Om Bergen kommune
|
Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
Smakebiter fra artikler
|
«Dyvekes hus», Konows gate 7B i Oslo, blir i folketradisjonen knytta til Dyveke Sigbritsdatter. Muligens kan kjernen i huset være langt eldre enn resten av bygningen, men mer sannsynlig er det at hennes hus lå omtrent på dette stedet. Huset er revet.
Dyveke Sigbritsdatter (født ca. 1490, død 1517), også kalt Dyveke Willoms og Dyveke Villessoon, var en kvinne fra Bergen som ble Christian IIs elskerinne eller frille.
Dyveke var datter av Sigbrit Willoms, som opprinnelig var fra Amsterdam. På et ball i Bergen i 1509 traff hun Christian, som da var hertug, tronarving og visekonge i Norge. Allerede samme kveld skal de ha innledet et forhold. Christian bygde et hus til henne under Ekebergskråningen i Oslo. Da han flyttet til København fulgte både Dyveke og Sigbrit med.
I 1515 giftet Christian II, som nå var konge av Danmark og Norge, seg med den tretten år gamle Isabella av Burgund. Han avbrøt ikke forholdet til Dyveke, som bodde like ved slottet. Men i 1517 døde Dyveke under mystiske omstendigheter. Kongen anklaget lensherren på Københavns slott, Torben Oxe, for å ha myrdet henne med gift. Det var ikke beviser for dette, og adelen bad om nåde, men Oxe ble halshogget. Etter Dyvekes død styrte kongen uten å ta hensyn til adelen, og Sigbrit ble en av hans viktigste rådgivere. Les mer …
Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera.
I 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen, det var en epidemi som varte i 4-5 måneder.
Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier.
10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset Asylet rammet, så De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold. Les mer …
Julie Mohr (1856-1923 Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket
Julie Georgine Mohr (født Harbitz 24. april 1856 i Bergen, død 24. desember 1923) var datter av malermester Nils Andreas Harbitz og Elisabeth Christine Harbitz. I folketellingen fra 1865 finner vi familien bosatt i rode 13, nr. 31. Julie var eldst av tre døtre. Både hun og søsteren Nicoline ble senere aktive i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble Julie valgt inn i kommunestyret i Bergen. 14. oktober 1874 giftet hun seg med den 20 år eldre handelsgartneren Emil Julius Mohr ( 1835- 1886), og de fikk to barn. Året etter at sønnen var født, døde ektemannen bare 50 år gammel, og Julie ble alene med to små barn. Hun tok over gartneriet etter sin mann og drev det videre. Ved folketellingen i 1891 er hun registrert som gartner med eget handelsgartneri, og i 1900 er hun registrert som «Eier av Handelsgartneri». Ligningsprotokollene viser at inntekten på 1880- og 1890-tallet ikke var veldig høy, mens hun i 1900 hadde større inntekt samtidig som hun hadde opparbeidet seg en viss formue. Les mer …
Kjell Joachimsen, ordfører i Harstad 1987-1991.
Kjell Joachimsen (født 13. mars 1939 i Bergen, død 19. mai 2013 i Harstad) var sokneprest, prost og ordfører i Harstad 1987-1993, gift med Hanne-Kirsti Joachimsen, født 1938.
Som 25-åring tok Joachimsen teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Etter eksamen tjenestegjorde han først som marineprest før han ble kallskapellan i Nidaros og fungerte samtidig som sekretær og kontorsjef for bispedømmrådet.
I 1978 kom han til Harstad og overtok sokneprestembetet her. Samtidig engasjerte han seg i lokalpolitikken for Høyre og ble i sin første periode i kommunestyret valgt til byens ordfører for perioden 1987-1991. Les mer …
|
|
|
Se også
|
|
|
Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
Andre artikler
|
|
|
|