Yngvar Fredriksen
Yngvar Fredriksen (født 1887 i Arendal, død 25. desember 1957) arbeidet det meste av livet som bankmann. I 1906 deltok han i den norske turntroppen som fikk olympisk gull ved olympiaden.
Familie
Carl Yngvar Fredriksen ble født i Arendal i 1887. Foreldrene var bokholder Carl Fredriksen (født 1858) og Inga Fredriksen (født 1860). To av brødrene fikk sin fars fornavn, Carl, og det kan forklare at han gjennom livet ofte kun brukte Yngvar som sitt fornavn.
Inga og Carl hadde disse barna, Yngvars søsken:
- Fredrik William Fredriksen, født 1885 i Arendal.
- Carl Yngvar Fredriksen, født 1887 i Arendal.
- Signe Fredriksen, født 1889 i Arendal.
- Sigurd Fredriksen, født 1894 i Arendal.
- Carl Fredriksen, født 1897 i Arendal.
- Helene Mathilde Fredriksen, født 1899 i Arendal.
Yngvar Fredriksen ble gift med Jenny Tellefsen, født 1892 i Arendal.
På fritiden var Fredriksen en ivrig seiler og fisker.
I Agderpostens minneord i 1957 heter det: "Yngvar Fredriksen var en meget sympatisk og vennesæl mann, og hadde bare venner som nå vil savne ham meget sammen med hans hustru, barn og barnebarn."
Yrkesliv
I 1903 begynte han i Agdesidens Banks filial i Arendal. Han hadde to studieår 1908-1908 ved Verdensbanken i Hamburg. Fredriksen var banksjef for Risør Privatbank som fra 1921 ble en filial av Creditbanken. Fra 1929 arbeidet han ved hovedkontoret i Oslo. Under krigen 1940-45 kom han til Sverige og videre til London. Der var han byråsjef i Forsyningsdepartementet. Når Fredriksen går inn i pensjonistenes rekker i 1955 er han foliosjef ved hovedkontoret for Den norske Creditbank.[1]
Idrettskarriere
Yngvar Fredriksen var aktiv turner i Arendal turnforening.
- 1906: Olympisk gull som deltaker i turntroppen. Agderposten skriver [2]at han "...kom hjem med gullmedalje i sprang over høy hest" og at han "..var fløymann for den norske tropp".
- 1912-13: Forturner i Arendal turnforening
Han omtales som formann for Risør Gymnastikkforening i 1922.[3] I 1920 er han styremedlem i Sørlandets skikrets.[4] Han får Agdesidens turnkreds fortenstmedalje i 1920.[5]