Forside:Kviteseid kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje

Om Kviteseid kommune
0829 Kviteseid komm.png
Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er ein kommune i Telemark. Han grensar i nordvest til Seljord, i aust mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høgaste punktet er Sveinsheia (1141 moh.). Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vasskraft. Kviteseid omkransar Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknytta Telemarkskanalen (Bandak-Nordsjøkanalen) med slusesamband heilt ned til Skien.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Knut Olavsson Loupedalen (født 17. juni 1844 i Brunkeberg, død 22. april 1923) tok lærerutdannelse ved Kviteseid Seminar og var lærer og gårdbruker i Kviteseid i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i Morgedal. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.   Les mer …

Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark.
Nils Olavson Langedal, eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rulleteig i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark.

Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde omkring år 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på hestemelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen», som han løftet i «klypa», det vil si neven.

Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:

Sitat Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust. Sitat
Jørund Telnes (1845-1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket.   Les mer …

«Gamlebanken»

Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek.

Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.

Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden.   Les mer …

Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.
Kulturminnevegen i Kviteseid er den gamle ferdselsveien mellom Sundbygdi og Brunkeberg i Telemark. Den ble kåret til Kviteseid kommune sitt kulturminne i kulturminneåret 1997. Kulturminnevegen er med i prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i Morgedal og Brunkeberg og Kviteseid står for. Veien starter i Kyrkjebøbyen og går nordover nedenfor Hamaren der Kviteseid kirke står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907–08. Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus, og i en periode huset Kviteseid Seminar, til det ble lagt ned i 1889. Her er det reist minnestein over det første rasefesjået for Telemarksfeet. Tett ved ungdomshuset Sundvang kan en se spor etter en gammel gravhaug (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra romertiden, med en liten gravhaug fra vikingtiden oppå.   Les mer …

Dårelaupet er en smal renne i fjellet ved Fjågesundstraumen. Det fortelles at en mann som var dømt fra livet skulle bli fri dersom han kunne komme seg fram og tilbake over renna. Den dagen mannen skulle gå Dårelaup samlet det seg mange tilskuere, deriblant mange jenter. Mannen gikk frem og tilbake og var dermed fri. Men da han fikk se alle jentene sa han: «Ja, no vil eg gange ein gong for dei unge vene drosir, au.» (dros = jente.) Men denne gangen gikk han utfor fjellet og slo seg ihjel.   Les mer …

Kviteseidbyen 2008.
Foto: Arnfinn Kjelland
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Senteret har hatt dette navnet siden slutten av 1800-tallet, da bygdesenteret grodde fram etter en større brann i 1911, og det bymessige preget ble forsterket. De nye byggene ble satt opp tett i tett rundt brygga. Det var den store båttrafikken på Telemarkskanalen som førte til at Kviteseidbyen vokste fram som den gjorde. Kviteseid ligger sentralt i Vest-Telemark, og fra anløpet ved Kviteseid Brygge gikk mye av trafikken av folk og varer til og fra bygdene rundt Kviteseid.   Les mer …
 
Sjå óg


 
Eksterne ressursar
Forside:Kviteseid kommune/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Kviteseid kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest