Forside:Akershus fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Vestby • Ski • Ås • Frogn • Nesodden • Oppegård • Asker • Bærum • Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Akershus fylke
02 Akershus vapen.png
Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et fylkeØstlandet. Det omkranser det meste av Oslo, og grenser ellers mot Østfold, Buskerud, Oppland og Hedmark. Med i overkant av en halv million innbyggere er Akershus nest største fylke etter Oslo. En rekke fylkeskommunale funksjoner er felles for Oslo og Akershus. Administrasjonssenteret for Akershus fylke ligger i Oslo. Hele fylket inngår i Stor-Oslo.

Fylket består av tre regioner. I sør ligger Follo, i nord Romerike, og i vest ligger de to kommunene Asker og Bærum som en enklave mellom Oslo og Buskerud. Historisk sett har det vært få byer i Akershus. Enkelte ladesteder, som Hølen og Son har hatt bystatus, men man har ikke fått noen større byer som i nabofylkene. I senere år har fire kommuner gitt bystatus til tettsteder: Lillestrøm i Skedsmo (1997), Sandvika i Bærum (2003), Ski (2004) og Drøbak i Frogn (2006).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.
Foto: Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken

Under andre verdenskrig var det tre tyske leire med sovjetiske fanger i Skedsmo, en på Bergli ovenfor Kjeller, en annen nede på Kjeller og en tredje ved Leiraveien og Sørum gård i Lillestrøm. Disse leirene er ikke nevnt i den nasjonale litteraturen om andre verdenskrig. I den lokale litteraturen finnes det svært lite om disse leirene.

Det har lykkes å skaffe muntlige og skriftlige kilder om de tre fangeleirene. I forbindelse med fredsmarkeringene i 1995 og 2005 samlet Lillestrøm historielag inn minner om blant annet fangeleirene ved å intervjue øyenvitner som opplevde krigen.   Les mer …

Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkein-fabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer …

Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Feiring kirke og kirkegård ligger i Feiring i Eidsvoll kommune. Feringkjerka har adresse Kjerkelinna, og har gitt navn til denne vegen i tillegg til Gamle Kjerkelinna. Den nåværende kirkebygningen, den tredje på stedet, er ei langkirke i lafta tømmer med utvendig kledning, oppført i 1875 etter tegninger av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Fra kirka og kirkegården er det vid utsikt mot Mjøsa. På kirkegården er det bevart et gammalt hjulkors og ei gravplate av jern fra 1821.   Les mer …

Metodistkirken i Lillestrøm. Foto fra 1999.
Lillestrøm Metodistmenighet er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her. De siste åra har medlemstallet gått ned som følge av naturlig avgang og ved at nye ikke melder seg inn. Det samme har skjedd nasjonalt.Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum.   Les mer …

Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga
Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble bygd i 1869 med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt Hønensaga etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør Johan Chr. Hønen, men bruket ble vanligvis kalt Dampsaga eller Lillestrømbruket. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved Lillestrøm stasjon. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges kjerrat ned til tømmeret som enten ble fløtt på Nitelva eller slept hit med dampslepebåt fra Fetsund lenser. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.   Les mer …

Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).
Losby Bruk i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.   Les mer …

Propanbrann fra begge tankvognene 5. april 2000
Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5.- 9. april 2000 oppstod ved at et godstog med blant annet to tankvogner som inneholdt 46 tonn kondensert propan, kjørte inn i et godstog som sto i ro på stasjonen. Vognene sporet av, propangass begynte å lekke ut og etter noen minutter var gassen antent. Sekunder etter sammenstøtet mottok alarmsentralene meldinger om brannen fra togledersentralen og fra privatpersoner som hadde vært vitne til episoden. Situasjonen var svært spent like fra det ble konstatert gasslekkasje natt til 5. april til politimesteren sendte ut en pressemelding om at sperringene kunne oppheves kl. 15.00 lørdag 9. april.   Les mer …

Nesbrynet borettslag, som ble bygd ut i 1999/2000.
Foto: S. Skutle (2010)

Lørenskog Boligbyggelag (LBBL) ble stiftet etter at boligplankomiteen i Lørenskog kommune hadde innkalt til stiftelsesmøte i Framtia kino 20. mai 1946. Kommunen, med kontorsjef Paul H. Paulsen som en av de mest toneangivende, ønsket boligbygging av flere årsaker. Man ønsket å trekke flere bedrifter til bygda, å få flere solide skattebetalere til å bosette seg i kommunen, og å bøte på de sosiale problemene i Lørenskog. Den omfattende hyttebebyggelsen gjorde at den gjennomsnittlige boligstandarden var lav.

I 2003 fusjonerte LBBL med Skedsmo boligbyggelag, under navnet Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag (LSBO). Tre år seinere gikk LSBO sammen med Romerike Boligbyggelag og ble til Boligbyggelaget Romerike (BORI).   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Akershus fylke/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Akershus fylke
 
Andre artikler