 Presten Ole Kristian Grimnes (1849–1932). Foto: Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Ole Kristian Grimnes (født 24. desember 1849 i Vestre Moland, død i februar 1932 i Sarpsborg) var prest i Ålesund, Bergen og Skedsmo. Grimnes vokste opp i Vestre Moland i nåværende Lillesand kommune, som sønn av gardbruker Øven Aanensen Grimnes og Thrine Andersdatter f. Udjus. Han var en yngre bror av landbruksingeniøren Aanon Grimnes (f. 1846).
Ole Kristian Grimnes ble i 1878 gift med Karen Berg (1858-1919), datter av overtollbetjent Christian Fredrik Berg i Tromsø. Karen og Ole Kristian Berg fikk hele 12 barn, hvorav ni vokste opp. Yngstesønnen Finn Hall Grimnes (1901-89) var far til historikeren Ole Kristian Grimnes (født 1937), oppkalt etter farfaren. Les mer …
Skedsmokvinner i lokalhistorien er en del av lokalhistoriewikiens delprosjekt Kvinner i lokalhistoria. I innledningen til delprosjektet heter det: «I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Dette samsvarer med forholdene i Skedsmo. Les mer …
 Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb ble stiftet i Lillestrøm 22. januar 1916, og allerede i 1919 hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under første verdenskrig. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på Romerike, og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i Finland, og Erling Stranden som ble norgesmester i 1969 i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.
Bakkene rundt Strømmen lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra Nordre Skjetten i 1864 i bakkene ned mot Nitelva med Trond Ryen som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved Stav distriktsfengsel i 1870. Les mer …
 Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Merk saghusene mellom brusøylene. Dette er ett av få kjente foto som viser noe av den eldre sagbebyggelsen. Foto 1870 fra Jernbanemuseet. Sagelvas oppgangssager hører med til Norges tidligste industrihistorie, og den startet lenge før det egentlige industrielle gjennombruddet kom. Møllene var også viktige, men de var langt færre, og hadde dessuten en mer lokal rolle.
Det vi vet om sagene i eldre tid, stammer gjerne fra takster, manntallslister og folketellingen i 1801. Disse opptegnelsene gir med ujevne intervaller summariske oversikter over eierforholdene, men gir lite opplysninger om hver enkelt sag. En sammenstilling av slike opptegnelser er tatt inn i Sagene skiftet eiere.
Sagelva lå naturlig til rette for utnyttelse fordi fallet var konsentrert over en kort strekning fra Strømmen til Nitelva, byggegrunnen var god og vannføringen var tilstrekkelig stor over lengre perioder vår og høst. Det var dessuten en stor fordel med nærhet til hovedstaden og havnen. Les mer …
 Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket. Foto: Gammelt kart.  Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer. Foto: Gammelt kart.
Over Sagelva gjennom Strømmen, Skedsmo kommune, har det gjennom tidene gått mange bruer. Sagelva har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra Lørenskog grense til Nitelva har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: Les mer …
 Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent. (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.
Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med
Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen. Les mer …
 Norges første bil så dagens lys på Vestby i Strømmen. Konstruktøren var Hans Torgersen. Her har tegneren Trygve Krogsæter gjenskapt kjøreturen fra Strømmen til Kristiania slik den var omtalt i Aftenposten 24. oktober 1895. I 1895 konstruerte Hans Torgersen Vestby fra Vestby i Strømmen det som ikke bare var Norges første bil, men den må også ha vært den første eller andre bilen med forbrenningsmotor som i det hele tatt er konstruert i Norden. Av sitatet nedenfor fremgår at kjøretøyet tilbakela strekningen fra Strømmen til Kristiania for egen maskin og var drevet av en petroleumsmotor, antagelig bensin. Turen må ha foregått på det som i dag heter Gamle Strømsvei, for Strømsveien slik den ligger i dag, ble bygd i årene etter 1910.
Hans Torgersen Vestby var født i 1862 – ett år før Henry Ford – på gården Vestby Øvre i Strømmen. Han overtok etter hvert gården, men var betydelig mer interessert i teknikk enn i jordbruk. Men en viss interesse for jordbruk hadde han så lenge dette kunne kombineres med teknikk. Han konstruerte flere traktorer og systemer for pløying med maskinkraft i form av stasjonær motor eller dampmaskin og wiretrekk. Les mer …
 Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder. Foto: Haavelmo I 1929. Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker, stortingsmann og Skedsmos første ordfører.
Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. I november 1815 døpte de datteren Berte- Maria samme sted. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818, der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837. Les mer …
 Solberg gård med hage. Ukjent år. Foto: MiA hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i Akershus Amt i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at Akershus Landbruksselskap tok opp hagebrukssaka i 1830. Les mer …
 Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger. Foto: Skedsmo historielags samlinger. Sandtakene på Berger i Skedsmo har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i Oslo, eller Kristiania som byen het da sandleveringen startet.
Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til Johan Kjus Enger og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte Enger i Leirsund, og anlagt en smalsporet jernbane ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på normalsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning. Les mer …
 Trevarelokalet Strømmen 1933 Trevar’n ble oppført i 1895 som et velferdsbygg for arbeiderne ved den da 11 år gamle Strømmen Trævarefabrik, kalt Arbeiderlokalet. Allerede fra starten ble det brukt som spiselokale innenfor arbeidstiden og fest- og forsamlingslokale utenom arbeidstiden. Samtidig ble det benyttet som demonstrasjonshus for fabrikkens kunder. Fra 1921 til 1931 hadde Strømmen Sparebank sitt første ekspedisjonslokale her. Les mer … | 
