 Fengselsbygningen rundt 1950, da Stav Pleiehjem holdt til her. Foto: Akershusbasen. markante murbygning har helt siden 1863 vært et landemerke på Stavtoppen i Strømmen. Fengselet var bygd på prinsippet om ensom avsoning av de innsatte, og cellevinduene var plassert høyt oppe på veggen for at fangene ikke skulle kunne se ut. Opprinnelig var det utstyrt med 35 enkeltceller og seks fellesceller pluss en straffearrestcelle, rettslokale og leilighet til vaktmester. Maten til de innsatte var svært enkel og ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren. Det hører med til historien at den nest siste dødsdømte fangen på 1800-tallet i Norge var plassert her før han ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1904. Fra 1924 ble bygningen igjen tatt i bruk, da som Stav Pleiehjem. Pleiehjemmet ble nedlagt i 1975 etter rundt femti års drift. I 1979 ble eiendommen solgt og omgjort til hotell. Les mer …
 Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb ble stiftet i Lillestrøm 22. januar 1916, og allerede i 1919 hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under første verdenskrig. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på Romerike, og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i Finland, og Erling Stranden som ble norgesmester i 1969 i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.
Bakkene rundt Strømmen lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra Nordre Skjetten i 1864 i bakkene ned mot Nitelva med Trond Ryen som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved Stav distriktsfengsel i 1870. Les mer …
 Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931. Foto: Nasjonalbiblioteket. (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893. Les mer …
 Gjellerås skole på Skjetten 2011. i Skedsmo ble oppført i 1867, og den ble innviet 7. november dette året av prost Frederik Ingier som var en drivkraft bak skolebyggingen i kommunen. I 1860 ble Gjellerås egen skolekrets, og den omfattet alle gårdene på vestsida av Nitelva. På et kretsmøte ble det foreslått å ta opp lån for å bygge skolehus og uthus, og en komité mottok lånet og sto for byggingen. Mellom 1861 og 1867 foregikk undervisningen i leide lokaler på Valstadsletta. Kommunen overtok skolen og uthusene for 621 spesidaler, dvs. omkring 2500 kroner. I 1896 ble skolen påbygd med en etasje der det ble innredet to klasserom. Les mer …
 Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune. . Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra. Les mer …
 Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925. Foto: Akershusbasen. ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og satt i rutetrafikk på Øyeren 19. september det samme året. Det var Norsk Hovedjernbane (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom Dampskipskanalen i Lillestrøm i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med togtrafikken i Lillestrøm og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til Christiania Spigerverk der den endte sine dager som spiker. Les mer …
 Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet. Foto: 1860 (fra Jernbanemuseet)
Sagmesterboligen Taarnet har gjennom århundrer hatt en sentral plass i Gisledal i Skedsmo, både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester Wilhelm Taarnet (1806-1874) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til Christiania. Les mer …
 Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga. Ekelund Dampsag på Lillestrøm stod ferdig i 1860, og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte Vestre Sørum gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at sagbruksprivilegiene var opphevet 1. januar 1860. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, Engebret Tandberg, som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på Nitelva og fraktet fra Fetsund Lenser, og det ble lagt sidespor fra bruket til Lillestrøm stasjon for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.
Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av Måsan lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861. Les mer …
Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm. Det ble bygd på slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på Lurketangen som var en av husmannsplassene på Måsan. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Vestre Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.
I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hågen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire. Huset ble solgt omkring 1906. Bortsett fra en snekker bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1992.
I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset ble løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover på Nesa. Familien flyttet inn i huset der det strandet, og Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum. Les mer …
| 
_05.01._1915.jpg)
