Forside:Salten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Salten Dei ulike regionråda i Nordland. Salten Regionråd, rett nordom midten, er vist i blått. Salten (pitesamisk Salto, lulesamisk Sállto), òg stundom kalla Salta, er eit landskap og ein region i midtre Nordland som grensar mot Helgeland i sør, mot Ofoten i nord og mot Norrbottens län i aust. Nordvest for Salten ligg øygruppa Lofoten på andre sida av det vêrharde havstykket Vestfjorden. Salten, saman med Ofoten, utgjorde tidligare futedømmet Saltens Fogderi. Folk frå Salten blir kalla saltværingar, og den lokale dialekten i området heiter saltværing. Salta (norrønt salpti, salfti) var det tidligare namnet på regionen og kan komme frå namnet på fjordsystemet. Som regionnamn er den gamle nominativ- og akkusativforma Salta, og den gamle dativforma er Salten. Ved oppløysinga av kasussystemet fram mot 1900-talet har den gamle dativforma Salten blitt ståande som den mest bruka forma, og forma Salta har i løpet av 1900-talet stort sett falle ut av bruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Husmannsplassen Kjelvik slik den er bevart som museum og samisk kulturminne. Foto: Olve Utne (2009) Kjelvik var en husmannsplass under Sørfjordmo i Sørfold kommune. Plassen eies av Sørfold Lokalhistorielag, og er et viktig samisk kulturminne. Den drives som en del av Nordlandsmuseet. Plassen ble rydda på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandra mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som hadde beslutta å bli bofaste. Plassen var i drift som småbruk helt til den siste eieren døde i 1967.   Les mer … Hans Misvær. Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984. Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer … Lønsdal stasjon i mars 2010. Foto:  Olve Utne Lønsdal stasjon er ein jarnbanestasjon mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Lønsdal (pitesamisk Luonos el. Luonosvág’ge) i Saltdal kommune i Salten. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Bolna stasjon, Stødi stasjon og Semska stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal. Stasjonen var endestasjon for Nordlandsbanen fram til 1. desember 1955, da banen blei forlenga fram til Røkland.   Les mer … Kystlagets logo. Polden Kystlag Hamarøy ble stiftet stiftet 12. april 2010. Laget har 61 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer … Lege Hanna Mustaparta. Foto: 1940 Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gård på Berg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.   Les mer … Elias Blix Elias Blix (fødd 24. februar 1836 i Gildeskål, død 17. januar 1902 i Kristiania) var forfattar, professor, lærar, målmann og politikar. Han vert særleg hugsa som salmediktar, og som omsetjar av Bibelen til landsmål. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på lærarskole i Tromsø i 1850-åra. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til Kristiania og blei knytt til Aasmund Olavsson Vinje og vekebladet Dølen. Han besøkte Gildeskål sommaren 1866 og bad om løyve til å preike i Gildeskålkyrkja, men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. Blix hadde nettopp tatt teologisk embetseksamen. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål. I 1868 var han med på å stifte «Det norske Samlaget», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.Blix var med på arbeidet med å omsette Bibelen og Luthers litle katekisme til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at salmane hans vart godkjende for bruk i kyrkja. I Norsk Salmebok er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av Ludvig Mathias Lindeman.   Les mer …		Bibliografi: Salten   Kategorier for Salten Salten Beiarn kommune Bodø kommune Fauske kommune Gildeskål kommune Hamarøy kommune Lulesamisk historie og kultur Meløy kommune Pitesamisk historie og kultur Saltdal kommune Steigen kommune Sørfold kommune   Andre artikler Liste over artiklar om Beiarn kommune Savjord stavkirke Beiarn historielag Hans Holst (1794–1878) Bjørnøy fyrstasjon Landegode fyrstasjon Kjerringøy handelssted Per Arne Skjelvik Bodø sorenskriverembete Jansen & Ellingsen Odd Irgens Walter Fygle Skjerstad historielag Tryggve Sørvig Sumaya Jirde Ali D/S Folden Haavald Ilstad (1880–1905) Kornelius Knudsen Hellebust (1869-1952) Sigurd Andreas Rasmussen Olav Julian Pedersen Hamarøy kommune Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) Mannfjord (Hamarøy gnr. 238) Pitesamar Pitesamisk drakttradisjon Rognan vinmonopol Havglimt LM 3181 (Sjark 1950) Rognan Andor Jensen Joachim Irgens (1611–1675)