Vestfossen, Hus no. 64 (Øvre Eiker, 49/57)

Denne eiendommen hadde betegnelsen Hus no 56 i det  første husregisteret fra 1807 og Hus no 64 i det neste i 1878. De opprinnelige bygningene, ble antakelig bygd en gang på 1700-tallet. Husene lå på grunn som tidligere hadde tilhørt herregården Sem, men som i 1794 ble overdratt til hver enkelt huseier gjennom Rasmus Olsen Skistads testamente.

Eiendommen fikk løpenummer 870 under matrikkelnummer 126 Vestfossen, med landskyld på 1 skilling. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette gårdsnummer 49, bruksnummer 57, med en landskyld på 2 øre.

Dagens bygning ble satt opp på 1880-tallet, etter den store brannen i 1880. Eiere:[1]

1859-1866: Jens Christian Nilsen

Jens Christian Nilsen kjøpte eiendommen for 400 Spd i 1859.

Jens Christian Nilsen ble født i 1832. Han var gift med Maren Andersdatter født 1835. De hadde en datter: Nikoline født 1861 og et pleiebarn: Adolf M Hansen født 1859.

Familien bodde i huset ved folketellingen i 1865[2]. Da er det ført at han var selveier og snekker. Båtfører Kristen Andersen født 1829 og dagarbeider Peder Andersen født 1831 med kona Maren Jensdatter født 1929 med fire barn var leietakere.

Jens Christian solgte eiendommen i 1866. Samme året fikk de datteren Anna, og i 1872 datteren Kristiane. Jens Kristian døde før folketellingen i 1875, for da bodde Maren som enke sammen med barna i løpenr . 861. Folketelling 1875

1866-1870: Samuel Haagensen og Eli Hansdatter Saasen

Eli Hansdatter Saasen og Samuel Haagensen kjøpte eiendommen med 50% på hver. Eli Hansdatter ble født i 1816 og var enke etter Johan Fredrik Elster og bodde på Saasen 187b ved folketellingen i 1865. Det gjorde hun også i 1875.

Samuel Haagensen/Haakonsen ble født i 1811. Han ble gift med Christine Dortea Eriksdatter. De fikk mange barn, og Christine Dortea døde våren 1665. Da det var folketelling i 1865[3] bodde Samuel og de yngste barna på løpenr 860 Fossiden. Han arbeidet som bordfører, Han døde i 1872.

Det antas at eiendommen hadde leietakere.

1870 – 1900: Ole Jacobsen

Ole Jacobsen kjøpte eiendommen i 1870 for 200 Specidaler.

Ole ble født i 1828 på Eiker og kona Maren Antonette Olsdatter ble født i 1826 i Skoger. De hadde sju barn: Marie født 1857, Karoline og Johanne født i 1859, Martine og Kristofer født i 1862, Mathilde født i 1865 og Ovidia født i 1867. I folketellingen i 1875[4] er det ført at Ole var snekker og fløtingsmann, og at døtrene Marie og Johanne arbeidet hhv spinneri og veveri. I 1865 bodde familien

Denne familien bodde på eiendommen i 1880, da Vestfossen brant. I reguleringen som ble gjennomført etter brannen ble eiendommen flyttet litt.  

Det er usikkert når det nye huset ble bygd, men Ole Jacobsen tok opp et lån i Hypotekbanken i 1888. Det blir sagt at denne bygningen var ei laftet stue med to rom og at huset senere ble bygd på med 2.etasje og yttergang.

I 1891[5] bodde Ole Jacobsen på eiendommen sammen med kona Maren Antonette og datteren Ovidie. Ole Jacobsen drev snekkerverksted for egen regning.

I 1900 bodde Maren og Ole i Konnerudveien i Drammen[6] I 1910 bodde Ole hos sin datter Bolette og hennes mann i Kristiania[7].

1900 – 1925: Johan Nilsen Bærum

Johan Nilsen Bærum kjøpte eiendommen for 2000 kroner våren 1900. Johan Nilsen ble født 17.februar 1859 i Bærum. Han var gift med Edle Berntsdatter født 13.november 1855[8] i Røyken. Hennes foreldre var Margrethe Sandersdatter og fraktemann Bernt Kaspersen.

