Gunnar Utsond i 1913 Foto: Fotograf: L. Szacinski (firmaet) / Oslo Museum
Gunnar Utsond (fødd på Nordgarden i Lundevallgrendi, Kviteseid 31. august 1864, død på Neset i Sundkilen i Kviteseid 27. januar 1950) var ein bilethoggar frå Kviteseid i Telemark.
Foreldra til Gunnar Utsond var byggmeister og gardbrukar Olaus Svenkesen (1829–1899) og Hæge Nordbø (1836–1874). Han vart gift med Gunhild Øyan (født 17.3.1885, død 23.3.1972) 8. september 1903 i Kviteseid. Ho var dotter av Kjetil Øyan (1848–1905) og Kari Blikom (1845–1930).
Utsond vokste opp i Kviteseid og byrja tidleg med treskjering. Då han var 17 år reiste han til Kristiania, der han kom inn på Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun. Samstundes utdanna han seg til tannlege og praktiserte ei kort tid i Larvik og Kviteseid. 1889 bestemte han seg for å satse på kunsten og reiste til København, der han vart elev av Stephan Sinding. Les mer …
Skredvatn. Skafså i bakgrunnen, Hauggrend i framgrunnen.
Skredvatn, også Skredevatn, ligg i nordre del av Fyresdal, 340 meter over havet. Vasskilet er syd for vatnet ved Skarkerud. Bekkar og elvar syd for dette renn via Fyresvatn vidare i Nidelva, medan vatnet frå Skredvatn via Foldsæelva kjem ned i Vråvatn og vidare i Nisser for så å møte vatnet frå Fyresvatn i Nidelva, som er ein del av Arendalsvassdraget. Skredvatn får sitt vatn frå liene og vatna omkring, men mest frå elvar og vatn i Tokke.
På austsida av vatnet ligg Hauggrend, ei solrik og vestvendt grend med frå gamalt av ein allsidig busetnad. Her ligg mellom anna garden Foldsæ, ein nedlagd landbruksskule. Det gamle namnet på vatnet er Foldsæ, det tyder det breie vatnet, vatnet som faldar seg ut. Etter segna kom folk i folkevandringstida frå syd opp til vatnet Fyrir, vatnet som ligg framom ein, i vegen for ein. På Skredvatn har det i uminnelege tider vore tømmerfløyting, og ved utløpet er det bygd ein større dam. Mykje tømmer kom ned i Skredvatn via elva som kjem frå Skafså, no ein del av Tokke kommune, og mykje tømmer kom og frå skogane på austsida mot Vrådal. Dette vart lagt opp i ruller på tømmerkast ved vatnet. Når så fløytinga skulle ta til, vart det kasta på vatnet og fløyta bort til dammen ved utløpet. Les mer …
Avduking av minnestøtte (1946) over dikterpresten Jens Zetlitz ved Kviteseid gamle kyrkje.
Jens Zetlitz (født 26. januar 1761, død 14. januar 1821) var opplysningsmann, dikter og prest i Kviteseid. Dikterpresten er i dag mest kjent for sine sine selskaps- og drikkeviser. Han blir husket for diktet «Mine Længsler» (Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være), som priser livets enkle gleder.
Zetlitz ble født i Stavanger. Foreldrene var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Han ble gift 1) med Maren Elisabeth («Elisa») Bull (11.9.1761–20.1.1801), datter av prost Jens Bull (1718–1804) og Axeliane Christine Smith (1737–62); 2) med Christiane Sophie Fasting von Krogh (9.2.1780–11.2.1867), datter av oberst, seinere generalmajor Søren de Fine von Krogh (1724–95) og Catharina Nicolava Frørup (1741–1803). Les mer …
Minnebok fra Kviteseid Seminar Kviteseid Seminar var den første offentlige lærerskolen i landet. Seminaret startet undervisningen i 1819 og var i drift fram til 1889. Det hadde sin spede opprinnelse i at det var en rekke tiltak som ble satt i gang for å utdanne lærere i Kviteseid fra 1750 og utover. Alle disse var egentlig kortere kurs og organisert av privatpersoner. Kviteseid Seminar var det første som ble satt i gang i følge vedtak av sentrale styresmakter. På folkemunne ble skolen kalt for Kosa-skulen etter stedet der den først lå. Selv om initiativet og finansieringen var ordnet lokalt, må en likevel regne seminaret for landets første offentlige lærerskole. Les mer …
Dårelaupet er en smal renne i fjellet ved Fjågesundstraumen i Kviteseid kommune. Det fortelles at en mann som var dømt fra livet skulle bli fri dersom han kunne komme seg fram og tilbake over renna. Den dagen mannen skulle gå Dårelaup samlet det seg mange tilskuere, deriblant mange jenter. Mannen gikk frem og tilbake og var dermed fri. Men da han fikk se alle jentene sa han: «Ja, no vil eg gange ein gong for dei unge vene drosir, au.» (dros = jente.) Men denne gangen gikk han utfor fjellet og slo seg ihjel. Les mer …
|