet var et dominerende og strukturerende element ved framstillinga. “Det kan neppe være tvil om at vi her har et verk med en syntetiserende målsetning, med kvinneperspektivet som sentral bærebjelke.” Niemi mente at kvinnepersoektivet var det ordnende og samlende perspektivet i boka, og mente videre at dette hadde gitt sidegevinster "i form av eksempler på 'den nye historie'. som 'mentalitetshistorie' og 'historie sett nedenfra'."

Særlig var det det sosialhistoriske og mentalitetshistoriske perspektivet i boka som ble omtalt i positive vendinger av bokmelderne. "Jeg synes Randi Balsvik skiver best når hun har sosialhistorien som hovedemne, hun skriver bedre om nød enn om velstand, og mer engasjert om fiskere enn om handelsborgerskapet, som hun paradoksalt har best kilder om." Men også denne delen av boka fikk noe kritikk. Niemi avslutta sin omtalen med spørsmålet "om i hvor sterk grad dette perspektivet bidrar til allmenn forståelse av det undersøkte lokalsamfunnet, med andre ord om det teoretiske fundament for en slik syntesebygging er godt nok", et spørsmål han valgte la stå ubesvart. Nils Johan Ringdal, hvis anmeldelse generelt var positiv, mente det var en svakhet at hun ikke "gjennomgår [...] fysiske og sosiale sider ved mannsarbeidet like detaljert som kvinners arbeid. Hennes argument for dette synes å være at menns arbeid i firskeriene er ensidig behandlet annetsteds, f.eks hos Trygve Solhaug. Dette kan være et gangbart argument vis a vis faghistorikere, men det er neppe relevant ovenfor majoriteten av hennes sannsynlige lesere: Vardøværingene".

I tillegg trakk anmelderne fram temaer de ønska seg en dypere behandling av. For Nils Johan Ringdals del var dette finsk og samisk kultur "og religiøst liv har hun nesten ikke behandlet." John Gustavsen i Dagbladet hadde venta seg "mer av den storpolitiske dimensjonen. Revolusjonen i Russland banket som kjent på døra til dette samfunnet".

I ettertid har bokverket ikke bare vært toneangivende for de som jobber med nordnorsk historie, men også for mentalitetshistoriske framstillinger, senere forskning på kjønnsarbeidsdeling i jordbruk og fiske.

Digitalisert utgave

• Vardø: Grensepost og fiskevær 1850-1950, bind 1. Digital versjon på Nettbiblioteket(krever innlogging)
• Vardø: Grensepost og fiskevær 1850-1950, bind 2. Digital versjon på Nettbiblioteket(krever innlogging)