Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre. Foto: Ukjent (18905).
Thomas Tanemsmo ( 1849- 1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878. Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894. Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. Les mer …
Waisenhuset i Trondheim Foto: Jensens (2007)
Waisenhuset i Trondheim, opprinnelig Det Trondhjemske Waisenhus, er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av Barnehuset og Blåskolen. Økonomien ble styrket da Thomas Albertsen Angell, som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra Thomas Angells Stiftelser. På Blåskolens tidligere tomt like ved Nidarosdomens vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av Heinrich Kühnemann. Les mer …
SS «Nevada», modell, babord side
Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
Knudtzonsalen Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs
Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet. Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av Svend Mosling og trykt i Trondheim 1871. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I 1869 overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. Les mer …
Peder Christensen Tønder. Portrett på Dønnes, som Tønder eide. Ukjent maler Foto: Helgeland museum/Rana museum
Peder Christoffersen Tønder (født 8. september 1641, død 1. juni 1694) var kommissær i Trondheim fra 1670. Han ble bestallet som viselagmann 4. juni 1675 fordi lagmann Peder Carstensen Dreyer hadde så mange verv i tilegg til lagmannsembetet at han hadde bruk for en stedfortreder. Peder Tønder ble toller i Trondheim i 1677. Han bodde i en staselig gård med have i Kongens gate kalt Kommisariegården. I 1677 ble han amtmann over Nordlandene. Peder Tønder flyttet til Dønnes og bodde på hovedgården Dønnes gård. Han ble gift med Folchen Fremmersdatter som døde ca 1684 på Dønnesgodset. Hun var gift tre ganger og alle hennes ektefeller var forpaktere for Dønnesgodset. Peder var barnløs og kjøpte godset og testamenterte det til sine brorsønner.
Tønder var sønn av fogd på Nordmøre, Christoffer Tønder. Peder Tønders søster Susanne Christophersdatter var gift 1. 1655 m. lagmann Anders Madsen i Stavanger og 2. 1664 m. Eiler Caspersen Schøller, bror av viselagmann Christoffer Caspersen Schøller . Les mer …
30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte).
Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik). Les mer …
|