Forside:Halden kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Halden kommune
0101 Halden komm.png
Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest.

Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.

Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra Nordiska taflor.
Halden er en by og administrasjonssenteret i Halden kommune i Østfold. Den ligger ved elva Tista og Iddefjorden, og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fredriksten festning ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot Sverige. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerer i 2015 sitt 350-årsjubileum. Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.   Les mer …

Just Kristian Bing Ebbesen fotografert i 1912.
Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum
Just Kristian Bing Ebbesen (født 15. juni 1848Odals Verk, død 1939) var en høyere offiser som avsluttet sin karriere som generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han var sønn av lege Christian E. Ebbesen (1819-88) og Johanne Abigael Bing (1817-61), og ble gift i 1876 med Nelly Koht (1853-1931). De hadde ni barn. Ebbesen tok eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling og ble sekondløytnant i 1869, premierløytnant i 1876, kaptein i 1889, oberstløytnant i 1897 og oberst i 1901.   Les mer …

Generalmajor Diderich Hegermann. Maleri av Jacob Munch 1816. I Krigsskolens eie.
Diderich Hegermann (født i Altona i Holstein 6. desember 1763, død i Kristiansand 7. februar 1835) var offiser, eidsvollsmann, statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere proprietær og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for Krigsskolen i Kristiania, og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene 1808 og 1814. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i selvstendighetspartiet, og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder Diderik.   Les mer …

Sofie Calmeyer 1843-1928
Sofie (Sophie) Gunhilde Calmeyer (født 25. august 1843 i Fredrikshald, død 1928 samme sted) var husmor og musikklærerinne. Hun var en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Fredrikshald. Calmeyer ble valgt inn i 1901 og representerte partiet Høyre i bystyret fra 1902 til 1907. I 1901 ble hun også valgt inn i formannskapet som første og eneste kvinne. Hun var medlem av formannskapet fra 1902 til 1904. Høyre fikk inn to kvinnelige representanter i bystyret i Fredrikshald ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og hvor de var valgbare.   Les mer …

Et par herresko i størrelse 7. På læret under er det prega inn «Dacapo Prima handsydd L. Røed Halden».
Foto: Digitalt Museum/Sunnfjord Museum

Skobyen Halden var et begrep som uttrykte skoindustriens sterke stilling i østfoldbyen fram til 1950-tallet. I slutten av 50-åra jobba det rundt 750 personer i minst 14 skofabrikker i Halden. Disse bedriftene sto for 20 % av all skoproduksjon i Norge. Bransjen var den nest største industrigreina i byen, etter treforedlinga med giganten Saugbrugsforeningen.

Starten

En viktig årsak til at Halden ble skoby, var innvandring fra den svenske byen Örebro. Den grensenærebyen Halden hadde på slutten av 1800-tallet stor tilflytting herfra, hvor tidlig industrialisering av skoproduksjon gjorde at mange skomakere ble uten arbeid. De søkte derfor ut, og tok samtidig med seg kunnskaper om de nye produksjonsmetodene. Haldens Skotøifabrikk A/S ble f.eks. etablert av den svenske skomakeren Johannes Carlsson i samarbeid med haldenseren Ole Dahl (1892).   Les mer …

Gamle Svinesundsbru, hovedforbindelse mellom Norge og Sverige 1946-2005.
Foto: Stig Rune Pedersen (1999)
Svinesund er et grensested med broforbindelse nær Halden og Strömstad. Her forenes Norge og Sverige over fjorden, som på svensk side kalles Idefjorden, med én d, men som på norsk side heter Ringdalsfjorden. Når man kommer lengre inn i fjorden, kalles den på norsk side Iddefjorden. Trafikken forbi Svinesund er stor (i 2005 passerte i snitt 16 500 biler pr. dag) og består av grensehandlere, turister og pendlere over bruene – og av fritidsbåter og lastebåter under broene. Den første permanente broen ble åpnet i 1946 og erstattet fergetrafikken som hadde gått minst siden 1500-tallet.Første gang Svinesund nevnes som er fergested i er Jens Nilssøns visitasbøker fra slutten av 1500-tallet. Da biskopen i 1593 visiterte fra Borgersyssel ned til Båhuslen passerte han Svinesund. Han forteller at det da stod slott på begge sider ved fergestedene. Vi må gå ut fra at fergestedet er av eldre dato, i det minste som en provisorisk ordning.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Halden kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Halden kommune
ingen underkategorier
Idd
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest