 Skjettenbyen sett fra øst 1975. Nordbyveien nærmest, E6 i bakgrunnen. Foto: Akershusmuseet. er et tettsted i Lillestrøm kommune med rundt 10 000 innbyggere.
Innenfor tidligere Skedsmo kommune grenser Skjetten mot Strømmen, Lillestrøm og Skedsmokorset. Tilgrensende nabokommuner er Lørenskog, Nittedal og Oslo.
Europavei 6 går gjennom utkanten av Skjetten, forbi industriområdet Hvam, hvor også Olavsgaard hotell ligger. Skjetten Sportsklubb er den lokale idrettsorganisasjonen, som driver med fotball, basketball, håndball, ishockey, svømming og volleyball. Fotball spilles på kunstgressbanen i Skjettenbyen der også kjøpesenteret Skjettensenteret og Gjellerås skole ligger. Andre lokale organisasjoner er Skjetten jente- og guttekorps, rideskole, speider. Les mer …
 Svein Fjeldvang sikret klubben en bronseplass i NM 1946. ble stiftet 10. juni 1930. Styrets første jobb var å skaffe klubben bane. Sverre Damhaug stilte seg svært velvillig, og klubben opprettet en leiekontrakt for areal til en bane på hans eiendom i Strømsveien 69, omtrent i dagens trasé for Støperiveien. Det ble imidlertid snart for lite med bare én bane, og i 1933 startet arbeidet med å skaffe nytt baneanlegg. Året etter ble det undertegnet en kontrakt med Skedsmo kommune om to baner i Skolegata 17-21. Etter stor dugnadsinnsats fra medlemmene var begge banene ferdig allerede i 1935. Les mer …
 Strømmensagas vestvegg. (2010) er bygd for å tjene som et minne og levende museum om en fantastiske epoke: få steder i landet har det foregått saging i et slikt omfang på et begrenset område som ved Sagelva i Strømmen. Over en strekning på en drøy kilometer fantes hele 30 sager i samtidig drift – i tillegg ga elva kraft til fem møller. Vi regner at sagperioden varte fra 1520 til 1860, selv om Skjærvasaga ved elveoset holdt på helt til 1927. Tanken om å få til en historisk sag ved Sagelva grodde fram over tid. Lokalhistoriker Alf Stefferud fremkastet ideen rundt 1990. Også i Skedsmo kommune begynte man etter hvert å snakke om planer for Sagelva, men først i 2002 ble planen for Sagelva Miljø- og Historiepark vedtatt. Samme år ble Sagelvas Venner ble stiftet. Les mer …
 Luftfoto av Kjeller og gården Brøter med havaristedet (innringet). Foto: Hans Gustav Hansen Aanrud. skjedde om kvelden 1. mai 1917. Arne Køltzow hadde gått opp fra flyplassen på Kjeller ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården Brøter. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep. Les mer …
 Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune. . Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra. Les mer …
 Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger. Foto: Skedsmo historielags samlinger. Sandtakene på Berger i Skedsmo har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i Oslo, eller Kristiania som byen het da sandleveringen startet.
Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til Johan Kjus Enger og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte Enger i Leirsund, og anlagt en smalsporet jernbane ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på normalsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning. Les mer …
 Gustav Adolf Devold. Eier av Lillestrøm Væveri. Foto: Akershusbasen. ble grunnlagt i 1884 av Niels Devold. Han fikk ikke veveriet til å lønne seg fordi han drev med umoderne maskiner, og produserte varer som var i ferd med å gå ut. I 1887 overlot han bedriften til broren Gustav Adolf Devold. Les mer …
 Lillestrøm Tekniske Aftenskole leide lokaler ved Volla skole fra 1922 til 1962. Foto: Akershusbasen. ble vedtatt opprettet i 1910. Grunnen til at herredsstyret i Lillestrøm gikk inn for å etablere den, var at det fantes et stort behov for fagarbeidere i industrien. Skolen var treårig, den ble satt i gang 2. oktober 1911 og kommuneingeniøren ble forpliktet til å være skolens bestyrer og hovedlærer. Dessuten hadde skolen et forstanderskap på fem medlemmer. I 1954 ble det knyttet et rådgivende yrkesutvalg til skolen med representanter fra ulike yrkesgrupper. I 1962 ble skolen slått sammen med Romerike Yrkesskole. De første åra holdt skolen til i ledige lokaler ved Lillestrøm kommunale pleie- og gamlehjem, men da Volla skole sto ferdig i 1922, flyttet aftenskolen dit.
Elevene måtte ha fylt 14 år for å komme inn, og i tillegg til tekniske fag fikk de undervisning i regning og matematikk, bokføring, norsk og tysk. Skolen begynte med 38 elever, men bare 14 tok eksamen etter tre år. At ingen flere fullførte, kom av at det ble for krevende for mange å gå der hver kveld etter arbeidstid. Les mer …
 Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer … | 
