 Synnøve Gleditsch (rundt 1935) Synnøve Gleditsch, født Tanvik (født 16. juni 1908 i Agdenes, død 7. desember 1980 i Moland) var skuespiller. Hun var blant de ledende kreftene på Trøndelag Teater i teaterets fem første år.Synnøve Gleditsch, fram til 1932 som Synnøve Tanvik, hadde en teaterkarriere som strakte seg over 45 år. Hun er registrert som medvirkende i tilsammen 130 sceneproduksjoner, inklusive to små roller som barn/ung i syngespillet Til Sæters på Den Nationale Scene 17. mai 1918 og Jan Herwitz samme sted med premiere 18. januar 1925.
Hennes scenedebut regnes hennes rolle i Peer Gynt på Den Nationale Scene, premiere 20. mars 1928. Han var ansatt her fram til 1932. Senere var hun ansatt ved Søilen Teater 1934–1935, Carl Johan Teatret 1935-1937, Trøndelag Teater 1937–1942, Edderkoppen 1949–1953, og gjestet også en rekke andre teatre. Gleditsch opptrådte også som kabaret- og revykunstner, foruten på Edderkoppen og påå blant annet Chat Noir. Les mer …
Martin Stokken (født 6. januar 1923 på småbruket Snegeldal i Snillfjord, død 27. mars 1984 i Trondheim) var skiløper og friidrettsutøver. Han representerte vesentlig bydelsklubben Selsbakk IF i Trondheim og deltok i to sommer-OL (London i 1948 og i Helsingfors i 1952) og to vinter-OL (i Oslo i 1952 og i Cortina d'Ampezzo i 1956) og ble tildelt Egebergs ærespris i 1949 og Holmenkollmedaljen i 1954.
I tiden fram til 1950 så Stokken på skisporten mest som en trening til friidretten, men deretter ble fikk han stadig større fokus på langrenn. Han vant fem Norgesmesterskap i langrenn, deltok i to vinter-OL og to verdensmesterskap. Han fikk stafettsølv under vinter-OL i Oslo i 1952. Hans største prestasjon regnes seieren på 5-mila i Holmenkollen i 1954.
Han var etter sin aktive karriere trener i både langrenn og skiskyting. Les mer …
 Kart over Trondhjems Stift / Nidaros bispedømme (med grenser frå føre 1983) som viser kvar Hemne prestegjeld låg. , fram til 1918 skrive Hevne prestegjeld, var eit prestegjeld i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kyrkja. Hemne prestegjeld, som vart frådelt Hitra prestegjeld ved reskript av 5. desember 1765, dekte dei daverande kommunane Hemne og Snillfjord og hadde fire sokn: Hemne, Vinje, Heim (frå 1884) og Snillfjord (frå 1899). Gardane Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen, som tidlegare høyrde til Rindal prestegjeld, vart lagt til Vinje sokn av Hemne prestegjeld ved kongeleg resolusjon av 4. desember 1862. Den noverande kyrkja i Hemne sokn vart innvigd den 29. juni 1817 etter at den gamle hovudkyrkja, «Sancta Margrethæ», som stod på gården Kirkesæter, etter et lynnedslag brann ned natt til 15. desember 1815. Kyrkja er åttekanta og har totalt 500 sitteplassar. Ved Vinjeøra har det vore kyrkje sidan føre reformasjonen. Den noverande kyrkja i Vinje sokn, ei åttekanta tømmerkyrkje, vart bygd i 1820 etter at den gamle kyrkja vart riven, men tårnet og preikestolen, så vel som den gamle altartavla frå 1712 i nederlandsk barokkstil, vart flytta over til nykyrkja. Les mer …
 Inngangen til Gammelgruva (etabl. 1654) Foto: Olve Utne  Gruveanlegget på 1920-tallet. (i dagligtale bare Løkken) er et tettsted i Orkland kommune (tidl. Meldal kommune) i Trøndelag. Stedet har 933 innbyggere (2008).Løkken er et gammelt gruvesamfunn. Gruven var i drift fra 1654 til 1987, og var basert på svovel- og kobberforekomster. Det norske selskapet Orkla har sin opprinnelse på Løkken, etter at det ble stiftet av Christian Thams i 1904. Under Thams og Orkla ble Løkken og naboområdene sterkt modernisert, blant annet med Thamshavnbanen (i drift 1908–1974), en av verdens første elektriske vekselstrømbaner. Denne fraktet kisen fra gruvene på Løkken ned til utskipningshavnen på Thamshavn ( Orkanger). Les mer … | 
