Forside:Akershus fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Vestby • Ski • Ås • Frogn • Nesodden • Oppegård • Asker • Bærum • Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Akershus fylke
02 Akershus vapen.png
Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et fylkeØstlandet. Det omkranser det meste av Oslo, og grenser ellers mot Østfold, Buskerud, Oppland og Hedmark. Med i overkant av en halv million innbyggere er Akershus nest største fylke etter Oslo. En rekke fylkeskommunale funksjoner er felles for Oslo og Akershus. Administrasjonssenteret for Akershus fylke ligger i Oslo. Hele fylket inngår i Stor-Oslo.

Fylket består av tre regioner. I sør ligger Follo, i nord Romerike, og i vest ligger de to kommunene Asker og Bærum som en enklave mellom Oslo og Buskerud. Historisk sett har det vært få byer i Akershus. Enkelte ladesteder, som Hølen og Son har hatt bystatus, men man har ikke fått noen større byer som i nabofylkene. I senere år har fire kommuner gitt bystatus til tettsteder: Lillestrøm i Skedsmo (1997), Sandvika i Bærum (2003), Ski (2004) og Drøbak i Frogn (2006).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Josef Faaland.
Foto: Norges filologer og realister 1933

Josef Faaland (født 30. november 1891 i Kristiansand, død 10. november 1965) var lektor. Han var sønn av hotelleier Tobias Gunstensen Faaland (1850–1925) og Torgerd f. Knudsen (1857–1907). Både faren, moren og seinere stemoren Thea var fra Hægebostad, men faren eide nå hotellet i Rådhusgata 12. I henhold til folketellinga 1900 hadde Josef minst ni søsken, født mellom 1879 og 1899. Ifølge samme kilde var Josef også den eneste av de ti søsknene som ikke hadde et mellomnavn.

Etter eksamen artium på latinlinja ved Kristiansand katedralskole i 1910, som «i særklasse den beste elev» det kullet, innrullerte han seg på universitetet. Han ble gift i desember 1917 med en annen kristiansander, Elna Hansen, og fikk tre sønner og en datter. De to eldste sønnene var tvillinger, hvorav bare én vokste opp. Familien bosatte seg etter hvert i Vollsveien 54 på Jar i Bærum.   Les mer …

Både det norske og svenske flagget hadde unionsmerke, eller sildesalat som det ble kalt, øverst i venstre hjørne
Unionsoppløsningen i 1905 - Bruddstykker fra Skedsmo og Romerike. Skedsmo og Romerike ble preget av det spente forholdet til Sverige i 1905. Grunnen skyldtes den nære beliggenheten til svenskegrensa, opprustningen og bygging av festninger og lokal- og rikspressens daglige nyheter om unionsspørsmålet. Ved siden av nyheter i riksavisene i Norge, Sverige, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA ble unionskonflikten godt dekket av lokalavisene på Romerike der folk særlig leste Akershus og Romerikes Blad. Romerikingene fikk hendelsene tett innpå seg, og krigsfrykten var særlig stor her da forhandlingene pågikk i Karlstad. I avisene kan en også lese om diskusjonen om Norge skulle være kongedømme eller republikk, og om den store deltakelsen fra Romerike da den danske prins Carl kom til Norge og ble innsatt som konge med navnet Haakon VII   Les mer …

Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.
Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfoss stasjon til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover til SørumsandKongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer …

Nils Claus Ihlen (ukjent fotograf)
Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Christiania, død 22. mars 1925Strømmen) var ingeniør, brukseier og politiker for Venstre. Han var arbeidsminister 19081910 og utenriksminister 19131920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I 1899 ble han valgt til ordfører i Skedsmo herred, et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i Øyeren og byggingen av Strømsveien. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården Skjetten, som siden ble utparsellert. Ihlen var fra 1904 også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da Lørenskog ble utskilt som egen kommune i 1908.   Les mer …

Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).
Losby Bruk i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.   Les mer …

Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.
Foto: Steinar Bunæs (2011)
Skedsmo Bygdemuseum HusebySkedsmokorset er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby, som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i 2010 ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.   Les mer …

Nesbrynet borettslag, som ble bygd ut i 1999/2000.
Foto: S. Skutle (2010)

Lørenskog Boligbyggelag (LBBL) ble stiftet etter at boligplankomiteen i Lørenskog kommune hadde innkalt til stiftelsesmøte i Framtia kino 20. mai 1946. Kommunen, med kontorsjef Paul H. Paulsen som en av de mest toneangivende, ønsket boligbygging av flere årsaker. Man ønsket å trekke flere bedrifter til bygda, å få flere solide skattebetalere til å bosette seg i kommunen, og å bøte på de sosiale problemene i Lørenskog. Den omfattende hyttebebyggelsen gjorde at den gjennomsnittlige boligstandarden var lav.

I 2003 fusjonerte LBBL med Skedsmo boligbyggelag, under navnet Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag (LSBO). Tre år seinere gikk LSBO sammen med Romerike Boligbyggelag og ble til Boligbyggelaget Romerike (BORI).   Les mer …

Kirkegata i 1880-åra sett fra jernbanestasjonen
Lillestrøm bygningskommune ble opprettet i 1878 etter at regjeringen året før hadde bestemt at bygningsloven av 1869 skulle gjelde for tettstedet. En bygningskommune hadde et avgrenset sjølstyre innenfor en primærkommune. Fram til Lillestrøm ble egen kommune i 1908, tredoblet folketallet seg. Gater, tomter og husbygging ble fra nå av regulert, og virksomheten utviklet seg i relativt kontrollerte former. Det ble anlagt vannverk og avløpssystem, opprettet brannvesenet og bygd skoler. Handelsmenn åpnet nye butikker, ny industri kom til og den etablerte industrien vokste. Telegrafstasjon, postkontor, politistasjon, kirke, apotek og lokalaviser kom som en naturlig følge av folkeøkningen. Ulike frivillige organisasjoner ble stiftet, og det politiske engasjementet i befolkningen skilte stedet ut fra bygdene omkring. Lillestrøm ble et livskraftig samfunn med bypreg. Det var jernbanen sammen med sagbruksindustrien som utvilsomt la grunnlaget for denne raske utviklingen og var hovedårsaken til at stedet ble et trafikknutepunkt på Romerike.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Akershus fylke/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Akershus fylke
 
Mest lest