Vikerhagen
| Vikerhagen | |
|---|---|
| |
| Vikerhagen (Hagen) var den sørligste av tre samtidige husmannsplasser. Kartverkets historiske arkiv (1883). | |
| Alt. navn: | Hagen, Vikerhagen (no), Vikerbråten (sø) |
| Først nevnt: | 1820-tallet |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | u 117/1 (117/6) |
| Type: | Tidl. husmannsplass |
Vikerhagen var en tidligere husmannsplass under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.
Plassen lå på vestsiden av Nuguren, 150 m fra sjøen og 300 m øst for eiendommen Opset, og ble ryddet på 1820-tallet. Litt lenger sør og under garden Vestre Viker ligger en gardpart som også har navnet Hagen/Vikerhagen (bnr 118/2).
Nils Svenningsen, født 1796 på Sagerud under Møystad i Grue, og Berthe Arnesdatter, født 1801 på Strømsnes, var begge tjenestefolk på Skyberg da de ble gift i 1822. Året etter fikk de Anne som innerster på Skyberg. De hadde flyttet til Viker (nordre) da Svenning ble født 1825. De rydder en bråteplass og er innerster når de får flere barn; sønnen Lars i 1827, Karen i 1831 og Maren i 1834.
Samme år fikk Nils fornyet kontrakt som husmann under Viker, og han tituleres husmann når sønnen Arne fødes i 1836. I 1865 synes Arne å være dagarbeider hos Hans Pedersen på Dysterudmoen i Sør-Odal. Broren Svenning melder flytting i 1845. men kommer senere tilbake og overtar.
Svenning Nilsen, født 1825, ble gift med Olea Kristiansdatter på Vikerbråten. Svenning er 40 år og ført opp som husmann på plassen ved tellingen i 1865. Olea er 35 år, og sammen med dem bor sønnen Nils på 4 år, datteren Berthe Gustava 2 år, stedatteren Karen Gundersdatter 9 år og enken Berthe Arnesdatter, 63 år og føderådskone, som er mor til Svenning.
I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4-5 sauer, og sådde samtidig 1/2 tønne blandkorn, 5/8 tn. havre og satte 1 tønne poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku og 3 sauer, sådde 1/8 tønne blandkorn, 6/8 tn. havre og satte 1 tn. poteter. Da hadde Svenning og Olea også fått Johanne i 1866 og Kaja i 1871, men nå er Svenning enkemann. Kona Olea døde i forbindelse med svangerskap i 1874, mens sønnen, Bernt Olaf levde opp og var satt bort og finnes på Hokkåsmoen ved tellingen 1875. Bestemor Berthe finnes fortsatt på plassen. Sønnen Nils overtar.
Nils og Lovise
Nils Svenningsen, født 1862, er hovedperson på plassen ved tellingen i 1891. Han er gift med Lovise Pedersdatter, født 1864 fra Piksrud i Grue. De bor sammen med mange barn: Petter født i 1883, Søren i 1886, Arne i 1887, Martinius i 1888, Ole i 1889, Laurits i 1890. Marthe Olsdatter, født 1836 i Grue omtales som husfarens stemor.
Nils Svenningsen er plassbruker og skogsarbeider ved tellingen 1900, og han og Lovise bor sammen med mange barn: Petter, Søren, Arne, Martinius, Ole og Laurits, samt Oskar født 1891, Nina 1892, Karen 1894, Karl 1896, Birger 1897, Ingeborg i juli 1899 og Magnhild i september 1900. Marthe Olsdatter er fortsatt i familiens tjeneste. I den lille stua på plassen på under 40 m2 hadde de altså 13 barn, og det skulle komme 5 til: Sverre i 1902, Harald i 1904, Ragnvald i 1905, Thorleif i 1907 og attpåklatten Signe i 1912.
De 4 eldste dro til USA: Peter i 1905, Søren i 1907, Arne i 1909 og Martinius i 1910, alle med Minesota som reisemål. Peter ble farmer (gardbruker) og Martinius jernbanearbeider. De stiftet familie og etterkommere har besøkt Norge. Søren ble snekker men døde ugift av tyfus rundt 1912, mens Arne startet på jernbanen før han ble gullgraver. Etter å ha gjort et storfunn sammen med to svensker ble han funnet drept i juni 1912. De 14 yngste stiftet familie ulike steder i Brandval. I 1910 er familien etablert på Stollsnor, og plassen her lagt øde.
Etterkommere av sønnen Oskar ble senere eier av Østre Viker, og på husmannstomta kom senere en fritidsbolig hvor sørligste delen er satt opp på den gamle grunnmuren og utgjør halve hovedbygget. Matrikkelopplysninger fra 1950:
| 1 | Viker østre | 4 mark 06 øre | Ragnar Hagen |
| 6 | Hagatun | 0 mark 02 øre | Margit Johnsrud |
Se også
- Husmannsordningen i Nor krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.