Forside:Kristiansund kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Hustadvika • Sunndal • Tingvoll • Gjemnes • Averøy • Kristiansund • Surnadal • Smøla • Aure • Heim • Rindal Om Kristiansund kommune Kristiansund kommune, tidligere Christian(s)sund, og oftest kalt Fosna ellers på Nordmøre i tidligere tider, er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Kristiansund kommune hadde opprinnelig ganske lite areal men ble i 2008 sammenslått med Frei kommune, og fikk etter sammenslåingen et areal på 87 km². Kommunen grenser mot Smøla i nordøst, Aure øst for Talgsjøen, Tingvoll sørøst for Freifjorden, Gjemnes i sør og Averøy vest for Bremsnesfjorden. Selve Kristiansund by ligger på tre øyer med et samlet areal på 22 km². Den begynte sin historie som ladestedet Lille-Fosen, som den 29. juni 1742 fikk status som kjøpstad under navnet Christiansund etter regjerende monark Christian VI. Historisk er byen kjent for produksjon av klippfisk, mens den i dag er mest kjent som administrasjonssted for utvinningen av gass og olje på Haltenbanken.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) Amalie Bothner (1875-1965) var født i Kristiansund og døpt Gjertrud Amalie Øveraas, (men da også moren het Gjertrud, ble det av praktiske grunner bare Amalie.) Hun var gift med Willads Bothner, også han fra Kristiansund, Sammen med hennes far, seilskuteskipper Oluf G. Øveraas, kjøpte de fiskeværet Holmenvær på Senja i 1899. Etter 17 år der flyttet de til Harstad. Før ekteparet reiste fra Kristiansund hadde de fått to barn, Bjørg (f. 1897) og Søren (f. 1899). På Holmenvær fikk de barna Odd (f. 1903), Leif (1905) og Ruth (f. 1912). Søren og Leif skulle ble høyt verdsatte personer i Harstads historie. Familien Bothner er bare ett av mange eksempler på innflyttere til Harstad som har fremhevet seg på en måte som det er verd å huske dem for.   Les mer … Joel Jacob Hirsch Joel Jacob Hirsch (fødd 20. mai 1866 i Łomża; død 3. mars 1943 i Auschwitz), òg kjent som Jacob Hirsch (Jakob Hirsch), var ein litauisk-fødd, norsk-jødisk handelsmann, sjoḥét (slaktar), ḥazzán (kantor) og religionslærar som arbeidde i Det mosaiske trossamfunn, Trondheim og i det jødiske samfunnet i Kristiansund. Han vart drepen av nazistane under andre verdskrigen den 3. mars 1943, 76 år gammal. Joel Jacob Hirsch vart fødd i Łomża i det nordaustlege Polen søndag den 20. mai 1866 åt foreldra Sara Scheina og Leib Hirsch (d. 1902). Han gifta seg med Frida Dublinsky (f. 16. juni 1868 i Szczucin (Stutzin) i Gubernia łomżyńska i Polen). Han kom til Norge via Lund i Sverige i 1891, da han fikk fast stilling som religionslærar for trondheimsjødane. Arbeidet vart ikkje til å livnære ein familie på, så etter eit par år sa han opp stillinga og gikk over til handel. Resten av familien kom så etter til Trondhjem i 1894.   Les mer … Nils Bakke ca. 1915-1920. Foto: Eliseus Birkeland, Molde. Eier: Ragnhild Schlüters fotosamling. Repro v/ Nils Torske, Levanger Museum. Nils Bakke (fødd 10. januar 1887, død 11. august 1969) var ein felespelar av romanifolket og ein av dei viktigaste tradisjonsberarane av folkemusikken på Nordmøre kring midten av 1900-talet. Nils Gulbrand Forselius Fredriksen Bakke vart fødd på Oppdal i Sør-Trøndelag den 10. januar 1887 av Anne Kathrine Gulbrandsdatter (Rosenberg) (Nordli 1847- Lesja 1906) og Kristian Fredrik Benjaminsen Forselius (Elverum 1859-Kristiansund 1935). Nils var god ven med Erik Almhjell og Magnhild Havdal Almhjell og spela mykje saman med Erik og med Hallvard Ørsal. Utanom musikken arbeidde Nils Bakke blant anna på Løkken verk og ved Gideon Motorfabrikk i Molde. I sine seinare år budde Nils på Innlandet i Kristiansund. Nils Bakke døydde der den 11. august 1969.   Les mer … Hermann Fischer. Herman(n) Fischer (født 1. januar 1893 i Litauen, død 2. januar 1943 i Auschwitz) var ein forretningsmann, cellist, målmann og sjakkspelar i Kristiansund. Han tok over forretninga Beklædningsmagasinet Fix etter faren i 1914 og dreiv ho med eit kortare avbrott fram til tidleg i 1940-åra. Han var cellist i Kristiansund Symfoniorkester og leiar av orkesteret. Hermann Fischer vart fødd den 1. januar 1893 i Leckava (jiddisch Latskeve) i Litauen som den eldste av åtte born av foreldra Dina f. Bekker (f. 1872 i Leckava; d. 1943 i Auschwitz) og Abraham Fischer (1867–1942). Han vaks opp hovudsakleg i Trondheim, der familien hadde busett seg midt i 1890-åra — den første tida i Nedre Møllenberg gade 36B (Folket. 1900), og seinare i Krambodgate 15 (Folket. 1910) og Innherredsvn. 27. Hermann gikk på 7-årig folkeskule ved Bispehaugens folkeskole i Trondheim, og deretter utdanna han seg ved K. Solbergs handelsskole. Han må nok òg ha fått god opplæring i cello som vi ser av rolla hans i Kristiansund Symfoniorkester, men vi veit ikkje enno kven læraren hans var. Han gifta seg med Gusta Berman i Trondheim den 19. september 1915.   Les mer … Peder Rensvik ved orgelet i Nordlandet kirke. Foto:  Olve Utne, november 2009. Kantor Peder Rensvik (1937–2023) var organist og dirigent fra Rensvik på Freiøya i Kristiansund kommune på Nordmøre. Han var fast dirigent for Kristiansund symfoniorkester fra 1969 til 1995. Peder Rensvik var initiativtaker og festivalsjef for Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival.   Les mer … Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer …		Se også Bibliografi: Kristiansund kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kristiansund kommune Kristiansund kommune Bremsnes ingen underkategorier Frei ingen underkategorier Gomalandet ingen underkategorier Grip ingen underkategorier Innlandet (Kristiansund) ingen underkategorier Kirklandet Mellemværftet Kristiansunds Totalavholdslag ingen underkategorier Mellemværftet ingen underkategorier Nordlandet ingen underkategorier   Andre artikler Markus Elias Schmedling Vågen rundt (kulturminneløype) Edvard Gerhard Edvardsen (1919–1940) Nils Bakke (1887–1969) Wirumbrygga Heinsagata (Kristiansund) Sørsundbrua Moloen i Sørsundet Kristiansund baptistmenighet Kristiansund rådhus Jonas Rein Sørvig John Moses d.y. Reidulf Kiel Claus Monge Olaf Konstantin Engvig Jakob Peerson Bae Kristian Ludvig Schmedling Fotograf Engvig A/S Ken Alvin Jenssen Johan Osvald Engvig Tordis Maurstad Lars Anderson (1847–1909) Ole Egge Johan Wangberg Kristiansunds kommunevåpen Anders Edvard Waagsbøe Hjørdis Hauge (1893–1982) Axel Steen (1915–1944) Wollert Krohn-Hansen Grethe Bøe (f. 1971)