Forside:Sunnmøre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VanylvenSandeHerøyUlsteinHareidVoldaØrstaStrandaFjordSykkylvenSulaGiskeHaramÅlesund
TIDLIGERE KOMMUNE: Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog • (Hornindal)

Om Sunnmøre
Kart over Sunnmøre, med Nordre og Søre Sunnmøre markert.

Sunnmøre er den delen av Møre og Romsdal fylke som ligger lengst sørvest. Tidligere var dette Søndmørs fogderi. Sammen med de to landskapene og tidligere fogderiene Romsdal og Nordmøre danner Sunnmøre fylket Møre og Romsdal. Landskapets natur domineres av mange øyer, Sunnmørsalpane og lange og trange fjorder (blant annet Geirangerfjorden som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Knut Kirkhorn. Illustrasjon frå Verdens Gang, 1885.
Knut Rasmusson Kirkhorn (fødd 31. mai 1830 i Hornindal, død 3. mars 1885 på Tynset) frå Hornindal i Sogn og Fjordane var lærar, kyrkjesongar, gardbrukar og politikar for Venstre. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste ordføraren i Hornindal. Han var son av Rasmus Olsson og Olave Olsdotter Kirkhorn. Faren var gardbrukar og kyrkjesongar, og Knut Kirkhorn vart sjølv seminarist frå Stord i 1850. Deretter var han huslærar hos soknepresten Nils Nilssen DahlEid i Nordfjord, Walter Scott Dahl var då ein av elevane hans. Han var lærar og kyrkjesongar etter faren i heimbygda Hornindal frå 1852.   Les mer …

Gardssag i Høydalen 2009
Foto: Magnar Høydal
Gardssagene i Høydalen. Etter at Høydalen i Volda kommune fekk eige elektrisitetsverk i 1917, var det mange som bygde seg ei gardssag. Det var og er fleire bygningar på ein gard og det trengst stadig vekk eit bord eller ein plankebit. Slik kommunikasjonane var før var det ikkje så enkelt å gå på trelastforretninga som i dag, den økonomiske situasjon var og vanskelegare. Før det var tilgong på elektrisk kraft vart sagene drivne med vasshjul, det var oppgangssager. Nedst i storelva (Høydalselva) står murane etter oppgangssaga som var i bygda.   Les mer …

Storebrua var bygd i 1931, og dette bildet er frå ein gong på 1930-talet. Til høgre ser me ysteriet som var bygd mellom 1925 og 1930.

Bruer i Høydalen er ein oversikt over bruene i Høydalen, Volda kommune.

I alle dalfører er det oftast ei elv som deler dalføret. Er der og ei bygd med busetnad på båe sider av elva så skaper elva eit hinder for samkvemet mellom bygdefolket. Bruene vart bygde på ymse vis alt etter forholda på staden og kva krav som skulle stettast. I mange høve kunne brua vere ei steinhelle over eit pass med fjell på kvar side eller på oppmura brukar. Var det lenger spenn, vart brua gjerne bygt av tre. Kvelvingsbru er her ikkje merke etter i Høydalen.   Les mer …

Ecco-stolen til Møre Designteam (1970).
SapDesign er ei møbeldesignbedrift som vart etablert i 1989 av designaren Svein Asbjørnsen i Sykkylven. Svein Asbjørnsen er son til Asbjørn Asbjørnsen, som i åra 1943 til 1960 dreiv møbeltapetserarverkstad i Knutgarden på Aure. Svein fekk tidleg interesse for møbelproduksjon og formgjeving, og etter fagutdanning i møbel på Borgund Yrkesskule gjennomførte han møbeldesignutdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. I sommarferiane arbeidde han ved designkontoret til Ingmar Relling i Sykkylven. I 1969 var han blant dei første som fekk bransjeforeininga sitt stipend for unge, lovande designarar. Med på samme ordninga var Svein Leirdal.   Les mer …

Hovedhuset på Herøy gard slik det ser ut i dag.
Foto: thumb
(2009)

Herøy gard ligger på Herøya i Herøy kommuneSunnmøre. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn.

På det høyeste platået på øya ble Herøy kirke bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte Trondheim Domkapitel. Herøy gard var prestegarden som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne garder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området.   Les mer …

«Hilsen fra det nye Aalesund». Postkort datert 7. september 1905, i Nasjonalbibliotekets eie.

Bybrannen i Ålesund fant sted natt til lørdag 23. januar 1904. Brannen brøt ut ca. klokken 2 om natten og det blåste storm fra vest. Brannen startet på Aspøy i lokalene til Aalesund Preserving Co. som lå på tomta til dagens Nedre Strandgate 39.

Til tross for stor innsats for å slukke brannen, viste dette seg umulig i den sterke vinden. Brannen spredte seg raskt til hele byen og mesteparten av byens trehusbebyggelse brant ned. Bare ett hus stod igjen. Brannen stoppet rett vest for dagens Brusdalshagen og gikk i hvert fall så langt som til dagens Borgundvegen 39. Det siste, og det østligste huset som brant var på tomta til dagens Borgundvegen 37. Samlet gikk nær 850 hus med i brannen, men det var bare ett dødsfall som følge av denne. Over 10 000 ble hjemløse.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sunnmøre
 
Andre artiklar