Velforening

En velforening eller et vel er en sammenslutning av beboerne i et avgrensa område. Ofte er området nokså lite, for eksempel et byggefelt eller ei grend der beboerne har felles interesser og utfordringer. Navnet 'velforening' kommer av at man gjerne definerte dette som foreninger «til beboernes vel», altså til deres beste. Det finnes også foreninger som bruker vel i navnet, men som er mer å regne som interesseorganisasjoner enn egentlige velforeninger.

Den eldste velforeninga vi kjenner i Norge er Det nyttige Selskab, som ble grunnlagt i Bergen i 1774. Formålet var å drive opplysningsarbeid og å øke aktiviteten innen forskjellige næringsveier. Selskapet eksisterer fortsatt, og engasjerer seg særlig i bevaring av bymiljøet i Bergen. Vi finner tilsvarende foreninger andre steder, for eksempel Oslo Byes Vel og Selskabet for Hamar Bys Vel. I dag vil vi ikke uten videre definere disse som velforeninger, men tankegangen som ligger bak dagens sammenslutninger var helt klart til stede.

Tidlig på 1800-tallet oppsto det flere steder sokneselskap. Dette skjøt særlig fart etter 1814. Sokneselskapene organiserte i utgangspunktet innbyggerne i et kirkesokn. I ettertid kan vi se på dem som «kommuneforberedende» foreninger – de la mye av grunnen for organiseringa av kommunene etter formannskapslovene av 1837. Flere ting som vi i dag ser på som kommunale oppgaver, som vann og avløp og veivedlikehold, ble utført av sokneselskap og etter hvert av velforeninger. Arbeidet var i stor grad organisert som dugnader.

I mellomkrigstida begynte kommunene å ta over en del oppgaver fra velforeningene. Foreningene fikk da i større grad et fokus på trivsel, det ekstra man kan gjøre for beboerne ut over å holde veiene i orden og liknende. Velet skaffe seg ofte et velhus eller grendehus, arrangerte fester på 17. mai, St. Hans, til jul osv. og sørga for at det så pent ut i nærmiljøet. Mange steder begynte de også å anlegge lekeplasser og å holde disse i god stand. I 1970-åra kom det en sterk vekst i antall velforeninger, og flere steder ble medlemskap obligatorisk for innbyggerne, nedfelt i skjøtet på eiendommen. Kommunene begynte også etter hvert å tilbakeføre en del oppgaver til velforeningene, for eksempel gatebelysning, brøyting og vedlikehold av enkelte veier. Foreningene fikk også nye oppgaver. De ble blant annet høringsinstanser for kommunale reguleringsplaner, engasjerte seg i trafikksikkerhet og brannvern og i bevaring av lokale institusjoner og lokalt næringsliv.

I 1974 ble Norges Velforbund etablert som en paraplyorganisasjon for velforeninger. Den ble nedlagt i 2010 etter intern strid og økonomiske problemer som førte til konkurs. Samme år ble de konkurrerende sammenslutningene Velforbundet og Vellenes Fellesorganisasjon grunnlagt. De slo seg sammen under navnet Vellenes Fellesorganisasjon i 2016. Fellesorganisasjonen stiller noen krav til velforeningene som ønsker å være medlem:

• Partipolitisk uavhengighet.
• Formålet skal være medlemmenes felles interesser for sitt nærmiljø.
• Et definert geografisk område.
• Registrerte medlemmer, men ikke nødvendigvis kontingent.
• Vedtekter og styre med en demokratisk oppbygning og årlig generalforsamling eller årsmøte.

Det finnes en del organisasjoner som ligger svært nær velforeningene i formål, men som først og fremst er forvaltningssammenslutninger. Dette gjelder særllig borettslag, sameier og huseierlag. Dersom de tar på seg oppgaver ut over det rent forvaltningsmessige regnes disse også som velforeninger, og kan bli medlemmer av Vellenes Fellesorganisasjon.

Litteratur og kilder

• Hva er et vel?, Vellenes Fellesorganisasjon. Lest 2018-08-03.
• Velforening på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Det Nyttige Selskab på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Velforening i Store norske leksikon.