I 1910[9] arbeidet Johan på Cellulosefabrikken. Grandniesen Magnhild Endresen bodde sammen med dem. Hun ble født 21.januar 1902.

Ved folketellingen 1920[10] bodde Edle og Johan alene på eiendommen.

Johan Nilsen Bærum døde 11.mars 1922[11]

Edle Nilsen Bærum døde 23.mai 1924[12]

Det var Edles søster Gustava Nyrud,og to av hennes barn: Helga Endresen og Thorvald Endresen som arvet eiendommen.

1925 –1925: Kristian Kristiansen

Det var arvingene etter Edle Nilsen Bærum som solgte eiendommen til Kristian Kristiansen i februar 1925 for 8500 kroner.[13]

Det går fram av panteregisteret at Kristian var gift med Mathea.

Har ikke funnet flere opplysninger om Mathea og Kristian.

1925 – 1949: Henry Kristiansen

Det går fram av panteregisteret at Henry var enearving etter Kristian Kristiansen og overtok eiendommen da foreldrene døde. Har ikke funnet mer informasjon.

1949 – 1996: Neumann Kristoffersen

Neumann Kristoffersen kjøpte eiendommen 18.juni 1949[14] av Sigvart Otto Kristiansens dødsbo for 12.500 kroner. Panteregisteret har ingen informasjon om eiendomsoverdragelser fra Kristian Kristiansen til Henry Kristiansen og til Sigvart Otto Kristiansen.

Neumann ble født 3.februar 1910. Hans far var elektrikerbas Kristoffer Lauritsen på kraftstasjonen på Vestfoss cellulosefabrikk. Hans mor Nora døde i 1918 av lungebetennelse under Spanskesyken. Thorbjørg kom til Vestfossen i 1936 for et kort vikariat på Vestfossen meieri, men giftet seg med Neumann 24.april 1937 og ble resten av livet. Thorbjørg ble født i Kristiania 13.august 1909, men vokste opp på Hamar. De flyttet inn i huset i 1949 med døtrene Bjørg Nora født 1938 og Berit Svanhild født 1943.

Huset hadde en grunnflate på 65 m2 og besto av to rom, kjøkken og en liten gang i 1.etasje. I andre etasje var det tre ganske små rom og en gang. Familien hadde leieboere i 2.etasje til xx. Fra 1957 til 1960 bodde den eldste datteren i 2.etasje med sin familie, og fram 1964 til 1970 bodde den yngste datteren og mannen hennes der.

Neumann, som av mange ble kalt Sharkey etter verdensmesteren i boksing på begynnelsen av 1930-tallet, arbeidet mange år på Vestfossen Cellulosefabrikk

Thorbjørg var formann i Vestfossen Helselag i mange år, og var blant annet med på å starte fotpleie for eldre.

Neumann døde 19.august 1996.

1996 – 2000: Thorbjørg Ziener Kristoffersen

Thorbjørg Ziener Kristoffersen overtok eiendommen i uskifte etter sin mann Neumann. Hun solgte eiendommen da hun fikk fast plass på Fiskumlia i 1999.

Thorbjørg døde 26.september 2001.

2007: Per Erik Johansen

---

Kilder:

[1] Pantereg.IV-1, s.29 , Pantereg.IV-2, s.219 ,  Panteregister nr. V 3b, s. 111-112

[2] Folketelling 1865

[3] Folketellling 1865

[4] Folketelling 1875

[5] Folketelling 1891

[6] Folketelling 1900

[7] Folketelling 1910

[8] Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1833-1856

[9] Folketelling 1910

[10] Folketelling 1920

[11] Klokkerbok for Eiker prestegjeld, Haug sokn 1915-1924

[12] Klokkerbok for Eiker prestegjeld, Haug sokn 1915-1924

[13] Pantebok nr.II 12, 1925-1926, s.116-117

[14] Pantebok nr.A35/10, 1949 s.319