Åsbråtan (bruk i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rester av det gamle steingjerdet rundt Åsbråtan, mellom parkeringsplassen ved Riskegrenda og bakken ned mot Løkenlia barnehage.
Foto: Pål Giørtz (2017).
Rester av det gamle steingjerdet rundt Åsbråtan, del av bebyggelsen i Riskegrenda øverst til høyre.
Foto: Pål Giørtz (2017).
Gjerdet med Gommerud og nedre del av Eineåsen i bakgrunnen.
Foto: Pål Giørtz (2019).
Åsbråtan har flere betydninger

Åsbråtan, tidligere benevnt Aasbraaten, bruksnr. 91/9 i Bærum kommune, var en tidligere husmannsplass under Løken. Plassen er nevnt i 1801 og ble tidlig fradelt gården, først eid av stattholder Herman Wedel Jarlsberg i 1826, og deretter kjøpt av Bærums Verk.

Det var et relativt stort bruk med mye jord som lå under åsen øst for Hammerbakken og Høybråtan, nær dagens kryss Åsbråtan og Riskegrenda. Plassen var innrammet av steingjerder. På begynnelsen av 1900-tallet ble husene revet og jorden benyttet av Bærums Verk. Tufter viser hvor plassen lå. Plassen er utparsellert til boliger og friomtåder, og ligger i dagens boligområde Løkenhavna mot åssiden mot Kolsås.

Beboere

1801

Den 58 år gamle «kulle modtager ved Bærums Værk» Hendrik Christophersen bodde på plassen i folketellingen 1801, sammen med sin kone nr. to, den 47 år gamle Birte Christophersdatter og hennes far Christopher Rolfsen på 98 år og hans kone Magrete Aslachsdatter på 90 år. I tillegg var Amund Pedersen tjenestedreng.

1815

I folketellingen 1815 var den 38 år gamle Hans Nilsen husmann på Åsbråtan, hvor han bodde sammen med sin kone Haagine Carlsdatter på 30 år og datteren Gunhild Hansdatter på fire år.

1825

Ti år senere, ved folketellingen i 1825 var fortsatt hans Nilsen husmann, sammen med sin kone Haagine. Nå hadde de tre barn på plassen, Gunhild, som da var 14 år er ikke lengre registert her, men barna Elen på åtte år, Maria på fire år, og Gunner på ett år.

1835

I folketellingen 1835 er den 57 år gamle Søren Olsen husmann på plassen, og bor der sammen med sin kone Anne Pedersdatter på 54 år, samt døtrene Anne på 20 år og Elen på 12 år.

1865

I folketellingen 1865 bodde den 31 år gamle verksarbeider Gunder Halvorsen på plassen med sine kone Bolette Hansdatter på 29 år, og de to barna Hanna på åtte og Johan på seks år. Dette året er det også registert at det på plassen var en ku, og de sådde 1/4 tønne bygg, 3/8 tønne havre og satte 1/2 tønne poteter.

1875

Samme familie bodde der også ti år senere, i folketellingen 1875, og i mellomtiden hadde også barna Hans på 11 år og Ole på åtte år kommet til. Guner blir ved denne tellingen registert som husmann og murer. PLassen hadde nå to kuer og fire sauer. De sådde 1/4 tønne bygg, 3/4 tønne havre og satte to tønner poteter.

1903

Bærums Verk står som eier av også denne plassen og siste beboer på Åsbråtan er Bernt Enli.

Litteratur

  • Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, side 578, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3
  • Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum. 2, side 138, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991, Digital versjonNettbiblioteket


Koordinater: 59.9285° N 10.5035° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Åsbråtan (bruk i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.