Forside:Halden kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Halden kommune
0101 Halden komm.png
Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest.

Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.

Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anton Solbraa
Foto: Studenterne fra 1887 (1912)

Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst.

Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.   Les mer …

Prospekt av Halden av Jacob Conning fra 1699. Tilhører Norsk Folkemuseum
Foto: Jacob Coning /kilde
Halden ble grunnlagt som kjøpstad i 1665 med navnet Fredrikshald oppkalt etter Fredrik III. Tollstedet Halden – som før 1660 kaltes enten Idd og Marker len eller Halden med Knivsøy og Svinesund eller bare Svinesund – har røtter lengre tilbake: Det ble utskipet trelast fra munningen av Haldenvassdraget og elva Tista i hvert fall siden 1500-tallet. Tollprotokollenes lister over inn- og utførte varer fra og til Halden er bevart fra midten av 1660-årene. Fra disse varelistene kan vi se at det allerede i 1685 ble innført 3,5 tonn tobakk (7466 pund) samt eksotiske varer som kamelhår, kanel og kapers. Dette i tillegg til de sedvanlige korn- og fetevarer fra Danmark. Eksporten gjennom 1700-tallet bestod i hovedsak av ulike trelastprodukter til England, Frankrike og Danmark. Halden hadde også et sukkerraffineri som bidro med sukker til mange norske havner. Aalborg, København og Rørvig i Danmark var av de viktigste oversjøiske handelspunktene til kjøpmennene i Halden på slutten av 1700-tallet.   Les mer …

Charlottes bastion ved Fredrikstad festning.

Barthold Nicolay von Landsberg (født ca 1668 i Holsten, død 18. februar 1740 i Fredrikstad) var generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning 1717-1727 og for Fredrikstad festning 1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel.

Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst Willem Coucheron og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor Jacob de Bruin. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden.   Les mer …

Generalmajor Diderich Hegermann. Maleri av Jacob Munch 1816. I Krigsskolens eie.
Diderich Hegermann (født i Altona i Holstein 6. desember 1763, død i Kristiansand 7. februar 1835) var offiser, eidsvollsmann, statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere proprietær og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for Krigsskolen i Kristiania, og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene 1808 og 1814. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i selvstendighetspartiet, og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder Diderik.   Les mer …

Rokke kirke sett fra sydøst
Foto: Siri Johannessen
(2007)
Rokke kirke ligger på Rokkeraet i Halden kommune i Østfold, omtrent 15 km nord for Halden ved Rokkeveien. Den er soknekirke for Rokke, og var en periode hovedkirke for Rokke prestegjeld. Kirken ble så en privateiet annekskirke til Berg kirke, men er i dag selvstendig og faller under Halden kirkelige fellesråd, Sarpsborg prosti i Borg bispedømme. Den er en romansk stenkirke, bygget på 1100-1200 tallet, og kirken fikk et tilbygg i øst under restaureringen i 1886. Under restaureringen i 1966 fikk kirken et nytt våpenhus, og i 2010 ble kirkens utvendige murpuss fjernet og vedlikeholdt. Den østre delen har omtrent 1 meter tykke murer, mens skipets vegger er circa 1,60m tykke. Den har to sakristier i østpartiet, begge har egne innganger fra øst. Kirkegården ligger rundt kirken, og den ble utvidet mot syd i 1861 og mot vest i 1886. Da kirken ble restaurert og bygget om i 1886 fant man rester etter flere begravelser under kirkegulvet. Vestenfor kirken ligger et gravkapell. Frem til slutten av 1700-årene bodde kirkens kapellan på Rokke gård, i årene 1785-1857 var gården enkesete.   Les mer …

Christian Heinrich Grosch, fotografert 1860–1865.
Foto: Ukjent
Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, i Christiania.Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Halden kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Halden kommune
ingen underkategorier
Idd
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler