Vicarius
Hopp til navigering
Hopp til søk
Vicarius er et latinsk begrep som betyr «stedfortreder» og som er opphav til det moderne norske ordet «vikar». Begrepet var mye brukt i antikkens Roma, og det ble overtatt av den kristne kirken, blant annet om paven som Guds stedfortreder («Vicarius Filii Dei»). I middelalderen ble tittelen brukt om biskopens underordnede ved de lokale kirkene, og dette ble opphav til sogneprestembetet (jfr. den engelske betegnelsen «vicar», som gjerne oversettes med sogneprest).