Vigelandsdagen (Lindesnes)

Vigelandsdagen (eller Vigelandsdagene) er et årlig folkefest- og handelsarrangement på Vigeland, og har siden midten av 1980-årene vært en sentral møteplass for kultur, handel og frivillig engasjement i bygda. Arrangementet har gjennom årene variert i form, omfang og innhold, men har i hovedsak vært preget av samarbeid mellom handelsstand, lag og foreninger samt kommunale aktører. Idrettslaget Giv Akt var hovedarrangør for dagene i flere år.

Etableringsfasen

Vigelandsdagene vokste fram i andre halvdel av 1980-årene, trolig første gang arrangert rundt 1986. Bakgrunnen var et ønske fra lokal handelsstand og næringsliv om å skape økt aktivitet i sentrum, kombinert med et publikumsrettet arrangement som kunne samle bygda. I denne tidlige fasen var arrangementet relativt konsentrert, med stands, salgsboder og enklere underholdning.

Allerede i slutten av 1980-årene fikk Vigelandsdagene et tydeligere preg av folkefest. Avisomtale fra perioden viser at arrangementet raskt fikk god oppslutning, og at både barn, ungdom og voksne ble trukket inn gjennom varierte aktiviteter. Samtidig ble arrangementet tydelig knyttet til sommerhalvåret og gode værforhold, noe som ofte ble kommentert i lokalpressen.

Vekst på 1990-tallet

Tidlig på 1990-tallet framstår Vigelandsdagene som et veletablert arrangement med et bredere og mer strukturert program. Arrangementet strakte seg i flere år over to eller tre dager, med aktiviteter både i sentrum og i nærliggende områder, særlig Hestehaven.

Programmet omfattet blant annet:

• Tivoli, salgsboder og stands
• Sceneprogram med lokale og regionale artister og korps
• Barneaktiviteter som gratis underholdning, konkurranser og leker
• Konkurranser og publikumsattraksjoner knyttet til fart, presisjon og kreativitet

I denne perioden ble også mer særpregede innslag utviklet. Spesielt utmerket Audnaspruten seg som en av hovedattraksjonene. Dette arrangementet, med fartøyer og oppfinnsomme farkoster i Audna, ble et populært innslag med mye lokal kreativitet og uhøytidelig konkurranse.

Midten av 1990-årene var preget av høy aktivitet og stor bredde i innholdet. Vigelandsdagene kombinerte handel, underholdning og frivillighet på en måte som i stor grad engasjerte hele lokalsamfunnet. Lag og foreninger brukte arrangementet som utstillings- og rekrutteringsarena, mens næringslivet profilerte seg gjennom stands, konkurranser og sponsorbidrag.

I denne perioden ble det også prøvd ut nye innslag:

• Kassebilløp og ulike former for «Grand Prix»-konkurranser
• Motorshow, minibilløp og demonstrasjoner i Hestehaven
• Auksjoner, mannekengoppvisninger og temabaserte konkurranser
• Innslag med tydelig pedagogisk eller samfunnsrettet profil, blant annet trafikksikkerhetsdemonstrasjoner

Avisene skrev ofte varmt om folkefesten, selv om noen av de mest spektakulære stuntene og fartsetappene kunne se i overkant dristige ut. Men med god planlegging og politiet på laget, gikk det som regel trygt for seg.

Pauser og omlegginger

Mot slutten av 1990-årene og inn i 2000-årene opplevde Vigelandsdagene perioder med pause og omorganisering. Enkelte år ble arrangementet redusert i omfang eller erstattet av alternative kulturarrangementer, blant annet egne kulturhelger. Bakgrunnen var blant annet slitasje på frivillige, behov for fornyelse og endrede rammebetingelser for handel og arrangementer.

I denne perioden ble det i lokalpressen uttrykt både savn etter Vigelandsdagene og forståelse for behovet for nytenkning. Arrangementets betydning som viktig samlingspunkt for bygda ble likevel jevnlig trukket fram.

Gjenopptakelse og videreføring

Fra 2000-årene og særlig inn på 2010-tallet ble Vigelandsdagene gradvis videreført i ny form. Arrangementet fikk et tydeligere familiepreg, med vekt på:

• Barne- og familieaktiviteter
• Sceneprogram med lokale artister
• Samarbeid mellom handel, frivillighet og kommune

Hva har Vigelandsdagene betydd for bygda

Vigelandsdagene har gjennom flere tiår vært en viktig del av lokal kultur- og arrangementshistorie på Vigeland. Arrangementet illustrerer utviklingen i lokale folkefester, fra handelsdager med enkle aktiviteter til mer komplekse arrangementer med bredt samarbeid og profesjonalisering.

Selv om form og omfang har variert, har Vigelandsdagene fungert som:

• møteplass for bygdas befolkning
• arena for lokal identitetsbygging
• utstillingsvindu for frivillighet og næringsliv

Kilder

• Lindesnes avis, årlige annonser og reportasjer